- Bygget i København i 1752–1753
- Eiet av det danske handelskompaniet: Det Kongelige Oktrojerende Vestindiske & Guineiske kompani
- Mannskap på 40 mann
- Forliste utenfor Tromøya, Arendal 1. desember 1768
- Vraket ble funnet av lokale dykkere i 1974
Takket være unikt kildemateriale i kapteinens journal og skipsassistentens protokoll går det an å følge Fredensborgs siste reise dag for dag, noen ganger også time for time. Dette materialet, som forvaltes av Rigsarkivet i København, er nå digitalisert og tilgjengeliggjort via lenker i artiklene. Maskinskrevne avskrifter av disse er nå tilgjengelig på våre nettsider – Avskrift av protokoll og skipsjournal fra slaveskipet Fredensborg.
På Twitter kan du få daglige oppdateringer om slaveskipets ferd mot undergangen, nøyaktig 250 år etter at det skjedde: https://twitter.com/KUBEN_Arendal/
Om aftenen kloken 11 ½ døde Capitain Kønig. Hans ilandværende sager blev af Herr Aarestrup og Herr Seimers strax taget under forsegling.
Skipsprotokollen s. 50b
Slik nedtegnet overstyrmann Ferentz nyheten om deres kapteins død. Etter begravelsen stod besetningen på Fredensborg uten kaptein. Flere av mannskapet var døde eller syke, og skipet var måneder unna å kunne seile videre til St. Croix. Veien hjem virket ekstra lang. Hvordan hadde de havnet i en slik situasjon?
103 døgn etter at Fredensborg forlot København, ankom skipet Gullkysten i Afrika. De ankret opp utenfor det dansk-norske fortet Christiansborg 1. oktober 1767, i byen Accra som i dag er hovedstaden i Ghana. Varer fra København måtte losses, før skipet kunne bygges om og gjøres klart til den nye levende handelsvaren: mennesker. Regntiden satte inn med sine dravater – kraftige vindkast, torden og regnskyll. Sykdommene herjet og flere av mannskapet ble alvorlig syke. Den 5. desember begynte kaptein Espen Kiønig selv å føle seg dårlig. Samme kveld rapporterte han til direksjonen:
Vi haver nu allerede tabt 6 mand; en tab, som om saa meere er for os af stor betydenhed, som vj kuns med den høy nøydvendigste besætning er forseet og vj alle haver nok at bestille, at forrette det fornødne med haard møye, naar vj er under segl. Skulde døden besøge os fremdeles saaledes, som den haver hidindtil giort, saa vil det see slet ud for os. Jeg haver om saa meere aarsag at drage mig med denne frygt, som vj efter ald anseende i 6 a 8 maaneder intet vil komme herfra. Snoven Eleonore gaaer nu bort med 170. Slaver og saa bliver der ingen til os tilbage.
Skipsprotokollen s. 41b
Dagen etter dro kapteinen til fortet, der hans tilstand forverret seg raskt. Det skulle vise seg at han aldri mer ville sette sine ben om bord på Fredensborg.
Det ble sagt at å ta tjeneste på Gullkysten i Afrika var det samme som å gi avkall på sin alderdom. Den fryktede klimatfeberen drev ingen forskjellsbehandling på kapteiner og matroser. Blant europeerne som bodde og arbeidet på Kysten, for eksempel på Christiansborg, var levealderen kort - gjennomsnittlig på under to år.
Blant mannskapet på Fredensborg omkom skipets to tømmermenn i begynnelsen av desember. Dette fikk praktiske konsekvenser, da ingen lenger hadde ansvaret og kompetansen til å bygge om skipet. Noe av det siste kaptein Kiønig gjorde før han ble syk, var å finne en ny tømmermann - som da faktisk også endte med å bygge kapteinens kiste.
Alle sjømenn som reiste i trekantfarten visste risikoen var stor. Hele reisen til Fredensborg kostet 48 menneskeliv, og over en tredjedel av mannskapet døde. Dette var på ingen måte uvanlige høye tall for en slik ferd.
Kort tid etter Kiønigs død, ble kapteinens kahyttdører, skatoller, skipskiste og ekspedisjonskiste forseglet. Deretter dro skipsassistent Hoffmann - kompaniets regnskapsfører om bord, sammen med den nye tømmermannen i land for å lage likkisten. En kapteins død skulle markeres stort. Både på skipet og fortet ble alle flagg firt på halv stang. Fra klokken seks om morgenen hørtes det timesskudd fra Christiansborg, frem til liket av kaptein Kiønig ble hentet ut av hallen.
Kloken 5 blev den afdøde Capitain bragt i jorden, ledsaget af nogle af Fortits og skibets betientere. Da han var sat i jorden, blev løst fra Fortet 13 minut skud, som fra skibet med 13 minut skud blev besvaret, hvorpaa skibet løstte 5 taksigelses skud og flag allevegne blev hidset i top. Styrmand Ferenz ging med chaloups skonren, som Capitainen havde ba[a]ren, igien om bord.
Skipsprotokollen s. 51a
En vanlig matros død fikk ikke en like storslått markering. Om dødsfallet skjedde under seilas, ble han som regel sydd inn i hengekøyen sin og kastet over bord. Under oppankring ble det snekret en enkel kiste, og en beskjeden begravelse fant sted på land. Eiendelene ble deretter solgt på auksjon til resten av mannskapet. Kildematerialet fra Fredensborg inneholder flere inventarlister fra slike auksjoner.
Om klimatfeberen ikke gjorde forskjell på matros og kaptein, var det definitivt stor ulikhet på hvordan de ble bisatt etter følgene av den.
Mer om Fredensborgs siste reise finner du her.
- Bygget i København i 1752–1753
- Eiet av det danske handelskompaniet: Det Kongelige Oktrojerende Vestindiske & Guineiske kompani
- Mannskap på 40 mann
- Forliste utenfor Tromøya, Arendal 1. desember 1768
- Vraket ble funnet av lokale dykkere i 1974
Takket være unikt kildemateriale i kapteinens journal og skipsassistentens protokoll går det an å følge Fredensborgs siste reise dag for dag, noen ganger også time for time. Dette materialet, som forvaltes av Rigsarkivet i København, er nå digitalisert og tilgjengeliggjort via lenker i artiklene. Maskinskrevne avskrifter av disse er nå tilgjengelig på våre nettsider – Avskrift av protokoll og skipsjournal fra slaveskipet Fredensborg.
På Twitter kan du få daglige oppdateringer om slaveskipets ferd mot undergangen, nøyaktig 250 år etter at det skjedde: https://twitter.com/KUBEN_Arendal/