09. juli – «Lykkelig til ankers»

Fort Christiansborg 000028136
På dette utsnittet fra Peter Lotharius Oxholms kart over St. Croix, 1799, finner vi tegninger av barneslaver. (Foto: Rigsarkivet, København)  
Christiansted
Utsikt over havnen i Christiansted, St. Croix (ca. 1815). Tegnet av Henrik Gottfred Beenfeldt. (Foto: Rigsarkivet, København)  
Fort Christiansborg 000028136
På dette utsnittet fra Peter Lotharius Oxholms kart over St. Croix, 1799, finner vi tegninger av barneslaver. (Foto: Rigsarkivet, København)  
«Kl. 5 ½ kom vi lykkelig til ankers for S. Croix. Herren være lovet, som haver hiulpen oss hidintil, han være fremdeles ved naade og guddommelige biestand kraftig i wores foretagende, at vi maae ende wores reise lykkelig og vel» Skipsprotokollen s. 147 b

Etter en reise på 78 døgn ankret Fredensborg opp utenfor St. Croix. For mannskapet var gleden stor over å ha kommet frem, men for slavene om bord var skjebnen videre uviss. De aller fleste skulle nå selges videre, mens noen få skulle fortsette med Fredensborg på reisen tilbake til København.

Om morgenen den 9. juli varslet Fredensborg sin ankomst med 7 kanonskudd fra skuta. Rundt klokken 12 noterte skipsassistent Hoffman i protokollen at de så land «som skulde være S. Croix». Det tok rundt 4,5 time før losen ankom skipet fra land, i mellomtiden hadde en kvinneslave og en mannslave sluttet seg til de dødes rekker. De ble begge kastet over bord.

De var bare to av mange slaver som ikke overlevde reisen. I alt var det 24 slaver som døde i løpet av turen fra Afrika til St. Croix. Kapteinen hadde klare instrukser fra Kompaniet om hvordan slavene skulle behandles på en overfart. Slavene skulle mates og luftes, og i lasterommet hvor slavene var lenket og stuet sammen skulle det spyles tre ganger daglig og røykes i rommet med einerbær og eddik. Dette var ikke av humanitære hensyn, men for profittens skyld. Det var jo levende slaver som kunne selges. Men selv med instruksene på plass er det ingen tvil om at slavene levde under elendige forhold. Flere innføringer underveis forteller også om hvordan umedgjørlige slaver ble pisket.  Underveis ble slavene foret mye med «hestebønner», som ellers ble brukt som dyrefor.

Hoffmann avsluttet journalføringen 9. juli med:

«Kongens chalupe kom til os med chefen, saluterede saa fortet med 7 skud og blev betakket med 3, takkede igien med 3. Adskillige fartøyer var hos os om bord for å gratulere os til ankomsten. Blant vores slaver befinder sig endu 5 til 6 hvis liv lidet haab er. Kl. 6 ging capteinen, S. Reimers og jeg i land. Vi traff herr agent Thalbizer i ønskelig velgaaende og erholdte af ham efterretning at vi paa tilkommende tirsdag skulde begynde at losse. Frederich Kruse blev frisk i dag. Peder Madsen syg. Af slaverne 10 mand, 5 quinde og 2 drengeslaver». Skipsprotokollen 147b, 148a

Carl Heinrich Thalbizer var ansatt som agent av Kompaniet for å ta seg av forretningene på St. Croix på deres vegne, og bodde i Kompaniets gård som lå like ved havnen.

Fredensborg lå nå oppankret på reden ved byen Christiansted, godt beskyttet av fortet Christiansvern. Nyheten om ankomsten av et nytt slaveskip spredte seg raskt på øya. Det var alltid stor etterspørsel etter friske slaver siden dødeligheten blant plantasjeslavene var høy. Nå skulle slavene klargjøres for salg, noe som innebar at matrasjonene ble økt med tilskudd av mer fett i maten. I tillegg skulle slavene trene seg opp igjen med fysisk aktivitet. Huden ble daglig smurt inn med palmeolje, og de fikk vaske seg daglig. Sårene på huden som vitnet om gnagende lenker forsvant gradvis.

De slavene som ikke var friske, ville bli tatt med til land for å dø eller selges billig som «avfallsslaver».

Christiansted
Utsikt over havnen i Christiansted, St. Croix (ca. 1815). Tegnet av Henrik Gottfred Beenfeldt. (Foto: Rigsarkivet, København)