En forskningsstasjon klekkes ut

180511C
UTKLEKKEREN: G. M. Dannevig (1841-1911) brukte mye tid ved skrivepulten i sin utrettelige kamp for utklekkingssaken. Han ble gjerne beskyldt for å klekke ut flere trykksaker enn torsk. FOTO: FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN  
180511C
UTKLEKKEREN: G. M. Dannevig (1841-1911) brukte mye tid ved skrivepulten i sin utrettelige kamp for utklekkingssaken. Han ble gjerne beskyldt for å klekke ut flere trykksaker enn torsk. FOTO: FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN  
Andre bidrag til spaltestafetten finner du her:

Av Egil Blomsø, arkivar/rådgiver ved Aust-Agder museum og arkiv.
Agderposten, 11. mai 2018.

Da Arendals fiskeriselskap i 1882 bestemte seg for å opprette en utklekkingsanstalt for torsk var det nok mange som ristet oppgitt på hodet. Det som startet som et dristig eksperiment for å redde kystfiskeriet, skulle likevel bli en hjørnestein for norsk havforskning. Når Forskningsstasjonen Flødevigen i dag kan feire hundre år som statlig institusjon gir det grunn til å se tilbake på den unike forhistorien.

Kunne utsetting av millioner av kunstig utklekket torskeyngel hjelpe på kystfiskeriet, og var
det en statlig oppgave å finansiere dette? Debatten gikk høyt og lavt rundt århundreskiftet,
og meningene var delte både blant fiskere, forskere, folkevalgte og folk flest. Etter en nesten 30 år lang strid måtte Stortinget i 1911 ta en endelig avgjørelse. Skulle Flødevigens Udklækningsanstalt leve eller dø? 

Fiskenød 
Vinteren 1882 ble det fra flere hold uttrykt bekymring for det dårlige kystfisket ved Arendal. Enkelte dager skal det ikke ha vært fisk å få kjøpt på Fiskebrygga. Det var ulike teorier om hva dette skyldtes, men mange mente at bruk av såkalt ålevad, en finmasket not som ble dratt over havbunnen, ødela for fiskens reproduksjon. Lokale fiskere ville at kystkommunene skulle forby slike, angivelig skadelige, fiskeredskaper, men et forbud viste seg vanskelig både å innføre og å håndheve. Fiskemangelen var også bakgrunnen for at det i mai samme år gikk ut en innbydelse til dannelse av fiskeriselskap for Arendal og omegn. Tanken var at selskapet skulle bidra til modernisering og utvikling av fiskerinæringen i distriktet. Spesielt nevnt var deltakelse nordsjø- og ishavsfiskeriene. Gunder M. Dannevig, en tidligere seilskuteskipper fra Hisøy, hadde imidlertid annen en løsning som han mente også kunne sikre «det daglige fisket», som kystbefolkningen langt på vei var avhengig av.

Les hele artikkelen her:

Andre bidrag til spaltestafetten finner du her: