Den første sørlandskunstneren

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 23. mars 1994

Høsten 1993 kjøpte Aust-Agder-Museet et gammelt maleri på auksjon i København. Det forestiller et romantisk landskap med klar nordisk karakter, men er malt av en hollandsk kunstner på 1600-tallet.

Vi ser et fossestryk med sagbruk og kvernhus og et par bygninger som kan være en husmmanns eller en sagmesters bolig, i et kollet og kupert skoglandskap.

Bildet er både mørknet og avvasket. Men stilen og malemåten henfører det klart til en kjent hollandsk 1600-tallsmesters verksted. Navnet er Allart van Everdingen. Han levde fra 1621 til 1675.

Etter fullført utdannelse hos mestre i Utrecht og Haarlem fikk han i 1644 tilbud om å reise til Sverige for å male prospekter av eiendommene til den hollandske bankierfamilien Trip. Bildene skulle smykke deres nye palass i Amsterdam. I juli måned gikk han ombord i et handelsskip som skulle føre ham til den svenske vestkysten. Men skuta kom ut for storm og uvær i Skagerrak, og måtte med sjøskade søke nødhavn og reparasjon i Risør, som dengang het Øster-Risør til forskjell fra Vester-Risør nede ved Mandal.

Det hollandske skipet fikk et forholdsvis langvarig opphold i den lille, men driftige havnen hvor det allerede i 1620-årene hadde slått seg ned trelasthandlere, skippere, vertshusholder o.l. Den 23 år gamle hollandske maleren fikk god anledning til å gjøre seg kjent med havnen og distriktet. Inntrykkene festet han ved hjelp av blyant eller penn og akvarell til skissebokens blader. En del av dem er fremdeles bevart i museer og samlinger.

Aust-Agder-Museet eier en akvarell av utsynet mot Risørs havn fra stedet hvor man bare fire år senere bygde Risør kirke. «In Noorwegen 1644», har van Everdingen skrevet over bildet.

En annen akvarell viser Holmen med det lille kastellet, og noen andre må være fra fjordene innover mot Søndeled.

Allert van Everdingen hadde en solid utdannelse som landskaps- og marinemaler i den nederlandske tradisjon som skildret det hjemlige landskapet. Nå ble møtet med norsk natur en skjellsettende opplevelse. Han oppdaget en landskapstype som aldri før hadde vært skildret i europeisk kunst, og forsto at dette kunne han bruke i sitt videre arbeid hjemme. Rundt Risør møtte han et vilt og utemmet landskap som var totalt forskjellig fra det hollandske. Men med visse trekk felles med det «heroiske» landskapet mestre som Tizian og Poussin skildret som et idealisert fantasilandskap!

Han møtte spenning og variasjon der koller og berg, kløfter og fossestryk, mørke granholt, og idylliske lysninger med en liten husmannsplass avløste hinannen. Nærmere romantikkens idealer kommer man ikke før J. C. Dahls tid!

På enkelte skisser har Everdingen åpenbart tegnet seg selv og sitt følge i landskapet; de rir på små norske hester på noe som mer var sti enn vei, stanser ved lave, torvtekte tømmerhus omgitt av bittesmå åkerlapper, hvor geiter klyver omkring på knausene.

Eller vi ser dem i seil- eller robåt passere ankrede skuter inne i en stille fjord. Landskapet har en klar lokal tone fra Søndeledtrakten.

Da sjøskaden omsider var reparert, fortsatte reisen til Gøteborg. Der laget Everdingen bl.a. en skisse fra Mölndal, før han fortsatte til de veldige fossestrykene i Trollhättan. Det motivet brukte han senere i tallrike malerier i stort format. For i atelieret i Amsterdam tilbrakte Allert van Everdingen resten av livet med å utmynte sine inntrykk av det sørnorske og det vestsvenske landskapet fra reisen i 1644.

Publikum tok imot bildene med begeistring. Everdingen hadde gjort sin lykke; det nordiske landskapet ble en høyt verdsatt genre i europeisk malerkunst.

Fra Everdingen går linjen videre til hans etterfølgere Hobbema og Ruisdael. De utviklet stilen videre, bl.a. gikk de nærmere inn på motivet, slik at når et utlevd og døende bjerketre skildres får det kanskje symbolsk betydning, som allegori på døden og forgjengeligheten. Men verken Ruisdael eller Hobbema har noensinne besøkt Skandinavia, de bygger utelukkende på forgjengerens pionerarbeid.

Og så skjer det forunderlige, at det skulle bli disse tre nederlenderne som la grunnen til Norges egen malerkunst. Da den bergenske malersvennen Johan Christian Dahl begynte på Kunstakademiet i København, fikk han kopiere deres bilder i kongens samling. Dette førte til at Dahl fullførte verket Everdingen begynte – å skildre norsk natur i all dens prakt og velde.

Nå er ikke Aust-Agder-Museets Everdingen-bilde blant de betydeligste. Det er vel heller ikke malt av mesteren selv, men hører til i hans elevers eller imitatorers krets.

Men bildet har alle typiske trekk ved et Everdingen-bilde, og vi kunne gjerne tro det skildrer et sted i 1640-årenes Søndeled, Holt eller Gjerstad.

Så får vi heller ty til de store billedgalleriene, om vi ønsker å oppleve mesterens mer betydelige verker.

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.B.2636, oljemaleri.



Emneord:

1500 til 1800,
Museum,
Bilder,
Kunst og kultur,
Kyststrøk,
Innlandsbygder,
Europa


Den hollandske kunstneren Allart van Everdingen ble den første sørlandsmaler.


Aust-Agder-Museets Everdingen-maleri forestiller et fossestryk med sagbruk og kvernhus.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.