Søstre i samme brudeskrud
Ingvild Velure, Aust-Agder-Museet
Agderposten 14. april 2003
En brud skal gjerne ha hvit skrud. Men hvor lenge har det egentlig vært sånn?
Aust-Agder-Museet mottok i fjor en gave som besto av antrekkene til et brudepar som giftet seg i Vestre Moland kirke i 1906. Dette var et dobbeltbryllup, og de to søstrene som giftet seg var likt kledd, i todelte kjoler av lyst ullstoff og med langt slør. Også i dag er den typiske bruden hvitkledd, og har gjerne slør og bukett. Hvor lenge har det egentlig vært slik?
Før 1800 hadde brudekjolen både fasong og farge i henhold til samtidens mote. Den hvite eller lyse brudekjolen var fra begynnelsen en ren moteforeteelse inspirert av interessen for antikken på slutten av 1700-tallet. I takt med det som var moderne kledde også brudene på begynnelsen av 1800-tallet seg i hvitt. Den generelle moten ble igjen mer fargerik fra 1820-tallet, men den hvite fargen ble, i enkelte samfunnslag, beholdt for brudekjoler.
Praktisk
Også etter de hvite brudekjolenes inntog var det mange som giftet seg i kulørt kjole. Valget var betinget av praktiske og økonomiske hensyn. Den hvite kjolen var lite anvendelig for senere anledninger og var dermed mest utbredt blant de mer velstående. Svarte brudekjoler ble trolig ikke vanlig i Norge før ut på 1800-tallet, men ble da et mye brukt alternativ.
Hodepynten var den samme som for de hvite, og den mørke fargen gjorde kjolene egnet for videre bruk som penkjole. Enkelte steder holdt skikken med svart kjole seg til et godt stykke inn på 1900-tallet, mens det store gjennomslaget for de hvite kjolene her i Norge skal ha kommet etter bryllupet mellom kronprins Olav og kronprinsesse Märtha i 1929.
Brudekjolenes fasong har skiftet med vekslende trender. Vår 1906-brud er for eksempel moteriktig antrukket i sin kjole med glatt og utskrådd skjørt med et lite slep, belte i livet, overdel som poser ut foran og høy blondehals. Resten av århundret har moten svingt fra 1920-tallets korte, rette kjole med livlinjen ved hoftene, via 50-tallets trange liv og strutteskjørt, til kjoler med høy livlinje og smal silhuett i 1970-årene.
Som hodepryd har vår brud hvitt slør som er like langt som kjoleslepet. Hodepynten har – mer enn kjole og annet tilbehør – vært det som gjennom århundrene har vist at en kvinne var brud. På samme måte som den hvite kjolen var sløret i utgangspunktet et motefenomen, og ble introdusert som drakttilbehør i Europa på slutten av 1700-tallet. Sløret var altså ikke opprinnelig en spesiell pynt for bruder, men ble brukt av alle kvinner som fulgte moten i begynnelsen av 1800-tallet. Utover i århundret ble dette tilbehøret hengende igjen som del av brudestasen.
Buketten
Ut ifra fotografiet er det vanskelig å avgjøre hvorvidt sløret i dette tilfellet er festet til en myrtekrans, men det kan se slik ut. Ulike typer blomsterkranser har gjennom århundrene vært populære som hodepynt for bruder. Fra 1800-tallet ble myrt gjerne foretrukket, og slike kranser har også vært brukt på hele 1900-tallet. I antikken var myrten knyttet til fruktbarhetskultus og ansett som Afrodites, kjærlighetsgudinnens, spesielle plante. Senere ble myrten betraktet som et tegn på kyskhet. Som brudeplante i Europa er myrten kjent fra 1500-tallet.
Blomsterbuketten er et annet karakteristisk brudetilbehør. Forskjellige typer buketter har vært i bruk ved bryllup. Fra bilder av brudepar i andre halvdel av 1700-tallet kjennes skikken med at bruden har en brystbukett festet til kjolen, mens brudgommen bærer en liten håndbukett. Håndbuketter ble brukt av kvinner i selskapssammenheng tidlig på 1800-tallet, men utover i århundret ble brudens bukett stadig båret på kjolen, eller i beltet. Håndbuketten ble igjen populær i 1840-årene og ble fra da brukt av bruder. Helt vanlig synes det imidlertid ikke å ha blitt med brudebukett i hånden før litt ut på 1900-tallet. Det er vår brud et eksempel på. På brudebildet er de to søstrene uten buketter. Barnebarnet til den ene av damene kan imidlertid fortelle at de hadde hver sin lille bukett. Før bryllupet hadde de foreslått for sine brudgommer at de kunne spandere bukettene. De blivende ektemenn hadde imidlertid lite til overs for et slikt nymotens påfunn, og det endte med at damene kjøpte buketter selv. Å la seg avbilde med dem syntes de imidlertid var upassende.
Gjenbruk
De fleste hvite brudekjoler blir brukt bare én eneste gang, men slik skulle det ikke gå for denne kjolen. For det første iførte det avbildete paret seg sine bryllupsklær på gullbryllupsdagen. Den tredje gangen kjolen var i bruk, var i bryllupet til parets barnebarn. Da hun skulle gifte seg i 1973, valgte hun å bære bestemorens kjole.
Enkelte endringer ble gjort. Kjolen fikk nye silkekantinger på overdelen, samt nye blondeermer og -krage. Nytt, langt slør ble sydd og festet til en myrtekrans. Slik fremstår brudeantrekket i dag, der det sammen med brudgomsdressen fra 1906 inngår som del av den nyåpnede utstillingen «Slør, slep og silkesko» på Aust-Agder-Museet. Den viser brudeantrekk med skiftende fasonger og farger fra hele 1900-tallet.
Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.30081, kjole.