Lansering av Aust-Agder-Arv 2021

01. des 2021 kl. 18:00 - 20:00

Velkommen til lanseringen av årboken 2021! 

Aust-Agder-Arv er årbok for Aust-Agder museum og arkiv (AAma). Bidragene til årboka skrives av fagpersoner i og utenfor AAma. Vi har også artikler skrevet av dyktige lokale historieentusiaster. Årboka utgis i samarbeid mellom AAma og Aust-Agder museums- og arkivlag.

Sjøfartshistorien har de siste årene vært et hovedsatsningsområde ved Aust-Agder museum og arkiv. I tråd med dette har sjøfartens betydning for samfunnet og kulturen på Agder vært et gjennomgangstema i de siste årgangene av Aust-Agder-Arv. Denne trenden videreføres også i år.

Denne kvelden skal forfatterne presentere sine artikler, og det blir mulighet for å stille spørsmål og kjøpe årboken. 

Arrangementet er gratis, ingen påmelding. Dørene åpner kl.17.30.

Om årets Aust - Agder - Arv

Med temaer som spenner over et langt tidsrom, fra 1600-tallets hollendere og opp mot moderne tankskip, er sjøfarten direkte eller indirekte berørt i de fleste av bokas artikler. Utover dette tar årboka opp temaer innen museums- og arkivhistorie, utvandringshistorie og kunsthistorie.  

Først ut er Bjørn Aagaards bredt anlagte artikkel om kunstnerne ved Fevik Badehotell. Etter at jernskips­byggingen ble avviklet i Fevikkilen, kom stedet i stadig større grad til å profilere seg som turistattraksjon. Fevik Badehotell ble samlingssted for en rekke betydningsfulle norske kunstnere på 1930-tallet, da maleren Otto Johansen og hans kone fungerte som vertskap og eiere av hotellet. I denne artikkelen ser forfatteren nærmere på kunstnernes virke på Fevik, sett opp mot deres øvrige betydning i samtid og ettertid.

Gaute Molaug tar oss deretter inn i de viktige endringsprosessene som fant sted i skipsfarten på Sørlandet i mellomkrigstiden. Satsningen på tankfart ble svært viktig for å reise sjøfartsnæringen på Agder, men lite er tidli­gere skrevet om hvordan dette artet seg i de østlige delene av fylket. I denne artikkelen ser forfatteren på hvordan tankfart ble en satsning for rederiet Prebensen i Risør.

I neste artikkel tar vi et sprang tilbake i tid, og ser på hvordan sjøfarten ga seg utslag i kulturen langs kysten. Hilde L. Austarheim følger her opp artikkelen om kvinneklær på Merdø fra fjorårets årbok. Arendalsområdets kontakt med utlandet skapte et marked for europeisk mote i området. Men hadde skredderne, parykkmakerne og skomakerne i Arendal også et marked på Merdø? Med utgangspunkt i et omfattende empirisk materiale bely­ser forfatteren hvordan mennenes klesmoter manifesterte seg i uthavnssamfunnet på 1700-tallet.

Kontakten med utlandet var en forutsetning for befolkningsveksten på Agder. I Håkon Hauglands artikkel rettes søkelyset mot en ny runde i kampen om nedenesprivilegiene på 1790-tallet. Denne gangen var det bor­gerne i Risør som ville avskaffe kystbefolkningens gamle rett til å frakte trelast til Danmark og korn hjem igjen. Gjennom hittil uutnyttet arkivmateriale presenteres et nærbilde av konfliktens ulike faser. I tillegg viser artikke­len hvordan de sentrale argumentene fra konflikten ble gjentatt i tiden som fulgte, blant annet i diskusjonen som førte til at Tvedestrand fikk ladestedsrettigheter i 1821.

Nedenesprivilegiene skapte fruktbare kystbygder der det før bare fantes steinørken. I den neste artikkelen viser Ingeborg Fløystad hvordan import av korn var en nødvendig forutsetning for befolkningen allerede fra tidlig tid. Artikkelen belyser spørsmål om hvor maten kom fra og i hvilken grad den faktisk var en nødvendig del av befolkningens kosthold. Men det stilles også spørsmål ved om denne avhengigheten av matimport, betinget av internasjonale priser, fikk konsekvenser for andre sider ved folks liv.

Sjøfarten ga muligheter for å overleve i skrinne kystbygder på Agder. Men den ga også muligheter for å komme seg vekk. Egil Blomsø skriver i sin artikkel om den norsk-amerikanske legen Gregory Torgerson (1830– 1874) og følger ham fra hans skoledager i Holt til han ender opp som medisinsk professor i Galveston. Torger­son var en av mange egder som reiste til Texas midt på 1800-tallet, i kjølvannet til den beryktede Johan Reinert Reiersen, redaktør av Christiansandsposten og forfatter av Veiviser for norske emigranter. Artikkelen bygger på flere nyoppdagede originalkilder, blant annet Torgersons eget testament.

I siste artikkel vender vi blikket innover. Museet som ble etablert i 1832 er det femte eldste museet i Norge. Vi vet en god del om hvordan museet ble til, men svært lite om hva som foregikk bak fasaden. Kristoffer Vadum ser i sin artikkel på hvilke innsamlingsstrategier og nettverksforbindelser som definerte arbeidet ved museet i de første tiårene, med særlig fokus på en spesiell del av samlingene ved KUBEN, nemlig de gamle middelalderbre­vene. Vi tar også en reise opp i Setesdal for å møte noen av museets agenter i tiden etter 1832.

Fra inneværende år er Aust-Agder-Arv årbok for hele Aust-Agder museum og arkiv, inklusivt KUBEN, Grimstad Bys Museer og Setesdalsmuseet. Årsmeldingen fra Aust-Agder museum og arkiv er å finne på nettste­det www.aama.no. Årsmeldingen til Aust-Agder Museums- og Arkivlag følger årboka som vanlig.

Redaksjonen i 2021 har bestått av Hilde L. Austarheim, Kristoffer Vadum og Kyrre Thorsnes fra KUBEN, Olav Haugsevje fra Grimstad Bys Museer, Maria Björkroth fra Setesdalsmuseet, og Inger Marie Holm-Olsen fra Aust-Agder Museums- og Arkivlag.

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her
Jeg forstår, ikke vis denne meldingen igjen