Thonet-stolen
Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 19. januar 1985
I 1973 fikk Aust-Agder-Museet en stol fra Saga Kino ved kinosjef Per Sjeggestad, en stol som på mange måter kan karakteriseres på samme måte som kinosjefen annonserer noen av sine filmer: elegant, enkel og sterk, en verdenssuccess, sett av millioner av mennesker.
Stolen er en såkalt Thonet-stol (uttales tåné), og vi ser den nederst til venstre på den gjengitte siden av en møbelkatalog fra 1884. Det er den kjente modell nr. 14, som først ble lansert i 1859, og som har vært produsert siden. Allerede i 1910 var den laget i 50 millioner eksemplarer, og spredt over hele Europa og resten av den del av verden som bruker stoler.
Thonet-stolen, som er oppkalt etter sin skaper Michael Thonet, er et internasjonalt begrep. Det er stoler i dampbøyd og brunbeiset bøk, i elegant svungne former, med finersete eller rottingsete.
Michael Thonet (1796–1871) grunnla i 1819 et snekkerverksted i Boppard ved Rhinen, hvor han laget møbler med finer og innlagt arbeid, – empiremøbler. Omkring 1830 begynte han å eksperimentere med bøytre. Han skar for eks. ryggstø av sammenlimt tre og ikke av massivt.
Eierinnen av den kjente kafé Daum i Wien kjøpte Thonetstoler i 1849, og siden har det vært det mest typiske kaféinventar over hele Europa.
Stolmodell nr. 4 var den første serieproduserte. I 1853 ble den første dampmaskin tatt i bruk. Fra 1856 ble alle stoldeler dreid av massiv bøk, som så ble behandlet med damp og bøyd i form. Stoler ble masseprodusert av maksimum 6 standarddeler, eksportert i deler og skrudd sammen på salgsstedet, slik vi også kan kjøpe billigmøbler i dag. I 1860 kom den første gyngestol. Katalogen fra 1859 viser 25 modeller, den fra 1884 110 modeller og i 1911–15 hele 1400 modeller.
Etterat patentene utløp i 1869, kom det straks flere etterlikninger på markedet. Det mest kjente firmaet er J. & J. Kohn, som fra 1904 produserte møbler tegnet av Wienerskolens kjente arkitekter ved århundreskiftet, Otto Wagner, Hoffmann, Kolo Moser og andre. Stolene fra denne tiden går ofte under navn av Wienerstoler, og har ikke lenger utelukkende den runde bøyde linjeføring som er Thonets varemerke, men også rette linjer og mer dekor.
Wienerarkitektene og jugendarkitektene i det hele foretrakk håndverkspregete, individuelle møbler framfor serieproduserte til hjemmebruk. Derimot kastet neste generasjon av skapende arkitekter, funksjonalistene, med sin sans for industriell formgivning, serieproduksjon og enkle bruksvennlige produkter for alle, sine øyne på Thonetstolene igjen. Le Corbusier brukte dem for eks. i sine interiører fra ca. 1925 og gjennom hele sitt liv.
Etter krigen var Thonets fabrikker i Hessen og Wien brent opp, i Øst-Europa var de blitt statseiendom. Familien Thonet startet på nytt, og møbler lages stadig etter stort sett den gamle metode. Stolene er så livskraftige at de også har klart stilsvingningene fra funksjonalismen til de siste par tiårs sukrede nyromantikk.
Ved siden av stolen fra Saga Kino har museet en nokså medtatt barnestol fra Øyestad, og en meget fin gyngestol fra Svinodden i Arendal, som tidligere skal ha tilhørt snekkermester Poulsen. Den er modell nr. 3, som er med i Thonets katalog fra 1873 og 1884. Fordi disse stolene representerer et tidlig og verdensomspennende industriprodukt, også brukt i Aust-Agder, har de en viktig plass i museets samling av stoler. Det gamle samfunns håndverksprodukter er ugjenkallelig fortid.
Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.15012 , stol.