«... hvormed en Mumie har været omsvøbt»
Tanja Røskar Reed, Aust-Agder-Museet
Agderposten 10. juni 2003
Aust-Agder-Museet ble etablert allerede i 1832 under navnet Arendals Skoles offentlige Bibliothek og Museum. Arendal var faktisk en av de første byene i Norge som fikk et offentlig museum utenom hovedstaden. Opprettelsen av museet og biblioteket må ses på bakgrunn av Arendals rolle som en av landets fremste sjøfartsbyer og det kulturelle livet som utviklet seg i byen fra slutten av 1700-tallet og framover.
I museets magasiner finnes det gjenstander ikke bare fra Arendal og omegn, men også gjenstander brakt tilbake til hjembyen av sjømenn og andre som reiste ut i verden. Mange av gjenstandene i samlingen kan karakteriseres som kuriositeter og bærer preg av å ha blitt samlet inn etter smak og behag. De fleste har en artig og interessant historie å fortelle oss, om vi bare tar oss tid til å grave frem informasjon om gjenstandens forhistorie, eller om hva som skjedde etter at den kom i givers eller museets eie.
Mumiesvøpene på Langsæ
I museets magasiner finnes det en liten samling gjenstander som er oppført med Egypt som opprinnelsessted. Om gjenstandene er ekte, dreier det seg her om løsrevne arkeologiske funn som ble kjøpt av sjømenn og andre reisende. I den opprinnelige gaveprotokollen kan en lese gjenstandenes håndskrevne innføringer: «... efter sigende opgravede ved Pyramiderne» og «Et stykke Lærred hvormed en Mumie har været omsvøbt». Andre gjenstander kom inn i løpet av siste halvdel av 1900-tallet og de fleste av disse kan karakteriseres som suvenirer.
Det finnes flere stykker av lerret som står oppført som deler av mumiesvøp. Hvordan har de havnet i Arendal? Flere av gjenstandene ble gitt som gaver tidlig i museets historie, i en tid hvor handel og salg av kulturgjenstander ikke var regulert og lovfestet på samme måte som i dag. Et stykke lerret står innført i gaveprotokollen med at giveren, skipsfører J. E. Beck, fikk lerretsbiten da han besøkte museet i Newcastle som huset mumien som stykket ble tatt fra.
Egyptiske mumier i Europa
Mange egyptiske mumier havnet i Europa på 1800- og tidlig på 1900-tallet. Europeiske arkeologer, egyptologer og skattejegere drev med utgravinger i Egypt helt fra slutten av 1700-tallet. Utgravingene var sentrert rundt pyramidene i Giza og i Kongenes Dal utenfor Luxor. Den meste berømte av disse er selvfølgelig Tut-Ankh-Amons grav som ble oppdaget av Howard Carter i 1922.
De fleste egyptere i førkristen tid som hadde råd til det lot seg mumifisere etter døden. I alt kan det dreie seg om flere titalls millioner mumier over en periode på 3000 år. Mange mumier ble ødelagt av gravrøvere på sin leting etter gull og andre salgbare gjenstander. For arkeologer og egyptologer var ofte mumiene av sekundær betydning og ble lagt til siden eller de kunne bli ødelagt av oppdagere som lettere ville komme til i kistene og til annet gravgods.
I en bok fra 1823 skrevet av gravrøveren Giovanni Belzoni kan man lese hans egen fortelling om hvordan han tok seg frem på sin leting etter skatter i Egypt: «... every step I took I crushed a mummy in some part or other ... I sank altogether among the broken mummies with a crush of bones, rags and wooden cases ...»
Invitasjon til åpningen av en mumie
Mumier og balsamering var av stor interesse for allmennheten på 1800- og tidlig 1900-tall og passet godt inn datidens museer av typen «kuriositetssamlinger». I Viktoriatidens England ble det avholdt selskaper hvor hovedattraksjonen var det å bli med på avdekkingen av en egyptisk mumie og deltagerne fikk ofte med seg deler av mumiesvøpet som en slags suvenir i etterkant. Det ble også avholdt mumieåpninger for massene med salg av inngangsbilletter og korpsmusikk i bakgrunnen. Det mumiesvøpet Aust-Agder-Museet har, som står innført som innkommet fra en mumie i Newcastle, kan godt ha kommet i kapteinens eie etter en slik avsvøping.
Alternative bruksområder for mumiesvøp enn utstilling på museum og som suvenirer har også vært diskutert. I USA ble det vurdert å bruke avtatte mumiesvøp som avispapir istedenfor å bruke bomullspapir!
Det finnes også en innføring i Aust-Agder-Museets gaveprotokoll som nevner at et av mumiesvøpene ved museet kommer fra en av mumiene ved Christiania Museum. Ved Universitetets Kulturhistoriske Museer i Oslo finnes to mumier og fire kister fra Egypt. Kanskje har professorene ved Universitetet i Oslo avholdt sitt eget mumieåpningsselskap?
For dere som vil vite mer
Universitetets Kulturhistoriske Museer i Oslo har nettopp åpnet utstillingen «Mumien lever! Evig liv i det gamle Egypt». Museet har også laget en nettutstilling. For de som vil vite mer, og har tilgang til internett, kan man se utstillingen på:
www.ukm.uio.no/utstillinger/mumien_lever/index.
Aust-Agder-Museet vil også stille ut noen gjenstander fra sin Egyptiske samling i monteren i resepsjonen i en kort periode. Så kom til Langsæ og se på vår lille utstilling med egyptiske kuriositeter.
Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstander: AAM.05035-05037, lerret; AAM.05038, foten av en mumie.
Arkiv: PA-2065, Aust-Agder-Museets arkiv, gaveprotokoll.