Skriveskrin med innlagt arbeid

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 28. april 1990

Kunsten å smykke møbler og andre gjenstander av tre med innlegninger i forskjellige mønstre og figurer utført med mange små stykker forskjelligfarget tre, er kjent f.eks. fra Italia siden 1400-årene.

Til oss kom moten via Holland, England, Tyskland og Danmark og ble populær her i 1600- og 1700-årene. Eksemplet vi viser, er et lite skriveskrin. Det er laget av «hel eik». Men dette fine treslaget er fullstendig skjult ved at skrinet utvendig – på lokket og på sidene – er dekket til og utsmykket ved omsorgsfullt sammensatte, pålimte stykker tynt tre, såkalt finer, av alm, ask, valnøtt m.m. i gylne, røde, grønne, dypbrune og sorte farger. 

Bitene danner dels geometrisk mønster, dels billedfelter. 

På det skrå pultlokket finner vi således et ovalt midtfelt, hvor vi ser en vase fylt med tulipaner, og over blomstene en due. 

I hvert av de fire hjørnefelt omkring ovalen er det innlagt en leopard eller løvinne, som liksom vokter blomstervasen og duen. 

I billedfelt på skrinets kortsider finner vi et reins- eller hjortelignende dyr i sprang, og på skrinets rygg finnes en nokså enkelt utført mørkebrun eller sort due. 

Skrinet har opprinnelig vært forsynt med lås og nøkkel. 

Skriveskrinene kunne også være utstyrt med nålepute oppå lokket; både blomstene og duene på vårt eksemplar tyder jo likeledes på at skrinet var tenkt til en kvinne. Trolig var hun ung og vakker, vi kan godt tenke oss slike skrin som «festegave» fra en beiler til den utkårede. 

Skrinet har rommet skrivesaker, papirer, brev fra kjæresten, og kanskje også penger eller smykker. 

Skrinet er formet av senbarokkens former, typisk er regence-stilens «knekkende bånd». Det er lokalt norsk arbeid, og kan tidfestes til årene ca. 1740–60. 

Nå er det i dårlig forfatning. Det har mistet lås, nøkkel, kantlistene, de små fotklossene. Noe av det innlagte arbeidet er løsnet og forsvunnet. Lokket er brukket i to deler og er stygt lappet ved hjelp av jernblikk-beslag. 

Skrinet ble innkjøpt til Arendals Museum for 15 kroner i 1912. 

Selgeren var brannkonstabel Osuld Hørsdal, Arendal. Han drev som oppkjøper av antikviteter og solgte til museer og samlere. 

Han oppga at skrinet kom fra Tverdalsøen i Flosta herred. 

Dette lille skrinet tilhører en interessant familie av skrin, kommoder, dragkister, skatoller, gulvur-kasser o.a. som er fremstilt i to helt spesielle snekkerverksteder i Norge ved midten av 1700-årene.

Det ene ble drevet i eller ved Christiania av den velstående godseiersønnen, borger til Christiania Poul Kretting (1686–1746). 

Han var eier av Kjørbo og Søndre Isi i Bærum, hvor hans familie også eide og drev Bærums Jernverk. Han var sagbrukseier og trelasthandler, men interesserte seg for fint møbelsnekkeri med innlegningsarbeid, såkalt intarsia, som spesialitet. Møbler fra hans verksted finnes i dag i norske museer, slott og herregårder og i private samlinger. Verkstedet fikk en slags «etterblomstring» i Drammensdistriktet og laget dragkister og skatoller i karakteristisk stil helt opp mot 1780-årene. 

Mange av dem har blomsterurner og fugler som særlig fremtredende dekor. 

En lignende produksjon av fint utførte skatoller, dragkister etc. i eik og andre treslag, med særdeles interessant og særpreget dekor i innlagt arbeid som viser mytologiske, bibelhistoriske og allegoriske figurer og scener samt dyr, fugler og blomster, foregikk ca. 1740–70 i nær tilknytning til virksomheten til den kjente entreprenør, byggmester og arkitekt Joen Jacobsen i Skien. 

Denne såkalte «Allegorimesteren» er ikke identifisert, men mye tyder på Johan Jacob Katzenberger fra Augsburg. 

Han arbeidet for og hos Jacobsen. 

«Allegorimesterens» arbeider finnes i en rekke museer og samlinger, og de aller fleste kan følges tilbake til Skien-Porsgrunnområdet eller Nedre Telemark. 

Bortsett fra et lite skriveskrin i privat eie i Kragerø innkommet fra Gjerstad, som klart må være av Kreftingtypen, er Aust-Agder-Museets skrin det hittil eneste kjente arbeid i denne stil på våre kanter. Med den nære kontakt sjøfart, trelasthandel og malmtrafikk medførte mellom Sørlandet, Skiensfjorden og byene ved Oslofjorden, skulle man tro det må ha vært fler. 

Aust-Agder-Museet deltar i forskningssamarbeid med dr. Ada Polak vedrørende Krefting og «Allegorimesteren». Vi er takknemlige hvis eiere som tror de sitter med arbeider fra disse, vil ta kontakt med museet.

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.03015, skrin.



Emneord:

1500 til 1800,
Museum,
Gjenstander,
Håndverk,
Kyststrøk,
Europa


Museets skrin med innlagt arbeid kan tidfestes til årene ca. 1740–60.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.