En flygerpioner fra Arendal
Kjell Knudsen, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 23. november 1994
I løpet av 1. verdenskrig hadde flygingen gjennomgått en rivende utvikling. Ved krigens slutt fantes en flåte av krigsmaskiner som man så for seg kunne nyttes til post- og passasjerbefordring. Og ikke minst hadde man en stor gruppe krigsflygere som prøvde å gjøre sivil luftfart til et levebrød, samtidig som nye generasjoner strømmet til for å utdanne seg innen dette fremtidsrettede, dog ikke helt ufarlige yrke.
En av disse dristige menn, som også skulle bli en av de unge døde, var Niels Thorvald Schiøtt Hellesen. Han ble født Kristiania 3. juni 1900, og som sønn av en offiser førte han en omflakkende tilværelse i oppveksten.
I 1916 ble faren, oberst Hilmar Hellesen, førtidspensjonert av helsemessige årsaker og slo seg ned på Skilsø. Familien hadde på det tidspunktet ingen tilknytning til Arendal, annet enn at oberst Hellesen var en venn av Gabriel Scott, og at han hadde hørt at arendalsdistriktet hva klima angikk var et utmerket sted å bo. (Senere ble familiene Hellesen og Thommesen knyttet til hverandre ved at Jens T. Thommesen giftet seg med Cèline Jeanne Hellesen, en datter av obersten på Skilsø.)
Nils Hellesen tok Examen Artium på reallinjen ved Arendal off. høiere Almenskole i 1919, og umiddelbart etterpå begynte han på sin utdannelse som flyger i Hærens Flyvevæsen og fikk militært sertifikat i 1920. Ved siden av den militære utdannelsen tok han også sivilt flysertifikat, og dette fikk han allerede i 1919.
Og mens Niels Hellesen boltret seg i luftrommet over Romerike, opplevde Arendal sitt første flybesøk. Begivenheten skjedde ved en tilfeldighet søndag den 9. november 1919. (75-årsjubileum i disse dager!) Det var en disponent Juell fra Bergen som i sitt privatfly kom østfra om ettermiddagen og landet fordi det var begynt å mørkne. Agderposten beskriver besøket som en begivenhet som vil inngå i byens annaler i likhet med det første dampskipsanløp eller det første tog på på Åmlibanen.
Den samme Juell hadde forresten skapt avisoverskrifter over hele landet et par måneder tidligere da han forsvant på strekningen Skagen – Kristiansand. Man trodde han var omkommet, men etter noen dager kom han drivende inn til Koster på svenskekysten. Bensintilførselen hadde sviktet, og han hadde måttet gå ned på sjøen, og så hadde strøm og vind sørget for resten. Etter mindre reparasjoner var han på vingene igjen.
A/S Aero
Niels Hellesen fikk som nevnt sitt militære flysertifikat i 1920 og ble utnevnt til sersjant, men han kan ikke ha tjenestegjort lenge i Hærens Flyvevæsen, for allerede dette året fikk han jobb i flyselskapet A/S Aero, som ble startet av løytnant Tancred Ibsen, den senere filmregissør. Ibsen samarbeidet med Norsk Aeroplanfabrik i Tønsberg, ledet av Løytnant Christian Hellesen, en fetter av Niels Hellesen. I løpet av høsten 1920 nevnes den unge flygeren ofte i Vestlandske Tidende. Det er tydelig at ruten Tønsberg – Stavanger trafikkeres regelmessig. Blant annet kan avisen den 22. september fortelle at direktør Hellesen har fløyet fra Stavanger til Tønsberg, en strekning på 600 kilometer, på bare to timer og 50 minutter.
Det var ikke uvanlig at han overnattet i Arendal, noe følgende fargerike beskrivelse i Tiden for 19. november under overskriften «Et flyvebesøg» vitner om: «I gaar eftermiddag ved 4-tiden blev vi overrasket ved en kraftig dur over vore hoder. Ved nærmere eftersyn viste det sig at være et vældig hydroaeroplan, som svævet saa lavt at det saa stygt ut for piper og flagstænger. Det var flyvemaskin nr. 6. Flyveren var løitnant Hellesen, en søn af oberst Hellesen paa Skilsø. Maskinen «landet» i Kuviga hvor den har lagt inat ...» Som vi ser tituleres Niels Hellesen av avisene både som direktør og løytnant. Kanskje var han direktør, men løytnant var han ikke.
«Flyvemaskin Nr. 6» nevnes i forbindelse med både Hellesen og Ibsen, og som man vil huske fra min artikkel om flypostruten i denne spalte for en tid siden, fikk Mårten fra Salterød besøk av to flygere som hadde problemer i juni 1920 og som fløy i Nr. 6. Har det vært Ibsen eller Hellesen, eller kanskje begge to?
Ulykker
Problemer hørte mer eller mindre til dagens orden i disse pionertider, og alvorlige uhell var heller ikke denne flygeren forskånet for. I forbindelse med et nordisk vinterflystevne på Bygdøy i mars 1921, som endte med forferdelse, idet en svensk offiser, von Segebaden, omkom mens 25000 mennesker så på, kunne Vestlandske Tidende fortelle at også Hellesen hadde styrtet ved Enebakk. Flyet var blitt totalskadd, men flygeren hadde sluppet fra det med et brukket ribben.
Ulykken med von Segebaden førte forøvrig til at Tancred Ibsen oppga sitt selskap A/S Aero.
A/S Aviatic
Det kan være grunnen til at Niels Hellesen 3. juni samme år startet flyselskapet Aviatic med G. Redlich som disponent, et aksjeselskap som skulle drive reklame- og passasjerflyging, samt luftfotografering og filming. I slutten av mai ble flyet N-3 innkjøpt fra Norsk Luftfartsrederi og overtatt i Horten. Prøveturen gikk til Arendal med Hellesen som pilot, og konsul Olaf Thommesen som passasjer.
Konsul Thommesen hadde om vinteren oppholdt seg i Marokko. Han hadde i tidligere år reist verden rundt flere ganger, og flyging hadde han sansen for. Derfor ble det til at hjemreisen utelukkende foregikk pr. fly. Og selve sjarmøretappen fra Kristiania til Arendal var det altså Hellesen som sto for. Ifølge Tiden foregikk landingen like ved Langbryggen.
Siste tur
Selskapet Aviatic hadde blant annet Tiedemanns Tobaksfabrik som kunde, og på et reklameoppdrag for denne fra Kristiania til Kirkenes, ble Niels Hellesens skjebne beseglet 22. juni 1922. Med et monoplan av Hansa-Brandenburg typen, innkjøpt av Tiedemann fra Norsk Aeroplanfabrik, skulle han sammen med sin mekaniker og reklamesjefen hos Tiedemann lande i Rørvik, da flyet kom i spinn og fra 150 meters høyde styrtet i en hage der det like før hadde oppholdt seg flere mennesker. Hellesen ble drept momentant, og reklamesjefen døde like etter, mens mekanikeren døde et døgn senere. Niels Hellesen ble senere begravet i Trondheim.
Denne ulykken var sannsynligvis den første her i landet som rammet den sivile luftfart. Tidligere dødsulykker hadde, bortsett fra en, rammet militære flygere fra Hæren, den første i 1917. I 1919 omkom en kvinnelig funksjonær ved flyfabrikken på Kjeller da hun fikk være med opp en tur og flyet styrtet. Det var således fire offiserer og altså en kvinne, samt den svenske militærflygeren som var omkommet ved flyulykker i Norge før Niels Hellesen, bare såvidt fylt 22 år, satte livet til i Rørvik.
Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-2414, Tiden; PA-2421, Vestlandske Tidende.