Kinesisk Pagode-modell

Midtpartiet av kinesisk pagodemodell. En av mange eksotiske gjenstander sjøfarten brakte til museet i Arendal i annen halvdel av 1800-tallet. Foto: KUBEN.
Museets pagodemodell kombinerer lykkebringende symbolikk med lek og moro. Via en innvendig sneglehustrapp kan en marmorkule rulle via samtlige balkongetasjer, for til slutt å trille ut nederst. Foto: KUBEN.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 16. mai 1986

«Husk Musæet!» sto det med store typer på en innklebet seddel i skipsjournaler ombord i Arendals-skuter på langfart i forrige århundre. Og sjøfolk var flittige givere til Arendals Museums natur- og kulturhistoriske samlinger fra fjerne himmelstrøk. 

Den kinesiske pagodemodellen vi ser her, ble sammen med flere kinesiske gjenstander gitt av skipsfører E. Schønberg og styrmann J. Schønberg i 1865 og 1866. 

Slike pagodemodeller er utført av alabast eller jade. De ble oppstilt i fromme kinesiske hjem, men har nok også vært laget både i 1700- og 1800-årene for salg til utlendinger. I Royal Pavillion, Brighton, står det to temmelig store slike. Paviljongen med dens fantastiske «kinesiske» interiør og eksteriør, ble reist 1810 for regenten, prinsen av Wales, og betegner slutten på den voldsomme interesse for alt kinesisk, som preget Europa i et helt hundreår. 

Pagoden forteller om gammel kinesisk arkitektur og tankegang. Antagelig er idéen å bygge høye tårn oppstått i India i tidlig buddhistisk tid, og derfra kommet til Kina. Her ble tårnet snart preget av kinesisk byggeskikk og fikk sin karakteristiske form med avtrappete etasjer og oppsvungne teglsteinstak, behengt med små klingende klokker. 

Over hele det veldige riket ble det i århundrenes løp reist tusener av pagoder, først i tre, senere av stein. Et stort antall eksisterer fremdeles. 

Pagoden ble stundom bygd i tilknytning til et buddhistisk tempel, men like gjerne for seg selv på et høydedrag, synlig over store områder. En mente pagoden hadde lykkebringende egenskaper som influerte menneskene så langt den kunne sees. Pagoden var således en helligdom som virket ved sin egen eksistens. Slik måtte også en modell ha hellige egenskaper og kraft å gi omgivelsene. 

Den konvensjonelle pagode hviler på en sokkel hvis fire hovedsider representerer de fire verdenshjørner, disse voktes av hver sin konge eller maharaja. Selve tårnet er åttekantet. Det viser til Tushita-himmelen der de åtte Bodhisattvaer holdt til innen de gjenfødtes i form av Buddha. I hver av tårnets syv etasjer residerer en Buddha-figur på sin fastlagte plass i det buddhistiske kosmos. Den øverste, syvende etasje representerer den høyeste himmel, der Buddha troner etter å ha nådd fullkommen opplysning. 

Vår modell er av rødlig alabast med gule årer. Balkongrekkverkene er rødmalte, takspissene sterkt grønne, døråpningene røde, og klokkene gylne. Legges en marmorkule på øverste balkong, ruller den via innvendig snegletrapp ut på samtlige balkongetasjer, for til slutt å trille ut nederst. En morsom lek for barnlige sjeler ... 

Store kopier av kinesiske pagoder ble reist i parker i Europa i 1700-årene; ved «Kina Slott» ved Stockholm, i Kew Gardens, London, og flere steder i Tyskland.

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.08254.A.B, modell.

Midtpartiet av kinesisk pagodemodell. En av mange eksotiske gjenstander sjøfarten brakte til museet i Arendal i annen halvdel av 1800-tallet. Foto: KUBEN.
Museets pagodemodell kombinerer lykkebringende symbolikk med lek og moro. Via en innvendig sneglehustrapp kan en marmorkule rulle via samtlige balkongetasjer, for til slutt å trille ut nederst. Foto: KUBEN.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.