ET FORSØK PÅ Å FORKLARE ET ENGASJEMENT

Er det mulig å forklare Hans J. Bakkes engasjement - både i sin kristne menighet, i faglig og ikke minst politisk arbeiderbevegelse? Engasjementene hans falt sammen med den mest radikale periode i arbeiderbevegelsens historie - fra 1918 og framover mot 1930-tallet. Han oppleves å være relativt annerledes enn andre kristne på denne tida på Agder.

Det er lite som tyder på at baptister har en mer radikal politiske profil enn andre kristne grupper. Vi vet heller ikke om han har mottatt sterke impulser fra annet kristent hold i retning av samfunnsengasjement. Vi vet at Hans J. Bakke leste mye i Bibelen og kan på bakgrunn av det ha trukket vidtrekkende konsekvenser politisk. Men dette blir uansett spekulasjoner.

Da Hans J. Bakke slo seg ned i Eydehavn i 1915, fikk han raskt tomt, bygde hus og etablerte seg for første gang i sitt nærmere 23-årige liv. Med dette sa han at her ville han bo. Et stabilt yrke for hans vedkommende, ei bygd med to nystarta fabrikker i etableringsfasen og et bomiljø med små forskjeller mellom menneskene var noe å satse på - noe å arbeide hardt for. Samværet med andre mennesker som hadde de samme ideene som ham kunne lett gi inspirasjon til engasjement. Man måtte trekkes med i arbeid av samfunnsbyggende karakter. For Hans J. Bakke var det da naturlig å ta på seg et større engasjement i arbeiderbevegelsen.

Det kan ha vært en faktor at en del av de personene som han hele livet hadde et godt forhold til og som ble viktige politiske skikkelser i lokalmiljøet (og utenfor som en kirkestatsråd i Ap-regjeringen fra 1935) bodde noen få hus bortenfor - i rimelig avstand til Bakke i "Stranda".

Denne måten å forklare et engasjement på er ikke helt uten grunnlag i forskningen. Historikeren Knut Kjeldstadli skriver utførlig om fire fellesskap som fungerte klassekonstituerende blant jernarbeiderne på Kværner fra 1890 og framover. Det ene av disse - almuesamholdet - harmonerer godt med det som ovenfor er skrevet om Eydehavn fra den tiden Hans J. Bakke etablerte seg der. Det at almuesamholdet først og fremst er samhold og solidaritet innen et lokalmiljø med gjensidig indre hjelp og ikke så mye rettet mot kampen mot bedriften mao arbeiderbevegelsens kamp, rettferdiggjør bruk av termen almuesamhold i denne sammenheng. Harald Berntsen er inne på de samme tanker i bygdeboka for Stokken:

I Stokken bidro sikkert en mann som Nils Hjelmtveit - med sin sterke vilje, sin bakgrunn i et jevnt og liberalt bondemiljø på Strilelandet utenfor Bergen, og sin markante og djupt rotfestede tro på utvikling av samfunnet gjennom samarbeid og de små skritt - sterkt til å forme den lokale arbeiderbevegelsen i reformistisk og "byggende" retning.

Livet er ikke slutt når et menneske fyller 40 år, men Hans J. Bakkes engasjement i faglig og politisk arbeiderbevegelse var i alle fall slutt ved oppnåelse av denne alder. Etter fylte 40 år ble han, om mulig, enda mer engasjert i sin menighet med ytterligere utfoldelse av religiøst liv. Vi vet at han ble åndsdøpt i 1935 og videre fikk tydningens gave ca. 10 år seinere. Den som har opplevd slike fenomener sier ofte at det inntreffer endringer i livet på bakgrunn av opplevelsene. Det kan for enkelte resultere i at den erfaringsverden som ligger utenfor den spesifikt kristelige tones ned og tillegges mindre vekt. Var det dette som skjedde med Hans J. Bakke? Hans motvilje mot å bli ordfører etter annen verdenskrig i Stokken peker i den retning.

Vi ser at Hans J. Bakkes forsvinning fra det faglige og politiske arbeid innen arbeiderbevegelsen falt sammen med at pinsebevegelsen kom til Eydehavn med relativt sterke utslag som vekkelse og menighetsetablering. Vi vet at Hans J. Bakke også gikk en del på Filadelfia og mottok helt sikkert sterke impulser herfra.

Det blir imidlertid for enkelt å forklare Hans J. Bakkes passivisering som et utslag av en religiøs opplevelse. Hans engasjement hadde vart fra 1915 til 1931 noe som må karakteriseres som et langt faglig-politisk liv. Vervene i arbeiderbevegelsen var tunge og krevende, og etableringstida i Eydehavn med husbygging og barnas oppvekst hadde tært på kreftene. Hans J. Bakke hadde i sin ordførerperiode opplevd noe kritikk som han opplevde frustrerende å leve lenge med. Disse belastningene kan ha bidratt til ønsket om å trekke seg unna politikken.

En informant har også antydet at Hans J. Bakke mente at Arbeiderpartiet kunne bli noe maktfullkomment og arrogant. I mellomkrigstida hadde DNA makta i Stokken. Det forslag som DNA la på bordet ble gjennomført. Kom der så et forslag fra en annen gruppering ble det oftest nedstemt, for så å komme på bordet med kosmetiske endringer fra DNA siden hen. En slik handlemåte likte ikke Hans J. Bakke og kan ha ledet til hans passivisering.

Så lenge Hans J. Bakke var ordfører i Stokken var han arbeider på "golvet" i bedriften. Etter ordførerperioden ble han formann. Denne profesjonelle statusheving har muligens bidratt til at forholdet til arbeiderbevegelsen kjølnet. Formenn var aldri medlem av arbeiderforeningene på bedriftene i Eydehavn. Hans J. Bakke må ha hatt en viss respekt for formannsjobben. Ved ansettelsen skal han ha sagt til direktøren: «Tror du jeg kan klare det?.» Svaret han fikk var følgende: «Når du klarte å styre kommunen så vil nok dette gå bra.»

se også artikkel om fagforeningsvegring av Nils M. Justvik