Ordforklaringer

Brannvisitasjon

En av brannvesenets oppgaver har lenge vært å kontrollere at bestemte brannredskaper var på plass i alle hus og at andre krav på brannsikkerhet var i orden. Det var huseiernes plikt å sørge for at dette var i orden. Kontrollen ble utført gjennom å gå brannsyn, tidligere kalt brannvisitasjoner.
Kilde: http://www.oppslagsverket.no

Brannvisitasjonsprotokoll

For hver adresse og huseier er det registrert og kontrollert at ildsteder, piper, ovner og komfyrer m.m. er i orden.
Kilde: http://www.oppslagsverket.no

Fattigkommisjon

De sosiale oppgavene hadde ingen stor plass hos det offentlige før på 1700-tallet. Stiftsanordning for Akershus 1741 ga stiftsdireksjonen et generelt tilsyn med fattigvesenet i stiftet. Den videre utvikling var at det ble opprettet lokale fattigkommisjoner med sognepresten som formann i 1743. De øvrige stiftene i landet kom etter frem mot 1790.

Landet fikk en mer samlet lov i fattiglovene 1845, men først i loven av 1863 opphørte sogneprestens automatiske posisjon som leder/medlem av fattigkommisjonen.

Ut over 1920-40-tallet ble det vanlig med betegnelsen forsorgvesen og forsorgsstyre. Dette var samtidig med den generelle fremvekst av et administrativt apparat.

Lov om sosial omsorg av 1964 opprettet sosialstyrer og sosialkontorer.
Kilde: http://db.ikakongsberg.no/

Formannskap

Formannskapslovene av 14.januar 1837 opprettet kommunene(herredene i landdistriktene) som et politisk folkevalgt administrasjonsnivå. Kommunale oppgaver hadde eksistert før den tid. Det nye var at det skulle velges et kommunestyre/herredsstyre ledet av en ordfører og et formannskap.
Formannskap og kommunestyre har i alle år vært de øverste styringsorganer i kommunen. Alle viktige vedtak skal være dokumentert gjennom de arkivene som er skapt av beslutningsprosessene her. Det var den første tiden ordføreren som var sekretariat og arkivar. Kommuneloven 1921 lovfestet en del administrative grep som ansettelse av formannskapssekretærer og borgermestere/rådmenn i byene. Dette gjorde at en del større kommuner fikk et skille mellom et politisk sekretariat (formannskapskontor) og rådmannskontor. Det var vanlig å føre både formannskapssaker og kommunestyre saker i samme protokoll langt opp i tid. Fra rundt 1960-taller er de som regel delt i to serier.
Kilde: http://db.ikakongsberg.no/ og http://no.wikipedia.org

Journal

Fransk begrep, egentlig dagbok, men også avis, tidsskrift; i norsk språkbruk også betegnelse for ulike former for dagbøker, registre osv. I arkivfaglig sammenheng; et register med fortløpende registrering av referanseopplysninger om arkivdokumenter.
Kilde: http://www.caplex.no og http://www.arkivverket.no/

Journalføring

Systematisk og fortløpende loggføring av opplysninger om inn- og utgående dokumenter samt interne dokumenter som inngår i saksbehandlingen.
Kilde: http://www.arkivverket.no/

Kirkebok

En kirkebok er en protokoll der presten fører inn sine embetshandlinger, som dåp, introduksjon, konfirmasjon, vielse og begravelse. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne folkeregister.
Kilde: http://no.wikipedia.org

Kopibok

Samling av kopier av utgående korrespondanse.
Kilde: http://www.arkivverket.no/

Møteprotokoll

Referat (protokoll) fra et bestemt møte i et utvalg. Omfatter opplysninger om tid, sted, frammøte o. l. samt saksprotokoller for alle saker som ble behandlet i møtet. Jf. møtebok i kommuneloven.
Kilde: http://www.arkivverket.no/

Protokoll

Av gresk proto-, først, og kolla, lim, egentlig det som er limt inn foran, dvs. det første bladet i en papyrusrull. — 1. Referat fra forhandlinger, møter o.l., også om den boken som referatet er ført inn i. — 2. Dokument med oppsummering av forløpet og resultatet av diplomatiske forhandlinger. — 3. Samlebet. for alt som har med formene og seremoniellet for kongehuset og utenrikstjenesten å gjøre. — 4. Data, ? datakommunikasjon.
Kilde: http://www.caplex.no