Nidelv Fishing Club

Gustav Sætra, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 10. februar 1990

Omkring århundreskiftet var laksefisket i Nidelva av stor betydning. Det fortelles at det ble fisket så mye laks at den ble transportert i hestekjerrer, og at tjenestefolk var så lei av å spise laks at de fikk løfte om at det ikke skulle bli servert mer enn to dager i uka. Det var ikke bare i Nidelva laksefisket var så godt. Det gjaldt mange norske elver. Snart ble dette kjent utenfor landets grenser. Engelske laksefiskere kom i økende antall til norske elver for å fiske laks. Men hvordan hadde de fått greie på hvor rikt laksefiske det var i Norge? 

For Nidelvas vedkommende ser det ut til at det skjedde gjennom Fevik jernskipsbyggeri. Der var Randulf Hansen direktør fra starten i 1890. Han kom egentlig fra Bergen, men hadde studert skipsbygging i utlandet. Fra sin tid i Middlesbrough kjente han Robert Scrafton. Snart fikk han Scrafton til å overta aksjemajoriteten i selskapet. Dermed økte skipsbygginga på Fevik. Fra 1896 ble skipene tauet over Nordsjøen for å få maskiner satt inn ved engelske eller skotske verft. Kontakten med England gjennom skipsfarten skulle snart gi ringvirkninger. En virkning var interessen for norsk vannkraft og laksefiske. 

Nidelv Fishing & Water Power Company A/S

Det førte til at Nidelv Fishing & Water Company A/S ble stiftet, med de to sakførerne Chr. Stabel fra Kristiansand og Olaf Boe på Lunde, trolig i 1903. En skulle ventet at engelskmennene var mest interessert i vannkraft. Til tross for at det like etter århundreskiftet var kamp om de norske vannfallene til kraftutbygging, sa engelskmennene seg i 1913 villig til å selge. Rygene Tremassefabrikker fikk kjøpt rettighetene. Men selgerne forbeholdt seg at general Grove og Randulf Hansen med venner fortsatt skulle kunne fiske laks. Og det var nettopp det de gjorde. 

Nidelv Fishing Club

I 1903 ble Nidelv Fishing Club dannet. Klubben skulle drive sin virksomhet helt fram til 1936. På tittelbladet til ei bok som er kalt «Fish book» står adressen Lunde Villa. Det er i 1913 endret til Øyestad prestegård. De flyttet altså fra Lunde til Øyestad prestegård, som var eid av Rygene Tremassefabrikker, i forbindelse med salget i 1913. Nede på tittelbladet har Randulf Hansen gitt beskjed om at tjenerne måtte gi nøyaktige opptegnelser over fisket. Det har de da også sørget for. Fra dato til dato har de ført opp hvor mange laks, sveler og aure som ble tatt, med vekt for hver enkelt. Det er også oppgitt av hvem og hvor de ble fanget. Ved hjelp av denne fiskeboka kan vi følge de engelske laksefiskerne over 30 år. Like lenge fulgte lokalbefolkningen disse «engelske lakselordene» med vaktsomt blikk. 

Forholdet til bygdefolk

Det er lite som tyder på at engelskmennene hadde noe særlig kontakt med bygdefolket. Tjenestefolk på Lunde og Øyestad prestegård fikk nok et visst innblikk i det selskapslivet som utfoldet seg mens utlendingene var der. Og alle de som rodde for engelskmennene kunne nok også få en viss kontakt. Blant folk i bygda var det mange som hadde seilt, så de hadde nok ikke så vanskelig for å kunne snakke med dem. Likevel var det ikke så stor kontakt med bygdefolk. Når eldre folk forteller om engelskmennene, er det nærmest som de gjenforteller et eventyr. Riktignok skjedde det, men det sto dem likevel så fjernt. Men derimot var kontakten til norske forretningsfolk stor. 

Laksefiske og forretninger

Gjennom laksefisket kom utvilsomt Randulf Hansen i nær kontakt med sine engelske forretningsforbindelser. Sammen med engelskmennene kunne han gjøre eventyrlige fangster. Det kunne også Oscar og Nicolai B. Herlofsen. Slike omgivelser ga sikkert gode muligheter for å gjøre forretninger. Og i de mer selskapelige omgivelsene på Lunde, Øyestad eller i Arendal bød nok også mulighetene seg. For selv om det i utgangspunktet var slik at det engelske laksefisket kom som et resultat av forretningsforbindelsene, var det nok også en del forretningsforbindelser som kom som et resultat av fisket. 

Etterhvert gikk forbindelsene og laksefisket i stå. Det skyldtes at Fevik Jernskipsbyggeri ble nedlagt og at elva etterhvert ble så forurenset at laksen forsvant. Ironisk nok var det engelsk og lokal industri som medvirket til det. Men i de senere år har det ved hjelp av flere tiltak lykkes å få laksebestanden i Nidelva på vei oppover igjen. Kanskje tida igjen er inne til å gjøre forretninger? Det behøver nødvendigvis ikke å være med «gårsdagens engelske turister», men med dagens vanlige reisende. Laksefiskets mulighet i turistsammenheng burde snart være til stede.

Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-1388, Nidelv Fishing Club.



Emneord:

Etter 1800,
Sjøfart og skipsbygging,
Industri,
Fangst og fiske,
Foreninger og organisasjoner,
Ferie og fritid,
Europa


Trygve Hansen, sønn til Randulf Hansen, var en ivrig laksefisker i Nidelva. Her er han fotografert med en laks på Rykene.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.