Se en samurai i Arendal
Ingvild Velure, Aust-Agder kulturhistoriske senter
Agderposten 30. januar 2004
Hva har den amerikanske skuespilleren Tom Cruise og Aust-Agder-Museet til felles? Svar: Begge trekker den japanske samurai-rustningen frem i lyset.
«Den siste samurai» med Tom Cruise i hovedrollen, er en av vinterens mest profilerte og kritikerroste filmer. Ordet samurai er betegnelsen på japanske krigere i eldre tid. I tidsrommet fra 700-tallet til 1100-tallet, ble benevnelsen brukt om tjenerne og livvaktene til aristokratene og hoffet i Japan. Fra 1200-tallet ble samurai en fellesbetegnelse på hele krigerstanden, som i Edo-perioden (1603–1867) stod øverst i det japanske samfunnshierarkiet. I kamp kledde samuraiene seg i en egen type rustning. Det er en slik rustning fra Edo-perioden som nå vises i vestibylen på Aust-Agder-Museet.
Æreslov
Hvordan har så en japansk kriger funnet veien til Arendal? Som for så mye av gjenstandsmaterialet i Aust-Agder-Museets samlinger, er det også i dette tilfellet tale om en gave fra en bereist sjømann. Anders Christensen var født og oppvokst i Arendal, men flyttet etter hvert til Kristiania. I 1870 var han styrmann på «Latona» av Arendal, senere ble han kaptein blant annet på «Ibis» av Arendal og dampskipene «Jerv» og «Bjørn» av Lyngør. Vi vet også at han seilte flere år på Østen fra 1900, og dette var foranledningen til at han i 1906 overrakte den japanske rustningen til Aust-Agder-Museet. Rustningen er i hovedsak laget av tynne plater med sort lakkarbeid, og består av: et panser formet etter kroppen, skulderplater, lange ermer av stoff overtrukket med et nett av små metallringer, lårbeskyttere formet som et «skjørt» med nedhengende skjøter, leggskinner, samt hjelm og halvmaske. Et langt støtvåpen og to sverd av ulik lengde hører også til. Et av samuraienes privilegier var retten til å bære to sverd.
Fra 1867 mistet samuraiene sin funksjon som krigere og sin posisjon som egen stand. Alminnelig verneplikt ble innført i Japan, og med den også uniformer av vestlig type. Dette fant sted etter at Japan var blitt tvunget av amerikanske flåtestyrker til å åpne havnene for europeisk trafikk, og deretter hadde opplevd flere år med borgerkrig. Disse samfunns-endringene betydde – i tillegg til at samurai-rustningene altså gikk ut av bruk –, også slutten for bushido. Oversatt betyr bushido «ridderens vei», og var en form for æreslov nært knyttet til samuraiene. I dette etiske systemet var dyder som oppriktighet, tapperhet, selvbeherskelse, ærbødighet overfor foreldre og en høflig opptreden, høyt skattet. Dessuten var trofasthet og usvikelig lydighet overfor overordnede en samurais absolutt viktigste plikt.
Selvmord
Samuraiens ære var tett knyttet sammen med de nevnte dydene. En plett på hans ære kunne bare fjernes ved seppuku (hara-kiri), det vil si selvmord ved å kutte opp egen buk. Man antok at sjelen var plassert i magen, slik at oppkutting av denne ble ansett som en svært kontant måte å ende livet på.
Det kunne være ulike grunner til at en samurai begikk selvmord. Han kunne være pliktig til å følge sin herre i døden, eller også bruke selvmord for å påvirke sin overordnede i en viktig sak. Seppuku kunne dessuten tjene til å gjøre opp for en handling som ikke var i samsvar med æresloven, eller være en metode for å unngå å bli tatt til fange i kamp. Denne spesielle formen for selvmord utviklet seg til et eget ritual. I vitners nærvær og plassert på hvite puter skar samuraien selv opp magen sin, før en av hans nærmeste venner hugget hodet av ham for å sikre samuraien en rask død. Samuraien stod forøvrig også i fare for å gå en hodeløs død i møte hver gang han gikk i kamp. En samurais drapsmann hadde nemlig rett til å ta den dødes hode med seg fra slagmarken som bevis på sin seier.
Det er med andre ord et noe blodstenket, men også svært eksotisk og dessuten filmaktuelt historisk sus over Aust-Agder-Museets vestibyle i disse dager.
Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.08552.a-d, samurairustning.