Fra sjelden luksusløk til allemannsblomst
Brit Østerud, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 13. mai 2003
Årets tulipanblomstring er i gang, og vi nyter blomstene i mengder både i egne hager og i det offentlige rom. I mer enn 500 år var tulipanen en blomst bare for de rike og mektige.
Helt fra jul har vi kjøpt utallige buketter. Nå nytes de ute. Vi regner ikke tulipaner som luksus. De er en hyggelig fargeklatt som de fleste kan unne seg i relativt store mengder.
Til 1950-årene var tulipaner noe luksuriøst, og først fra 1970-årene tok bruken virkelig av. Rundt 1949 startet Statens Gartnerskole på Dømmesmoen en tid å produsere tulipanløk.
Vi vet også at Harald Taulow forsøkte dette i sin hage på Hasla ved Fevik. Men produksjon av løk for salg har aldri blitt en stor industri i Norge, og etter hvert ble løken fra Holland så billig at det ikke kunne lønne seg annet enn å importere, slik det alltid var blitt gjort.
Persisk blomst
Historien om den store, dyrkede tulipanen tror man starter i Persia. Blomsten beskrives allerede på begynnelsen av 1300-tallet av en persisk dikter. Så finner man tulipanen i Tyrkia på 1400-tallet. Noen kaller den til og med «skapelsens blomstermesterstykke».
Tyrkia var lenge alene om å ha blomsten, og først midt på 1500-tallet sendes det løk som gave fra det tyrkiske hoffet til Augsburg. Der blir blomsten beskrevet av en sveitsisk biolog i 1559. Herfra brer blomsten seg utover Europa, først til Wien.
Dette er en virkelig statusblomst. Konger, prinser og maktens menn ønsker seg tulipaner. De velhavende blomsterelskerne i Wien ofrer store summer på å innføre løken fra Konstantinopel, og det blir viktig å ha de vakreste tulipanene i sin hage. Løken brer seg videre til England, Frankrike og Belgia. Fra Belgia fortelles det at en som fikk dem i gave, trodde det dreide seg om en delikatesse og spiste dem stekt, med olje og eddik!
Til Holland
På slutten av 1500-tallet kommer løken til Holland. Direktøren for den keiserlige medisinske hagen i Wien, Carolus Clusius, hadde med seg tulipanløk da han ble hentet til Leiden for å anlegge og bli direktør for den botaniske hagen ved universitet der.
I Bergen slo den tyske legen Henrik Høyer seg ned i 1593, som den første legen vi kjenner navnet på i Norge. Høyer var svært interessert i planter og hadde god kontakt med Clusius. I Leiden er deler av korrespondansen mellom Clusius og Høyer oppbevart. Derfor vet vi at Høyer hadde med seg tulipaner til Bergen som blomstret der i 1597. Det betyr at tulipanene kom svært tidlig til Norge.
Tulipanomania
Vi vet ikke når tulipanen kom til Arendal, men i 1769 ble det lagt 12 tulipanløk på Tromøy. På begynnelsen av 1800-tallet sier Pries (gartner på Strømsbo 1812–14) i «Norsk Haugebog» at tulipanene som bestilles fra Holland «... legges sist i september i let og god jord ...» Utover på 1800-tallet blir det i Vestlandske Tidene avertert blomsterløk direkte importert fra Holland.
Tulipaner finnes i en utrolig mengde varianter og farger, og allerede tidlig på 1600-tallet fantes det registrert over 216 sorter. De var altså et statussymbol som fantes i parker og rikfolks hager, særlig i Holland.
På begynnelsen av 1600-tallet blir det en motesak blant aristokratiet å dekorere med tulipaner. Det symboliserer rikdom og makt. Sjeldne og nye sorter oppnår svært høye priser. I Paris blir det mote at damene ikke bare smykker seg med gull og edelstener, men også med tulipaner. Prisene stiger til formidable høyder, og det blir en voldsom spekulasjon i tulipanløk. Spekulantene var riktignok ikke blomsterelskerne eller -dyrkerne. Alle som øynet muligheten til lettjente penger handlet med tulipanløk.
Spekulasjonen nådde først Frankrike hvor løkprisene stiger til astronomiske høyder. Det sies at et veldrevet bryggeri ble byttet mot et eksemplar av løken «Tulipe Brasseri». Men det er den nederlandske spekulasjonen og det etterfølgende krakket som har fått navnet tulipanomania. Det er mulig å bruke økonomiske spekulasjonsbegreper ved å si at dette var en handel i tulipanfutures, og i utstrakt grad short-selling. Handelen ble kalt «wind trade», fordi handelen og prisene ikke reflekterte noen reell substans, men hadde sin basis i forventningen om en uforutsigbar fremtidig utvikling og avkastning. Parallellen finnes i IT-bransjen og i krakket i aksjemarkedet i USA i 1929.
Verdifulle striper
Selv om dette var en usikker handel, kastet nederlenderne seg inn i den.
De mest kostbare løkene var de vi nå kaller Rembrandt-tulipaner, som er brokete i ulike farger. Den gang visste man ikke at stripene skyltes en virussykdom. Det var nesten som et mysterium hvordan en vanlig rød tulipan ved neste blomstring var stripete i ulike nyanser. Her var muligheten til å tjene store penger.
«Semper augustus» som første gang oppsto i 1623, var en av de stripete tulipanene som nådde høyest pris. På det høyeste ble det betalt det som tilsvarer 30 årslønner for en prest eller 33 mindre byhus for en løk! En kontrakt lød på at det for en løk av «Vice Roi» skulle leveres «2 læster Hvete, 2 læster Rug, 4 fete Okser, 8 Griser, 12 Får, 12 okshofter Vin, 4 tønner Ottegyldensøl, 2 tønner Smør, 1000 pd. Ost, en bundt Klær og et Sølvbeger».
Også middelklassen forsøkte å tjene på denne handelen ved å kjøpe et par vanlige løk og håpe at neste sesong ville løken blomstre i striper og være verd en formue. Enkelte ble ufattelig rike, andre måtte gå fra gård og grunn. Malerier og tøy eller kniplinger med tulipanmønstre gikk også for høyere priser enn normalt.
«Papirløk»
Handelen forgikk om sommeren og høsten, men etter hvert ble løken kjøpt inn allerede om vinteren med løfte om senere levering.
Det er altså bare på papiret løken eksisterer. Når så våren og blomstringen nærmet seg, steg forventningene og papirløken ble omsatt flere ganger. For hver gang papiret byttet eier steg prisen. Bare i januar 1637 økte prisen med 20 %. I februar samme år ble maksgrensen for prisene nådd, og da de nederlandske myndighetene til slutt grep inn, sprakk boblen og markedet falt totalt sammen. Prisen på de mest kostbare løkene falt med 90 %. Etter hvert endte prisen på samme nivå som før spekulasjonene. Ingen blomster har verken før eller siden vært i nærheten av noe lignende.
I dag finnes det mer enn 3.500 ulike tulipaner, og i Nederland er tulipanene blitt en varig industri som omsetter for over 40 milliarder kroner i året. Vi kan for en billig penge nyte de beryktede Rembrandt-tulipanene i vår egen hage, for under 5.- kroner per løk.
Vi kan dessuten bære dem i kjoleutringningen hvis vi ønsker, men status eller makt får vi nok ikke av den grunn, bare noe vakkert å se på.