Aust-Agder-Arv 2020

11. nov 2020 kl. 18:00 - 20:00

Velkommen til lanseringen av årboken 2020!

Arrangementet er GRATIS og det er begrenset antall plasser. Her kan du reservere plass på arrangementet!  

Denne kvelden skal forfatterne presentere sine artikler, og det blir mulighet for å stille spørsmål. 

Aust-Agder-Arv bærer også i år preg av KUBENs hovedsatsingsområde sjøfarten. Det er seilskutetida som står i fokus med skipsverft langs Nedeneskysten, havariforretninger, sjøkrig og losvesen. 300-årsjubileet for organiseringen av losvesenet markeres med artikkelen om losene på Hesnes. Ved siden av dette tar årboka også opp temaer som draktskikk på 1700-tallet, arkeologi, Grimstads nye torv 1873-1884 og markedsføringen av produktene fra K.K. Liens plogfabrikk på Tromøy.

Kristin Lindqvist skriver om kjøpmenn og havarikommisjonærer i Arendal i første halvdel av 1800-tallet. I denne perioden, da de gamle lovene for handel og kjøpmannskap gradvis ble liberalisert, kunne likevel privilegiene fra dansketida fortsatt gjelde, ikke minst for de store handelshusene i Arendal. De privilegerte var sikret mot konkurranse fra ikke-privilegerte, men de var ikke sikret mot konkurranse fra hverandre. Artikkelen bygger på materiale fra forfatterens masteroppgave i historie, og vinkles særlig inn på rivaliseringen mellom de to mest velstående rederne og kommisjonærene i Arendal, Kallevig og Dedekam.

Håkon Haugland er inne på det samme feltet, men han innlemmer hele Nedenes fogderi i sin artikkel om de borgereide reparasjonsverftene på 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet. Han beskriver hvordan flere skipsverft fikk kongelig privilegium utover på 1700-tallet, både i strid og i forståelse med hverandre. Dette gjaldt sju verft, fem av dem ved Arendal, noe som er langt over antallet i andre norske kjøpsteder. Forfatteren mener at de faste verftene hadde en avgjørende betydning for å videreføre kompetanse i nedgangstider og at de dermed fungerte som kontinuitetsbærere for skipsbyggingen i regionen.  

Sjøfarten og omfanget av internasjonal kontakt ga store utslag i kulturen langs kysten. Hilde L. Austarheim skriver om uthavna Merdø som tidlig mottaker av impulser og varer fra utlandet, basert på skiftemateriale fra 1700-tallet. På bakgrunn av drakttradisjonene i innlandet av Agder og de rike arendalsborgernes luksus, ser hun på kvinnenes draktskikk, utbredelsen av nye materialer og kystsamfunnenes tidlige overgang til europeisk bymote.

Når det gjelder å kaste nytt lys over sjøfartshistorien, er det er nyttig å oppsøke utenlandske arkiver. Knut Brautaset tar for seg fiendtlige trefninger rundt Grimstad 1811-1812, med vekt på det som er kalt «Slaget på Grimstad havn» den 16. mars 1811, under Napoleonskrigen. Da den engelske fregatten HMS Venus satte ut tre skipsbåter som forfulgte en Flensburg-slupp inn til Grimstad havn, ble det mobilisert lokalt forsvar, og inntrengerne måtte flykte. Trefningen ble snakket om og gjenfortalt i Grimstad, og forfatteren sammenligner seierherrenes fortellinger med de mer nøkterne opptegnelsene i HMS Venus’ loggbok fra National Archives i Kew. 

Losene har til alle tider vært viktige for både orlogsflåten og handelsskipene. Året 1720 markerte et viktig skille i norsk maritim historie og lokal historie i særdeleshet, da losvesenet fikk en statlig organisering. Anne Tone Aanby og Jan Assev markerer 300-årsjubileet for den denne organiseringen med en artikkel om losene på Hesnes.  De tar for seg bakgrunnen for det statlige losvesenet og beskriver losenes arbeid. Hesnes, og spesielt Kvaløya, har vært et nasjonalt viktig punkt for lostjenesten, særlig i perioden da Kvaløya var krongods. Forfatterne ser på nettverket mellom kongemakten og Hesnes- og Bringsvær-slektene og mener det har vært et samarbeid mellom disse helt fra middelalderen.

Marianne Eldorhagen tar også for seg gammel historie fra Grimstad-området. Hun presenterer en sjelden gjenstand; trippelbegeret fra Trålum, funnet i en utgraving for Arendals Museum i 1880. Trippelbegeret er et keramikkar med tre sammensatte begre som forenes av innvendige kanaler. Hun ser på tilsvarende begre fra andre steder, dokumentasjonen omkring utgravingen og drøfter datering og mulige tolkninger av funksjon og symboler.

Kjell Knudsen tar for seg Grimstads nye torv 1873-1884. Utgangspunktet er et reguleringskart fra 1875 og to eldre kart som viser den gamle bebyggelsen rundt det som skulle bli det nye torvet. Han følger saksgangen i de ulike organene i kommunen, amtet og departementet og viser også at arbeidet for det nye torvet hang sammen med et engasjement omkring ny veitrasé inn til byen. De private huseierne spilte en aktiv rolle i denne endringsprosessen og også senere ved å tilpasse bebyggelsen til det nye torvet.

Til slutt tar Marius Lien oss med til plogfabrikken K.K. Lien på Tromøy, som ble etablert av Kristoffer Kristoffersen Lien i 1900. Fabrikken ble startet i smia hjemme på gården Lia på utsida av Tromøy og ble senere flyttet til Sandnesøyren mot Tromøysund. Dette var en tid hvor jordbruket sto midt oppi en stor endringsprosess innen teknologi og spesialisering. Forfatteren legger vekt på hvordan produktene ble markedsført på landbruksmesser flere steder i landet og gjennom avisannonser, hvor både humor og det vi i dag kaller innholdsmarkedsføring ble tatt i bruk.

Aust-Agder museum og arkivs årsmelding er å finne på nettstedet www.aama.no. Årsmeldingen til Aust-Agder Museums- og Arkivlag følger årboka som vanlig.

Redaksjonen i 2020 har bestått av Hilde L. Austarheim, Kristoffer Vadum, Kyrre Thorsnes fra KUBEN og Inger Marie Holm-Olsen fra Aust-Agder Museums- og Arkivlag.