Sam Eyde og industrialiseringa
Her kan du både lese og gjøre oppgaver om Sam Eyde og industrialiseringa som fikk så stor betydning for Norge i årene etter 1905. Nedenfor finner du dessuten kildeoppgaver om temaet.
|
|
Tekstoppgave 1
Tekstoppgave 2
Tekstoppgave 3
Kildeoppgaver
Nye industristeder vokser fram
Etter 1900 vokste det plutselig fram små byer på den norske landsbygda. På plasser hvor det før knapt nok hadde bodd et eneste menneske ble det nå bygd store fabrikkanlegg. Folk strømmet til for å få arbeid, og i løpet av få år oppstod byer med noen tusen innbyggere.
En mann kan knyttes til flere av de nye industristedene, nemlig Sam Eyde. Han var selve nøkkelpersonen i det vi kaller den andre industrielle revolusjon i Norge. |
Den andre industrielle revolusjon |
Fossefall ble lagt i rør for å kunne skape elektrisk energi til fabrikkene. Bildet viser byggingen av ”rørgaten” til Bøylefoss kraftstasjon som skulle skaffe elektrisitet til fabrikkene på Eydehavn.
|
Under den første industrialiseringen på 1800-tallet var industribedriftene avhengige av kull og dampkraft som energikilde. Dette var ingen fordel i Norge hvor kull måtte kjøpes dyrt fra utlandet. Men etter 1900 gjorde ny teknologi det mulig å utnytte fossefallene i Norge til å lage store mengder elektrisk energi. Dette gav store muligheter, og det var i tiden 1900-1920 Norge virkelig ble et industriland. En rekke fabrikker som trengte enorme mengder elektrisk kraft ble nå etablert i landet. Mange av de nye fabrikkene var smelteverk. Ved hjelp av store elektriske ovner kunne fabrikkene lage metaller som aluminium, jern, nikkel og sink. |
Industriskaperen |
Sam Eyde, ukjent år |
Omkring 1920 var det Sam Eyde og hans ingeniører som hadde bygd ut det meste av den nye industrien i Norge. Det Eyde klarte var unikt. Han var raskt ute med å kjøpe opp store fossefall. Han ble en mester til stadig å finne ideer for hvordan nye bedrifter kunne ta elektrisiteten i bruk, og lage nye produkter. Dessuten klarte Eyde på en briljant måte å overtale utenlandske rikfolk til å satse på sine prosjekter. Sammen men professor Kristian Birkeland utviklet han metoden for å lage kunstig gjødsel. Produktet ble hurtig en verdenssuksess, og la grunnlaget for det store industrikonsernet Norsk Hydro |
Eydehavn |
|
Høytidelig innvielse av Eydehavnsamfunnet 12. juli 1913. Elly Eyde, Sam Eydes andre kone, knuser en champagneflaske og døper med det stedet Eydehavn.
|
Tre nye industristeder en knyttet til Sam Eydes navn. På Rjukan i Telemark bygde Norsk Hydro verdens største kraftverk, og en by med 7-8000 innbyggere tok gradvis form. I Hardanger oppstod industristedet Odda. Men bare et industristed kom til å bære hans navn. Dette var Eydehavn. Sam Eyde anla kraftverk og tok initiativ til å bygge opp to større fabrikker på et område like øst for Arendal. Begge fabrikkene var smelteverk. Den ene skulle produsere aluminium, mens den andre skulle produsere SIKA. Dette er et slipestoff like hardt som diamant. Etter nærmere to år med livlig byggevirksomhet, var det sommeren 1913 høytidelig åpning av det nye industristedet som altså ble døpt Eydehavn.
Flashfilm om innvielsen av Eydehavn
|
|
Industrien lå ikke lenger bare i de store byene. Store fabrikker dukket opp langt ute på den norske landsbygda. Bildet er fra 1913 og viser fabrikkbygninger i Tromøysund øst for Arendal på det nye industristedet Edehavn. |
|
|
| |
Opprettet av
brit
Sist endret
2007-05-10 18:38
