Bondegutter på byvandring

GASSVERKSTOMTA: Rundt 1900. En del av arbeiderne samlet utenfor fabrikkbygningen. Ytterst til venstre står P.A. Halvorsen (gassverkmester 1900–1907).
ARENDALS SÆBEFABRIK: 1900 var Arendals Sæbefabrik landets største i sin bransje.
ARENDALS TOBAKSFABRIK: Denne fabrikken ble etablert i Arendal i 1858, og produserte da bare skråtobakk.
ARENDALS BOMULDSFABRIK: Slik så den ut, med to etasjer før den ble påbygd med en ekstra etasje etter krigen.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.

Anne Tone Aanby, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 2. juni 2000

Forsommeren er tid for skoleutflukter. Slik var det også for 100 år siden.

I slutten av mai 1900 dro Fjære Landbruksskole, som holdt til på gården Bjørnetrø, på ekskursjon for å se «forskjellige industrielle og tekniske Anlæg» i Arendal. Agderposten refererte turen på førsteside, så vi har gode muligheter til å se hva skolen oppfattet som interessant næringsliv.

Arendals Sæbefabrik

Vi må tro elevene har gått fra Bjørnetrø over Strubru til Helle. De var nok tidlig ute, for de hadde et hardt program. Klokka 07.00 gikk elvebåten Rap ned Nidelva til Strømmen, og første besøk var på «Hr. Ribes Sæbefabrikk i Gaardalen». Kittel Ribe var opprinnelig fra Ribe i Fjære, nabogård til Bjørnetrø. Han var skipper, men bega sjøen i 1897 og kjøpte Arendals Sæbefabrik i Gårdalen (Alf Tallaksens bygning som ble revet i 1998). Denne fabrikken startet opp i 1881, den ble stadig utvidet, og i 1900 var Arendals Sæbefabrik landets største i sin bransje ifølge boka «Arendals næringsliv i ældre og nyere tid».

Til fabrikkbygningene hørte det også moderne pakkbod, stallbygning, snekker og bødkerverksted (laget tønner). 8–10 mann var i fullt arbeid hele året. De produserte «alle Sorter Sæbe, Stangsæbe, Toiletsæbe og Grønsæbe samt Terpentin, Salmiak og Soda.» Elevene fikk se produksjonen fra såpekjelen til ferdig stempling og emballering. Kittel Ribe viste selv rundt på fabrikken, og han har sikkert med stolt stemme fortalt at de hadde sine spesialiteter; «egte terpentin, salmiakksæbe og bluemottled soap» (blåsepe) som de hadde ekstra stor omsetning av.

Arendals Tobaksfabrik

I referatet står det at neste stopp var «Arendals Tobaksfabrik» hvor man fikk se «Røgetobaks-, Skraatobaks- og Sigarfabrikasjon fra først til sist». Denne fabrikken ble etablert i Arendal i 1858, og produserte da bare skråtobakk. Men i 1872 kjøpte fabrikkeier Asbjørnsen maskiner til å fremstille sigarer og vanlig tobakk, og etter hvert ble produksjonen så omfattende at de måtte inn i nye tilleggslokaler på Strømsbu. Her var det 12 store presser, skjæremaskin for røketobakk og valsemaskin. Alt arbeidet her ble utført med hjelp av handkraft, og det var 20 personer i arbeid. Tobakksfabrikken solgte hovedsakelig til Arendalsområdet, men hadde også kunder langs kysten fra Haugesund til Skien.

Arendal Mineralvandfabrik

Arendal hadde flere brusfabrikker i året 1900, men i Agderposten står det at det var «Mineralvandfabriken» elevene besøkte, og neste stopp var Gassverket like ved som lå i Bendikskleiv der Biblioteket ligger i dag. Veien dit gikk fra Strømsbu, ned Stømsbuveien og over Torvet til Bendikskleiv.

At mineralvannfabrikken og gassverket lå like ved hverandre, var naturlig. Mineralvannfabrikken var nemlig avhengig av gass i produksjonen, forteller boka «Lidt om industrien i Arendal og Omegn» fra 1886. Fabrikkeier Gjeruldsen, som viste elevene rundt i den stor treetasjes bygningen, nyinnredet i 1886, la sikkert vekt på disse opplysningene:

En tohesters gassmotor (Lange & Ottos patent) ble brukt som drivkraft for en flaskeskyller og en innretning som styrte flaskene i tappinga. Den ene av de to gasspumpene sto i forbindelse med et apparat som produserte brusvannet (Varner & Forsters Apparat), den andre gasspumpa gikk til to blandingssylindere.

I den ene på 200 liter ble det blandet selters, og den andre beholderen på 50 liter var for «Preparation av medisinske Vande». Til mineralvann brukte en vann fra Arendals Vandverk som først gikk gjennom et stort «benfilter» for så å bli filtrert i Pasteurs Apparat.

Flaskene ble først skylt med soda, børstet med børster drevet av gassmotor, og endelig skyldt med et apparat som ble drevet av vanntrykket.

Tappinga foregikk med fire apparater, to til korking av brus og selters, et til fylling av «Syphoner» og et til tapping på patentflasker med glasskuler.

I fabrikken arbeidet det 19 personer, men om sommeren måtte en være 30 personer i arbeid. De produserte 3500 flasker selters og brus daglig i tillegg til medisinsk vann. Gjeruldsen var godt fornøyd med omsetningen, og kunne fortelle at de hadde en egen reisende med rute fra Fredrikshald til Trondheim.

På Arendals Gasverk forklarte ingeniøren prinsippene for fremstilling av gass, og hvordan denne ble benyttet til belysning.

Arendal Bomuldsvarefabrik

Det var direktøren selv som viste rundt da de kom til bomullsfabrikken ved Langsæ. Julius Mortensen var opprinnelig fra Mandal, men kom til Arendal og starta egen forretning på Torvet, i 1898 flyttet til Torvgata med firmanavnet «Julius Mortensen, Manufaktur og Kaapeforretning». Julius Mortensen gikk sammen med A. T. Raaum fra Brevik, som hadde manufakturforretning i Toldbodgaten, og startet Bomuldsfabriken i 1897.

I Agderpostens skolereferat står det: «Det vakre Anlæg med sine mange og tidsmæssige Maskiner var ikke det mindst interessante. Hr. Julius Mortensen viste de besøgende den Velvilje at følge med og forklare Anlægget.» Og Mortensen hadde grunn til å være stolt av fabrikken. I 1900 var den i to etasjer (tre etasjer i dag), og det spesielle med fabrikkanlegget var at hele den lange og smale bygningen hadde store vinduer slik at fabrikasjonen skulle gå for seg i lyse og vennlige lokaler.

Turen ble avsluttet på Langsæ. Men hva gjorde elevene så? Dersom klokka ikke var passert to, ville jeg ha anbefalt dem å ta turen ned til Blom-Bakkes kullager i Kittelsbukt. Derfra kunne de ta rutebåten Trafik til Fevik — og spise nistematen underveis. Da fikk de en rundtur tilbake til Bjørnetrø. Fra Fevikkilen var det bare en fin rusletur over Slengen og Lauvåsen til Ribe og over Lia. For ungdom i året 1900 var vant med å gå, det var før bussen kom i 1920 mellom Arendal og Fevik, og Grimstadbanen i 1907 til Lia stasjon. Sykkel var heller ikke vanlig, selv om O. E. Mortensen i Arendal begynte å selge «Velocipeder» allerede i 1895.

I avisreferatet fra 1900 er det tydelig at elevene var svært fornøyd med turen, men 100 år etter er det ikke til å unngå at vi må registrere at alle bedriftene som ble besøkt er lagt ned. De som den gang var så tidsriktige og ekspansive.

Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-2495, Arendals tobaksfabrik; PA-2822, Agderposten.
Boksamling: Arendals næringsliv i ældre og nyere tid i tekt og billeder. Kristiania, 1902; Lidt om industrien i Arendal og omegn. Arendal, 1886.

GASSVERKSTOMTA: Rundt 1900. En del av arbeiderne samlet utenfor fabrikkbygningen. Ytterst til venstre står P.A. Halvorsen (gassverkmester 1900–1907).
ARENDALS SÆBEFABRIK: 1900 var Arendals Sæbefabrik landets største i sin bransje.
ARENDALS TOBAKSFABRIK: Denne fabrikken ble etablert i Arendal i 1858, og produserte da bare skråtobakk.
ARENDALS BOMULDSFABRIK: Slik så den ut, med to etasjer før den ble påbygd med en ekstra etasje etter krigen.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.