Maten ombord
Ved salget i Vestindia ble hver enkelt slave grundig vurdert og priset etter tilstand. Maten var i den forbindelse en viktig faktor, og proviantlisten var omfattende. Oppbevaring av vann og proviant på en lang reise i tropene, bød på store utfordringer. Med så mange mennesker om bord, kunne problemer med maten få dramatiske konsekvenser. Fra «Fredensborg»s siste reise kjenner man ikke til noen slike spesielle forhold.
En del av maten til både mannskap og slaver var med helt fra København. Dette gjaldt særlig tørrvarer som risengryn, tørkede erter og hestebønner. Hestebønnene, som vanligvis var dyrefôr, ble brukt som slavemat. Det var også vanlig å ha med levende proviant som kunne slaktes underveis. Nye forsyninger kom om bord etter hvert. Før avreise fra Gullkysten, kjøpte man fra Christiansborg for eksempel både en ku, et par skilpadder, samt flere griser.
Maten mannskapet fikk, varierte etter rang og stilling. Men generelt fikk mannskapet både større rasjoner og mer variert mat enn slavene. Maten til slavene skulle være nærende, men ikke kostnadsdrivende.
Fra «Fredensborg»s første reise under navnet «Cronprindz Christian», er følgende kostholdsliste bevart:
«Hver Dags Spiisninger saaledes
Søndag Flesk, Bønner, Gryn Tobackspiibe
Mandag Bønner, Gryn, Toback Brendeviin
Tiisdag Bønner, Gryn Toback
Onsdag Bønner, Gryn Toback Brendeviin
Torsdag Bønner, Gryn Toback Brendeviin
Fredag Bønner, Gryn Toback
Løverdag Millie 2de gange Brendeviin»
«Millie» er en kornsort, som kunne brukes til grøt. Tobakken og brennevinet har hatt en viktig psykologisk funksjon på den lange reisen.
Meny, "Ranson og Spise Taxt", for besetningen om bord i Vestindisk-Guineisk Kompagnis skip datert 1753. Foto: Rigsarkivet København. Bildebehandling: KUBEN
Hver dag frem mot jul vil vi legge ut en ny artikkel. Disse finner du her.