Arendals grenser utvidet
Gustav Sætra, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 13. april 1985
For tjue år siden var Arendal en mektig kommune sammenliknet med de fleste landkommunene omkring byen. Det var sannsynligvis hovedårsaken til at Arendal takket nei til de byutvidelsene eller kommunesammenslåingene som nærmest var motesak på den tida. Arendal hadde det godt med seg selv. I dag har ikke Arendal det.
Byen har begrensede utvidelsesmuligheter. Bedriftene flytter fra Arendal til kommunene rundt byen. Med blikket rettet mot framtida kan det hevdes at kommunene omkring Arendal er mektige, sammenliknet med byen. Derfor er det vel ikke så mange som undrer seg over at det i dag er Arendal som ivrer for sammenslåing med de omkringliggende kommunene. Likevel er det underlig hvordan argumentene er blitt snudd på hodet i denne debatten. Det kommer tydelig fram hvis en sammenlikner med debatten om byutvidelse i 1890-åra.
I 1890-åra ble den ene etter den andre byutvidelsesplanen for Arendal lagt fram. Men i motsetning til dagens situasjon, var det ikke byen som kjempet for utvidelsene. Arendal strittet hardnakket imot, mens de omkringliggende kommunene Barbu og Øyestad helt eller delvis gikk inn for en sammenslåing med byen.
Den umiddelbare årsaken var virkningene av Arendalskrakket i 1886. Arendal måtte oppgi posisjonen som Norges ledende sjøfartsby. Byens redere og industriherrer var hardt rammet, selv om de ikke opplevde nød som kunne sammenliknes med den arbeiderne og sjøfolka i byens forsteder måtte gjennomgå.
Barbu regnet seg for å være en forstad til Arendal. Barbu herred omkranset byen, og det ble hevdet at Arendal over lengre tid hadde utvidet langt inn i Barbu. I oppgangstidene hadde ikke det voldt nevneverdige problemer, men etter krakket var situasjonen endret. Fattigutgiftene var steget år etter år i Barbu, budsjett etter budsjett ble overskredet. Nå ville Barbu at Arendal tok del i fattigunderstøttelsen i Barbu. Slik det nå var høstet Arendal bare fordeler. Rederne og industriherrene bodde i byen. Deres ansatte, arbeiderne og sjøfolka, bodde i Barbu. Arendal måtte vise ansvar. Det kunne skje ved at Barbu herred, med unntak av Songe krets, ble innlemmet i byen. Når flertallet i Barbu herredstyre ville holde Songe krets utenom, var det fordi de mente at Songe krets ville kunne bestå som eget herred. Songe krets ønsket imidlertid ikke å bli holdt utenom en byutvidelse. Noe uventet kom også Øyestad herredstyre og bød fram Strømmen krets. Øyestad påsto at Strømmen også måtte regnes som en forstad. Herredstyret i Øyestad hadde heller ikke noe mot å bli kvitt de økende fattigutgiftene nettopp i den kretsen.
Arendal var fra første stund mot byutvidelse, men etterhvert som saken ble drevet framover, ble det innsett at det ikke var noen vei utenom. Derfor ble det fra Arendals side satt fram to alternative løsningsforslag, som begge innebar sterkt begrensede utvidelser vest og nord for byen inn i Barbu herred. Byens østkant og Strømmen krets ble utelukket.
Synspunktene sto mot hverandre. På sentralt hold ble de vurdert av en rekke instanser; av Indredepartementet, en departemental komité, av Stortinget og dets justiskomite og av Regjeringen. I første omgang så det ut til at saken skulle løses slik den departementale komitéen hadde foreslått. Komitéen hadde gått inn for to alternativer som begge innebar en begrenset utvidelse; men begge alternativene omfattet også deler av østkanten, hvor flesteparten av de fattige arbeiderne og sjøfolka bodde, så forslaget var ikke utformet etter de retningslinjer Arendal hadde framsatt. Løsningen ble likevel en annen. Til slutt ble det bestemt at hele Barbu herred med Songe krets skulle innlemmes i byen. Strømmen krets i Øyestad skulle holdes utenom. Byutvidelsen skulle skje fra nyåret 1902.
Arendal fikk en påtvunget byutvidelse omkring århundreskiftet. Vil byen i framtida få en ønsket byutvidelse, eller er det et urimelig krav sett på bakgrunn av den historiske utvikling? I 1890-åra satt Arendal med godene, men ville ikke dele med landkommunene omkring byen. I dag kan det med en viss rett hevdes at aktørene har byttet roller. Nå sitter de omkringliggende kommunene med godene. Er det rimelig å vente at de vil dele med den som tidligere tviholdt på sitt? Kan en enda en gang vente at sentrale styresmakter griper inn og dikterer? Historien kan ikke gi svar. Den gjentar seg sjelden.
Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-2541, Kartsamlingene, T02, L0002; PA-2418, Portrettsamlingen, L0145.