Fotojentene fra Arendal – slik levde de livet
Artikkelserien «I et historisk lys» er et samarbeid mellom Aust-Agder museum og arkiv, Den norske historiske forening og ulike aviser på Agder. Felles for artiklene er at de presenterer aktuelle saker i et historisk lys. Artiklene står først på trykk i Agderposten. Deretter publiseres de på KUBENs nettsider.
Av Hannele Fors, fotoarkivar, Aust-Agder museum og arkiv.
Agderposten, 10. mars 2017.
Nylig ble det oppdaget en serie med mystiske fotografier som kan kaste lys over hvordan det var å være ung kvinne for hundre år siden.
Bildene er av unge jenter fra arendalsområdet som drikker og røyker i hagen, lever livet i europeiske byer og i det hele tatt oppfører seg på en forfriskende moderne måte. Nå er de identifisert. Deres opplevelser er nært knyttet til viktige deler av både fotografiets og kvinnefrigjøringens historie.
Historien om fotojentene starter med et metallskrin godt gjemt i bakerste hylle i arkivet på KUBEN. På innsiden fant vi noen gamle pakker med glassplatenegativer, altså slike fotografiske negativer som ble brukt i det første århundret av fotografiets historie. Ved første øyekast var det ikke noe særlig spesielt ved dette materialet. Emballasjen tydet på at bildene stammet fra begynnelsen av 1900-tallet, men i likhet med mange andre kuluturhistoriske foto manglet de opplysninger om motiv og fotograf. Noe pirret likevel interessen. Bildene, som tilsynelatende gjenga ordinære familiesituasjoner, inneholdt svært mange kvinneskikkelser, gjerne i konstellasjoner som ikke er så vanlig i denne typen samlinger. De ble derfor lagt til side for digitalisering.
Mysteriet avdekkes
Dette ble begynnelsen på en reise inn i fotohistorien, både geografisk og tematisk. Mange av bildene var riktignok tatt i Arendal, men en god del av dem så også ut til å stamme fra utenlandsreiser, der en gruppe unge kvinner har latt seg avbilde på turer i fjell og by. På noen av eskene fant vi et lite merke som stammet fra en fotoforretning i Genève, og dette ga grunnlag for videre undersøkelser. På nett lette vi etter landemerker som var gjengitt i bildene, først og fremst i Sveits, men også i Europa generelt. Etter hvert kunne vi rekonstruere en reise som startet med båt fra Langbrygga i Arendal, fortsatte med tog gjennom Danmark og Tyskland, og endte med et opphold i byene rundt Genèvesjøen – Genève, Montreux og Lausanne, og med turer i områdene rundt. Det finnes bilder med sommermotiver fra Sveits, men i en del av bildene er åpenbart også tatt om vinteren. Kvinnene som opptrer på bildene har mest sannsynlig opphold seg på kontinentet i 10–12 måneder, og overvintret i Hauteville Pansjonat i Genève.
Det var spesielt to unge kvinner som stadig dukket opp på disse glassplatene. Hvem kunne de være? Heldigvis har vi materiale som gjør det mulig å identifisere ukjente ansikter nesten hundrer år etter at de er avbildet. Et lite dykk i portrettsamlingen ved KUBEN ga oss svaret. Det dreide seg om Sophie og Elinor Eyde, altså døtrene til Christian Eyde og niesene til den senere så kjente industrigründeren Sam Eyde. Som representanter for Arendals mer bemidlede overklasse har søstrene Eyde hatt gode økonomiske forutsetninger for å oppholde seg i utlandet over tid. Kanskje har de i dette tilfellet vært på en ferietur med norske venninner. Eller kanskje har de gått på en skole i Genève, og i den anledning vært del av den jentegjengen vi ser på bildene.
Sikkert er i hvert fall at jentene fotograferte i en tid da amatørfotografi fortsatt var noe ganske nytt og trendy. Den som fulgte med i tiden måtte selvfølgelig ha sitt eget kamera.
Motebevisst og moderne
I dag kan alle ta bilder med sine mobiltelefoner og digitale kameraer uansett kjønn eller alder, og uten kostbart utstyr eller dypere kunnskap om fotografi. Fra oppfinnelsen av fotografiet på 1830-tallet fram til 1880 årene krevde fotografering avansert kunnskap både om kamerateknikk og fotokjemi. I tillegg var både fotoapparater og mørkeromsutstyr kostbare investeringer. Fotografering var stort sett utført kun av profesjonelle fotografer og deres bilder kunne kjøpes i atelierer, bokhandlere eller fra gateselgere. Fotografi som nymotens oppfinnelse var et populært samleobjekt, og fotografier fra nært og fjernt prydet stueveggene i et dannede hjem.
Framveksten av amatørfotografi begynte først på slutten av 1880-tallet med lanseringen av Eastmann Kodak Companys nye kameratype, et enkelt og brukervennlig bokskamera. Dette kom med slagordet «You press the button, we do the rest», og man kunne få det ferdig ladet med film eller glassplater, med mulighet til å levere kamera tilbake til leverandøren etter fotografering. I retur fikk man nyladet kamera og ferdig fremkalte fotografier. Dette åpnet mulighetene for at alle kunne fotografere, uten dypere kunnskap om framkallingsprosesser. Alt man trengte var et kamera.
Eastmann Kodak Company var også et av de første selskapene som i sin markedsføring ikke lenger utelukkende fokuserte på produktet, men i tillegg knyttet dette til en ny og moderne livsstil. I sine reklamekampanjer presenterte Kodak attraktive idealer og egenskaper som oppmuntret til frihet, styrke, selvstendighet og dristige eventyr. Mange av slagordene var direkte rettet mot unge kvinner, slik som «Take a Kodak with you», «Kodak as you go», «All outdoor invites your Kodak» og «The World is mine, I own a Kodak». På denne måten lanserte selskapet et nytt kvinneideal som unge kvinner også i Europa kunne identifisere seg med. Selskapets store flaggskip «The Kodak Girl» ble presentert offisielt i 1893 i World’s Columbian Exposition i Chicago, og ble fort et moteskapende ikon over hele verden.
Et samfunn i endring
Kvinnene hadde fra 1850-tallet av kunnet jobbe i fotoatelier som retusjarbeidere eller fotografer, deriblant også i Eastman Kodaks og de andre kameraprodusentenes store produksjonsenheter for framkalling og kopiering av film og bilder. I tillegg var kvinenes identitet og rolle i samfunnet i forandring. Kvinnene ønsket seg samme privilegier og muligheter som menn hadde i det offentlige livet, de ville ut av den familiære rollen der unge jenter fikk skolegang og opplæring kun i henhold til sin rolle som kommende husfruer i sofistikerte hjem.
Den moderne unge kvinnens liv skulle utspilles i det offentlige rom. På eventyr med sine venner skulle hun selvsagt også dokumentere det hele med sitt personlige kamera og på den måten fortelle sin historie fra sitt eget perspektiv.
Eastmann Kodak Company lanserte til og med en egen kameraserie med sminkeskrin i kameraetuiet – «Kodak Vanity» – og et månedlig fotomagasin «Kodakery» med tips og artikler om amatørfotografering. Felles for disse artiklene var at en skulle fotografere vakre motiver i det hverdagslige livet og i sine hjemlige trakter, være spontan, oppfinnsom og lekende. Reiser og eventyr skulle dokumenteres etter slagordet «Bring Your Vacation Home with a Kodak». Med sine reklamekampanjer og slagord var Kodak med på å forme amatørfotografi som vi kjenner det i dag. Vi tar ennå bilder etter akkurat de samme idealene som Kodak presenterte for publikum for over hundre år siden.
Dans i hagen
Vi tenker lett at unge kvinners liv og muligheter i begynnelsen av 1900-tallet var styrt av stramme skikker og uskrevne regler for hva de kunne og ikke kunne forta seg, og at de kanskje ikke i det hele tatt hadde den typen frie valgmuligheter som jenter har i dag. Det er nok delvis sant, men på den annen side vitner søstrene Eydes bilder om en mer nyansert virkelighet.
I glassplatene finner vi motiver som er uskyldige, lekende og dristige, alt på en gang. Det finnes bilder med jentegjengen tilsynelatende drikkende og røykende i hagen, og dansende i sine nattkjoler i bakgården. Det kan tenkes at denne typen aktiviteter var høyst upassende for jenter av borgerstanden, og likevel har disse unge damene både danset i hagen og dokumentert det i fotografisk form.
Selv om en del av disse bildene antagelig ikke skulle sees av andre enn en innvidd krets, kaster de på et mer generelt plan lys over unge kvinners liv i Arendal rundt år 1900 – ikke minst fordi det til forskjell fra så mye annet er fortalt av dem selv. I historieskrivningen og i arkivene presenteres i overveiende grad en mannsdominert offentlighet, og den kvinnelige, «hjemmelige» sfære vies mindre oppmerksomhet. Glassplatene til søstrene Eyde vitner om at kvinnene også har en interessant historie å fortelle om sin samtid fra sitt eget perspektiv, og at de på sine premisser kan tilføye en ukjent dimensjon til den patriarkalske historieskrivningen.
Et lite stykke verdensby
Både Sophie og Elinor ble boende i Arendal og etablerte familier her i byen. Sophie ble gift med Johann Guldbranson og Elinor med Jens Lassen Ugland, begge fra kjente slekter i Arendal. Elinor og Sophie var moderne også på den måten at de begge hadde førerkort – de fikk gullknapp fra Kongelige Automobil Klubb tildelt etter 25 års ubrutt medlemskap. I tillegg var de aktive i arbeidslivet, frivillige organisasjoner og foreninger i byen. Elinor var også aktiv på et annet plan, både hun og ektemannen Jens ble arrestert av Gestapo etter julen 1944 og holdt fanget i Kristiansand til februar 1945.
Elinor døde i 1954, og Sophie i 1967. I et intervju i Agderposten i 1954 svarte den da 70 år gamle Sophie følgende på journalistens spørsmål om hva hun syntes om Arendal: «En venn av min far sa en gang at Arendal var et lite stykke verdensby». Journalisten sluttførte sin artikkel med følgende konklusjon: «Men skikkelsen, det levende blikket i det karakterfaste ansiktet, hele hennes vesen forteller at nettopp her hører hun hjemme, komme hva det komme vil».
Kilder
Alle foto, KUBEN/AAma, arkiv PA-1932.
Artikkelserien «I et historisk lys» er et samarbeid mellom Aust-Agder museum og arkiv, Den norske historiske forening og ulike aviser på Agder. Felles for artiklene er at de presenterer aktuelle saker i et historisk lys. Artiklene står først på trykk i Agderposten. Deretter publiseres de på KUBENs nettsider.