Helt med på notene
Lise Råna, Aust-Agder kulturhistoriske senter
Agderposten 26. oktober 2004
Neumene var de første tegnene som ble brukt for å sette noter på middelalderens kirkesang
På Aust-Agder kulturhistoriske senter finnes to bøker der omslagene viser noter som består av kvadratiske hoder med kort tynn hals. Disse notene blir kalt koralnoter og stammer fra 1000-tallet.
Koralnotene utviklet seg fra neumene som bestod av forskjellige streker, punkter, buer og haker. Neumene var de første tegnene som ble brukt for å sette noter på middelalderens kirkesang. De eldste bevarte manuskriptene med neumer stammer fra første halvdel av 800-tallet, men tegnene er antakeligvis eldre. I begynnelsen ble neumene plassert over teksten, og meningen var at de skulle hjelpe sangerne til å huske melodiens gang. På denne tiden angav ikke neumene den eksakte tonehøyden, og kunne bare fungere som hjelp ved allerede innlærte melodier.
På 800- og 900-tallet begynte man å benytte en linje for å fastsette tonehøyden. Teksten ble plassert i mellomrommene på et linjesystem. Den italienske munken Guido fra Arezzo (ca. 980–1050) plasserte tegnene både i mellomrommene og på selve linjene. Han har med det banet veien for dagens notesystem.
Neumenes opprinnelse
Sangnotasjonens opprinnelse er usikker og diskuteres fremdeles. Man vet ikke sikkert når og hvor de første neumene ble tatt i bruk, og man er heller ikke sikker på hvorfor det oppstod behov for sangerne å notere ned melodien med tegn. Den liturgiske sangen hadde vært en muntlig tradisjon og melodien hadde utøverne lært av tidligere generasjoner.
Teoriene for sangnotasjonens og neumenes opphav er derfor flere. Noen forskere mener at det var under de frankiske kongene Pipin den lille (751–68) og Karl den store (768–814) at det oppstod behov for sangnotasjon. Behovet skal ha oppstått fordi frankerne på denne tiden forandret sin liturgiske praksis etter romersk mønster. Den liturgiske sangen i den romerske kirke ble beundret blant frankerne, og romerske sangere ble hentet for å lære bort sitt repertoar til frankiske sangere. I tillegg utstedte Karl den store et dekret i 789 som sa at liturgisk sang skulle praktiseres i alle frankiske kirker. Dette ble et problem for musikerne som tilhørte de mer perifere prestegjeld, fordi disse sangerne bare kjente til melodier som ble brukt ved store fester. Dette skal ha skapt et behov for sangnotasjon.
En teori går ut på at både vestlige og bysantinske neumer har sin opprinnelse i den tidligbysantinske notasjonen, og de greske aksenttegn. I den greske antikken var veltalenhet en viktig egenskap og aksentene som regulerte språkmelodien akutt (´), grav (`), cirkumflex (ˆ) og anticirkumfleks (ˇ) utgjorde talens viktigste element i tillegg til at de gav en naturlig overgang fra den medfødte språkmelodien til en mer selvstendig sangkarakter. I følge denne teorien gav akutt-aksenten opphavet til neumen «virga», grav-aksenten til neumen «punktum» og cirkumflex til neumene «clivis» eller «flexa». Disse aksentene representerer veldig tidlige elementer innenfor sangnotasjonen.
En annen, men meget usikker teori er at neumene kommer fra Cheironomi. Cheironomi er gresk og betyr hånd. Cheironomi var en form for dirigering av kor, og var vanlig innenfor den katolske kirken. I følge denne teorien representerer neumene dirigentens bevegelser med hånden. Denne teorien understøttes av at selve ordet neume kommer fra latin og betyr vink.
Koralnotene
Koralnotene finnes i to hovedformer, de romanske og de germanske. De romanske koralnotene som blir presentert i denne artikkelen, har kvadratiske notehoder, og regnes som forløperne til dagens noter. De blir fremdeles brukt i gregoriansk sang. Koralnotene utviklet seg fra neumene samtidig som munken Guido av Arezzo innførte sitt linjesystem. Tegnenes form ble gjort grovere slik at de passet bedre i det nye linjesystemet. Forandringen av neumenes form førte til utviklingen av koralnotenes stil.
Selve skriveredskapet på denne tiden, gåsepennen, skal også hatt innflytelse på koralnotenes stil. Forklaringen til dette er at gåsepennen tegnet grove og kantede figurer når den ble satt hardt mot skriveflaten, men fine streker når den ble ført i en annen retning.
I tillegg til å bli brukt for å sette noter på liturgisk sang, ble koralnotene også brukt for å nedtegne noter til trubadurenes kjærlighetssanger.
Aust-Agder kulturhistoriske senter har to bøker med koralnoter. Bøkene er ikke salmebøker, men en historiebok og en reiseskildring. Det interessante er at bøkene er bundet i eldre pergament med koralnoter! Omslagene er resirkulering av gamle boksider, og har ingenting med bøkenes innhold å gjøre, men for oss har omslagene interesse i seg selv fordi de viser disse eldre formene for noter. Koralnotene på historiebokens omslag, viser en messetekst som ble fremført i forbindelse med Marias renselsesdag (kyndelsmesse).
Referanser til KUBENs samlinger
Boksamling: Reise aus Dennemarcken durch Holland, England, u. s. w.: Haandskreven Memorial over Holger Winds og Hovmesters Reiser (GS 13630); De statu religionis et reipublicae Carole Quinto Cæsare (GS 25720).