Pilletrilleren på Grimstad Apothek

180608
KLENODIUM: Et pilletrillebrett er et av klenodiene i det gamle apoteket på Ibsen-museet. Den gang fikk man ikke piller i brett innhyllet i plast. Pilletrilling var håndarbeid. FOTO: ASKILD ANTONSEN.  
180608
KLENODIUM: Et pilletrillebrett er et av klenodiene i det gamle apoteket på Ibsen-museet. Den gang fikk man ikke piller i brett innhyllet i plast. Pilletrilling var håndarbeid. FOTO: ASKILD ANTONSEN.  
Andre bidrag til spaltestafetten finner du her:

Av Therese Strupstad Hagen, formidlingsansvarlig ved Ibsen-museet, Aust-Agder museum og arkiv.
Agderposten, 8. juni 2018

Henrik Ibsen var en gang fattig læregutt i Grimstad Apothek. Den gang var apoteket byens vinmonopol og kvikksølv ble regnet som god medisin.

Tenk deg Ibsen ikledd forkle, som triller piller, lager heftplaster og drikker punsj i smug fra små salvekrukker. Et innblikk i farmasihistorien og det gamle apoteket på Ibsen-museet i Grimstad kan fortelle mye om Ibsens hverdag i apoteket. Det er hevet over enhver tvil at Henrik Ibsen (1828– 1906) er en av verdens store diktere - kun slått av Shakespeare på listen over verdens mest spilte dramatikere. Lenge før han kom på verdens litteraturradar tilbragte Ibsen seks ungdomsår (1843/44–1850) i Grimstad. Den gang var han en helt ukjent, ung mann som tjente til livets opphold som apotekerlærling i byens lille apotek.

Dårlig utvalg og urimelige priser
Fra gammelt av hang det noe mystisk over apotekerfaget. Ved utlevering av medisiner fikk man ingen informasjon om innholdet i medisinene, noe som gjorde at folk var bekymret for at apotekerne skulle lure dem med «falske» medisiner. I tillegg var utvalget
ved apotekene gjerne dårlig, medikamentene ofte gamle og prisene helt urimelige. Pasienter i det ganske land ytret misnøye over upålitelige apotekere, mens legene klaget over misligheter ved apotekene og over at apotekerne opptrådte som leger. Misnøyen førte til at Danmark-Norges første apoteklov ble innført i 1672. I Norge ble loven gjeldende helt fram til 1909. Etter loven skulle apotekene visiteres hvert år og apotekeren måtte bære fram alt av varer og medikamenter for en visitator, som kontrollerte at ingen av varene var «udøgdig, forliggen, gammel oc forgiemt». Men mer enn i den lovpålagte kontrollen lå det kvalitetsgaranti i at apotekeren hadde en tilstrekkelig romslig økonomi til å kunne handle med varer «af beste Qvalitet og i ønskelig Mængde». For å unngå enhver fristelse til bedrageri var apotekerne sikret en potensiell høy avanse gjennom lovfestet rett til handel med vin, urter, krydderier og andre eksotiske varer som parfyme og sennep. I tillegg var antallet apotek i hver by regulert gjennom tildeling av apotekerprivilegier.

Les hele artikkelen her:

Andre bidrag til spaltestafetten finner du her: