Direkte til Vestindia

«Fredensborg»s reise i 1767-68, var én av tallrike seilaser for dansk-norske skip i den omfattende skipsfarten på Vestindia. I perioden fra 1671 og frem til 1807, gikk det over 3000 seilaser hit. I store deler av denne perioden klarte Danmark-Norge å holde seg utenfor de internasjonale storkonfliktene, og hadde dermed stort utbytte av å seile under nøytralt flagg. I perioden etter 1807 og frem til midten av 1800-tallet, fulgte ytterligere 2000 Vestindia- tokter.

Den danske forskeren Erik Gøbel har påvist at det bare var et lite antall av disse seilasene som gikk i trekantfart. De fleste gikk direkte til Vestindia. I perioden 1747-1807 gikk kun ca. 150 skip – eller omkring 5 % - av de dansk-norske seilasene til Vestindia, i trekantfart.

Skip som gikk i direktefart mellom Europa og Vestindia ble gjerne kalt vestindiafarere. Med over Atlanteren hadde skipene byggematerialer, korn, landbruksredskaper, tekstilvarer, møbler og vin – oftest i form av madeira. Som returlast hadde de sukker. Direktefarten hadde mange fordeler. Turen gikk raskere, og man unngikk de utfordringer anskaffelse av slaver og frakt av dem kunne by på. Av norske byer var Bergen og Kristiansand dominerende i farten på Vestindia, foruten Arendal, Trondheim, Christiania (Oslo) og Mandal.

Direkte -til -vestindia
Prospekt av Arendal ca 1750. Akvarell av Jean Neuwert. Tilhører KUBEN. AAM.B.149

Hver dag frem mot jul vil vi legge ut en ny artikkel. Disse finner du her.