- Bygget i København i 1752–1753
- Eiet av det danske handelskompaniet: Det Kongelige Oktrojerende Vestindiske & Guineiske kompani
- Mannskap på 40 mann
- Forliste utenfor Tromøya, Arendal 1. desember 1768
- Vraket ble funnet av lokale dykkere i 1974
Takket være unikt kildemateriale i kapteinens journal og skipsassistentens protokoll går det an å følge Fredensborgs siste reise dag for dag, noen ganger også time for time. Dette materialet, som forvaltes av Rigsarkivet i København, er nå digitalisert og tilgjengeliggjort via lenker i artiklene. Maskinskrevne avskrifter av disse er nå tilgjengelig på våre nettsider – Avskrift av protokoll og skipsjournal fra slaveskipet Fredensborg.
På Twitter kan du få daglige oppdateringer om slaveskipets ferd mot undergangen, nøyaktig 250 år etter at det skjedde: https://twitter.com/KUBEN_Arendal/
Tirsdag 12. januar 1768: Fredensborg har nå ligget for anker i 3 måneder og 12 dager utenfor Fort Christiansborg på Gullkysten. Det har gått 21 dager siden kaptein Ferentz tok over kommandoen. Situasjonen for skipet og dets mannskap har ikke endret seg nevneverdig, men ombyggingen av skipet er omsider igangsatt. Før slavene kunne tas om bord måtte lasterommet ominnredes og skipet måtte utstyres med forskansninger. Det var mye for en ny kaptein å tenke på. I tillegg til ombygging, økonomiske bekymringer, sykdom og død måtte Ferentz også hanskes med et stadig mer slitent og frustrert mannskap.
Et nytt dødsfall skulle kreve mer av kapteinens oppmerksomhet og tid. Skipsassistent Hoffmann skrev i skipsprotokollen:
Om eftermiddagen kl. 4 1/2 hidste fortet flag paa 1/5 stang og gav et skud. Strax derefter kom den store canoe til os og notificertte os gouerneur Tychsens død med invitation at følge ham til hans hvilestæd (…) capteinen, ieg og undermester ging i land.
Skipsprotokollen s. 76b
Denne gangen var det guvernøren på Fort Christiansborg, Christian Tychsen, sin tur til å stedes til hvile med æresbevisninger og kanonsalutt. Tychsen hadde da vært guvernør siden 20. oktober 1766. Begravelsen den 12. januar ble også notert ned av Hoffmann:
Om morgenen blev til vores skib sendt 30 pd. krudt for dermed at saluttere ved den afdøde gouerneurs begravelse. Om eftermiddagen blev den afdøde gouerneur med sædvanlige æresbevisninger sat i jorden. Vores skib fyrede efter forlangende 15 skud.
Skipsprotokollen 76b
Selv om ombyggingen var godt i gang den 12. januar, hadde den ikke startet ordentlig før 29. desember. Første juledag hadde Axel Hæglund omkommet, og atter en gang var Fredensborg uten en tømmermann i besetningen. Den 28. desember sendte kapteinen en begjæring inn til FortChristiansborg:
Som det er dem erkient, at alle vore tømmermend er med døden afgangen og saasom ombord på skipet Fredensburg ej udj ringeste maade er noget begyndt hverken paa storm eller slaveskuder ey heller paa brixerne og jeg nu ey kand tænke til igien at blive fourneret med tømmermænd, derfor er min ydmyge begiæring til velædle og velbyrdige herr gouerneur med samtlige velædle og ædle herrer i det secrete raad, at i fald de haver tømmermand eller snekrer som kunde giøre det fornødne arbejde i skibet at de i tide kunde blive forfærdiget, altsaa behageligst vilde beordre samme, at gaae ombord for at begynde derpaa, da der virkelig behøves tid at forfærdige ald fornødne, paa det at alting kand være ferdig til expeditionen at ingen ophold derover skulde indløbe.
Skipsprotokollen 63b
Kapteinens bønn om hjelp ble ikke stående ubesvart, og allerede dagen etter kom to av fortets tømmermenn og seks voksne slaver ut til Fredensborg med båt. For å forhindre slavene i å kaste seg over bord under byggingen, ble det satt opp et nett langs skutesiden.
Det var mye som måtte endres før de kunne ta om bord slavelast, og omsider seile videre. Slavebriskene ble bygget først - en solid hylle som delte mellomdekket i to langs begge sidene slik at slavene kunne stues inn på to nivåer. For å gjøre konstruksjonen solid måtte det også settes opp sterke støtter fra dørken og opp i dekksbjelkene. Det høyeste punktet i rommet befant seg i midten og var på rundt 190 cm. Her var det plass til tønnene som ble slavenes toalett. Deretter ble stormskansen bygget, en vegg som gikk fra dekket og godt opp over skansedekket. I tilfelle opprør om bord ville stormskansen beskytte akterskipet. På toppen av skansen ble det montert fire kanoner rettet mot dekket der slavene ble luftet. I tillegg ble det bygget et eget toalett for kvinneslavene, og kobryggen på babord side ble demontert for å gi plass til slavekabyssen.
Akkurat hvor langt i arbeidet de hadde kommet 12. januar vet vi ikke. Men at det var mye arbeid som måtte gjøres er det ingen tvil om. Kapteinens bønn om hjelp var ikke ubegrunnet.
Mer om Fredensborgs siste reise finner du her.
- Bygget i København i 1752–1753
- Eiet av det danske handelskompaniet: Det Kongelige Oktrojerende Vestindiske & Guineiske kompani
- Mannskap på 40 mann
- Forliste utenfor Tromøya, Arendal 1. desember 1768
- Vraket ble funnet av lokale dykkere i 1974
Takket være unikt kildemateriale i kapteinens journal og skipsassistentens protokoll går det an å følge Fredensborgs siste reise dag for dag, noen ganger også time for time. Dette materialet, som forvaltes av Rigsarkivet i København, er nå digitalisert og tilgjengeliggjort via lenker i artiklene. Maskinskrevne avskrifter av disse er nå tilgjengelig på våre nettsider – Avskrift av protokoll og skipsjournal fra slaveskipet Fredensborg.
På Twitter kan du få daglige oppdateringer om slaveskipets ferd mot undergangen, nøyaktig 250 år etter at det skjedde: https://twitter.com/KUBEN_Arendal/