Kongesagaenes betydning for nasjonsbyggingen før og etter 1814
På disse nettsidene hviler utstillingen "Chronica – boka som reddet Norge", som gjorde tjeneste ved KUBEN fra og med høsten 2014. Den var i utgangspunktet ment som et innspill til grunnlovsjubileet, men la også vekt på å ha aktualitet utover selve jubileumsåret. Den ble stående til og med februar 2017.
Snorre, nasjonsbyggingen og Agder
Hovedinnholdet i utstillingen kan oppsummeres som følger: I 1814 sto Norge i en ny situasjon. Landet hadde fått en egen grunnlov og blitt løsrevet fra unionen med Danmark. Og selv om de historiske omstendighetene umiddelbart ledet over i union med Sverige, dannet grunnloven utgangspunkt for en ny type selvstyre. I de følgende tiårene skulle nasjonen bygges, og da kom sagalitteraturen til å spille en viktig rolle. I fortellingene fra en tapt storhetstid kunne man speile samtidens utfordringer. De gamle kongesagaene fra middelalderen, og i særlig grad Snorre, ble viktige for å forme norsk nasjonalfølelse i århundret som fulgte.
Men Snorre hadde på dette tidspunktet vært kjent og lest i Norge i flere hundre år, og på dette feltet hadde Agder spilt en viktig rolle ved Peder Claussøn Friis’ oversettelse fra slutten av 1500-tallet. Hvilken rolle hadde denne boka spilt før omveltningene i 1814? Og hva betydde den siden? Med nasjonsbyggingen på 1800-tallet som utgangspunkt handlet utstillingen om hvordan Snorre og ideen om Norge har opptrådt i ulike konstellasjoner fra middelalderen og opp mot våre dager.
Fortidens annerledeshet
Verkets endrede status over tid har ført til at oppfatninger fra en tidsperiode lett kunne projiseres over på en annen. Eksempelvis leste nasjonsbyggerne på 1800-tallet sine egne ideer inn i kildene fra middelalderen. Billedlig sett kan dette illustreres ved at Christian Krohg portretterte seg selv som Snorre i den store illustrerte utgaven fra slutten av århundret. Og polarhelten Fridtjof Nansen satt modell for Olav Tryggvason.
På samme måte kunne tidens lesere finne uttrykk for egne nasjonale
holdninger i kongesagaene, der nasjonalstaten ble det bærende element.
Men ville Snorre ha kjent seg igjen i dette?
I animasjonen ovenfor iscenesettes en av de episodene som oftest har vært tatt til inntekt for nasjonal identitet i middelalderen, nemlig Olav Tryggvasons tale før slaget ved Svolder. Kongen omtaler motstanderne fra Danmark og Sverige som en gjeng pyser. Fra nordmennene kunne man derimot vente seg hard motstand.
Animasjonen viser en form for patriotisme som manes frem i en konfliktsituasjon. Men det mest påfallende er kanskje at kongen ikke knytter denne patriotismen til ideen om kongedømmet. Det oppfattes ikke som forræderi at en norsk jarl slåss på fiendens side. Tvert imot anerkjennes nordmennene som verdige motstandere.
Snorre ser tilbake på en borgerkrigslignende periode der ulike fraksjoner stadig slåss om makten. Jarlens far ble drept i en grisebinge, og kongen anerkjenner ønsket om hevn. I en tilsvarende situasjon ville kongen ønsket det samme. På 1220-tallet, da Snorre skrev sagaene, var slektstilhørighet og personlige allianser fremdeles langt viktigere enn noen idé om et samlet norsk kongedømme.
Middelalderen er for oss et fremmed landskap. Det skulle ta mange hundre år før ideen om det nasjonale fikk noen betydning i historieskrivningen.
Vår egen tid
Hva betyr kongesagaene i våre dager? Det er et spørsmål det er vanskelig å svare på. Samtiden er uoversiktlig, men vi kan peke på noen momenter. For det første har Norge i større grad blitt del av verden. Og samtidig har verden blitt del av Norge. I en globalisert tidsalder regnes de norrøne sagaene som del av en litterær verdensarv. Og idet sagaene oversettes til stadig nye språk vil også perspektivene endres. Det stilles nye spørsmål til gamle tekster. Det samfunnet Snorre forteller om, ligger uansett så langt tilbake at leseren må oppleve det som en fremmed kultur. I denne tidsreisen trenger ikke nasjonalitet spille noen vesentlig rolle.
Kanskje er det lettere å svare ved å rette søkelyset mot fremtiden, rett og slett fordi det er en forlengelse av vår egen tid. Allerede nå åpner ny teknologi for at sagaene kan leses uten tilgang til de gamle papirbaserte mursteinene. I praksis er det bare fantasien som setter grenser for leserkretsen. Kanskje blir sagaene lest i fjerne galakser om noen hundre år.
Vil du vite mer? Sjekk ut Boka som redda Norge!
Bidragsytere
Utstillingskonsept: Kristoffer Vadum, Kyrre Thorsnes, Stephan Fiedler.
Design og produksjon: Per Harald Bai Stabell og Kjell Olaf Gulbrandsen.
Media Service har stått for animasjonene, basert på tegninger av Kristoffer Vadum og Evy Litovchenco.