Kaptein Messels krigsseilerhistorie bevart og fortalt

02 Bilde 6 Thorvald Messel Kaptein DS Falstad 1912
Thorvald August Sverre Messel, 10.09.1885 – 16.10.1970. Foto: Krigsseilerarkivet.  
01 Bilde 3 Den Selvlagde Baaten Bildet Tatt Den 18 Mai I Gibraltar
Den selvlagde båten som ble brukt i flukten. Foto: Privat materiale/kopi i Krigsseilerarkivet.  
03 Bilde 1 Dagboeker Messelb
Dagbøker av Thorvald Messel 1939 – 1945. Foto: Krigsseilerarkivet.  
Bilde 4 Thorvald Messel 80 Aar
Messel, en glad 80-åring. Foto: Privat materiale /kopi i Krigsseilerregisteret.  
Bilde 5 Telegram Kong Haakon VII
Telegram fra Kong Haakon VII. Foto: Privat materiale /kopi Krigsseilerarkivet.  
Bilde 7 Dokumentasjon V2 Innsamlet Til Krigsseilerarkivet
Dokumentasjon innsamlet til Krigsseilerarkivet. Foto: Norsk senter for Krigsseilerhistorie.  
04 Bilde 2 Kart Brukt Under Flukten Fra Marokko
Kart brukt under flukten fra Marokko. Foto: Privat materiale/kopi i Krigsseilerarkivet.  
02 Bilde 6 Thorvald Messel Kaptein DS Falstad 1912
Thorvald August Sverre Messel, 10.09.1885 – 16.10.1970. Foto: Krigsseilerarkivet.  
«I et historisk lys» - HIFOs historikerspalte i Agderposten

De siste årene har Agderposten gitt fagfolk i og utenfor de lokale museums- og arkivinstitusjonene spalteplass til å skrive om aktuelle saker i et historisk lys. Spalten er et samarbeid mellom HIFO-Agder og Aust-Agder museum og arkiv. Artikler som har stått på trykk i avisa publiseres i neste omgang på KUBENs nettsider.

Av Saskia Klooster, maritim historiker og dokumentasjonsansvarlig ved Norsk senter for krigsseilerhistorie, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Agderposten 7. desember 2018.

Krigsseilernes historie angår oss alle. Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK) ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand jobber med forskning, formidling og dokumentasjon av denne viktige delen av Norges historie, slik at den ikke skal bli glemt (igjen).

Målet er å hedre krigsseilerne og sikre at krigsseilernes historie også i framtiden ses og forstås som en viktig del av norsk historie. De som arbeider ved NSK utvikler og formidler kunnskap om temaet til elever, studenter, familie og etterkommere av krigsseilere, forskere, diverse medier og allmennheten. Basisen for denne kunnskapen ligger i kildene. Kildene til krigsseilernes historie finnes i flere arkiver rundt om i hele Norge, men enda flere kilder med mer personlig informasjon finnes hjemme hos krigsseilere, hos familie og etterkommere. Sjøfartsbøker, avregningsbøker, medlemsbøker, (hyre)kontrakter, attester, identifikasjonsbeviser, reisepass, diplomer, utdanningsinformasjon, utmerkelser, brev, dagbøker og selvfølgelig bilder. Det er særlig denne typen dokumentasjon NSK er på jakt etter i oppbyggingen av det landsdekkende Krigsseilerarkivet.

Krigsseilerarkivet

Det var på initiativ fra forfatter Jon Michelet at NSK ble etablert i Kristiansand. Under arbeidet med bøkene i serien En sjøens helt mottok han materiale fra mennesker i hele Norge som hadde en krigsseiler i familien. Michelet forsto hvor viktig dette materialet var, og så dermed behovet for et eget senter for krigsseilerhistorie. Disse dokumentene gir, til forskjell fra materiale i offentlige arkiver, tilgang til den mye mer personlige delen av krigsseilernes historie. Brev og dagbøker forteller om følelser som angst, håp, usikkerhet, uvitenhet, mot, tålmodighet, tro, kjærlighet, sykdom og død. Selv om det i dag er mer en 70 år siden krigen slutt, blir man berørt av å lese disse personlige kildene. Det gjør det også lettere for oss å forstå hvordan denne viktige delen av Norges historie kostet mye for veldig mange.

Materiale fra Jon Michelet og arbeidsarkivet til historiker Guri Hjeltnes, som var en av forfatterne av flerbindsverket Handelsflåten i krig 1939–1945 – en av de viktigste publikasjonene angående krigsseilernes historie – utgjør et omfattende og solid grunnlag for Krigsseilerarkivet. Nå skal dette Krigsseilerarkivet utvides med materiale om krigsseilere fra hele Norge gjennom en landsdekkende innsamlingsaksjon.

Messels rørende historie

Poenget med at offentlige arkiver og innsamlet privat kildemateriale utfyller hverandre, kan illustreres med fortellingen om krigsseiler Thorvald August Sverre Messel, som seilte under begge verdenskriger. Han etterlot seg dokumentasjon som er oppbevart i Krigsseilerarkivet ved ARKIVET i Kristiansand. Materialet forteller om et unikt sjømannsliv, som også omfattet en rekke tragedier:

Messel ble født den 10. september 1885 i Høvåg. Da han var 15, dro han til sjøs som dekksgutt sammen med onkelen sin. Han gikk inn i sjømannslivet som så mange ungdommer i området. Under første verdenskrig var han kaptein om bord på skipet Kronstad. Han opplevde krigen blant annet da skipet kom inn til Le Havre i Frankrike i juli 1915. I løpet av fem dager ble det samlet cirka 90 000 britiske soldater i havnebyen. Kaiene var fulle av soldater, hester og all slags krigsmateriell.

Personlig tragedie

I mellomkrigstiden ble ikke Messel spart for tragedier. I 1920 gikk han til sjøs som fører av S/S Salina. Kona hans, kapteinsdatteren Kamilla Hansen, og de to sønnene deres, Sverre og Finn, var om bord da en ulykke endret alt.  Den 23. september 1921 kolliderte skipet i Den engelske kanal med det belgiske postskipet Jan Breydel. Jan Breydel ble skadet mens Salina sank i løpet av noen minutter. Messel forklarte senere at han hoppet over bord med den eldste sønnen, Sverre, i armene, mens kona hans tok ansvar for den yngste sønnen, Finn. Da en livbåt fra Jan Breydel plukket dem opp, var Kamilla sist og hadde ikke lenger Finn i armene. Hun hadde vært i vannet for lenge og døde etter kort tid. Ved siden av Kamilla og lille Finn omkom 9 andre personer som var om bord Salina.  

Messel forklarte hvordan han på reisen hjem til Norge prøvde å ta vare på gutten sin så godt han kunne, selv om han ikke var vant til å vaske eller kle ham. Etter en periode med kontorarbeid bestemte Messel seg for å gå til sjøs igjen i mai 1922. Han minnes at han vekket Sverre før han dro til sjøs, slik at han kunne få et farvelkyss.

Krigsdagbøker

Da andre verdenskrig brøt ut, var Messel kaptein på skipet Ringulv. Også i den perioden ble Messel fulgt av tragiske opplevelser. Det kan vi lese om i dagbøkene hans. I Krigsseilerarkivet fins fem dagbøker som han skrev under andre verdenskrig. Offisielt var det forbudt for sjøfolk å ha ei dagbok. Derfor er de som finnes desto mer unike og verdifulle. Skipsbevegelser var nemlig hemmelige og måtte holdes skjult for fienden. Det kunne være livsfarlig hvis opplysninger om skipsruter havnet i feil hender. De første to dagbøkene som Messel skrev, omfatter tidsperioden juni 1939 til mai 1942. De ble beslaglagt av britiske myndigheter den 3. juni 1942. I september 1945 ble de returnert med komplimenter fra The Chief Postal Censor.

S/S Ringulv var på vei til Bergen da andre verdenskrig brøt ut. Skipet seilte tilbake til Kirkwall og ble liggende inntil Nortraship, det store norske nasjonale rederiet under krigen, ble etablert. I Tyne fikk Ringulv degaussing-kabler mot magnetiske miner og seilte videre til Le Havre i Frankrike. Kaptein Messel fikk ordre om å ta om bord flyktninger, mest kvinner og barn, og skipet seilte via Cherbourg og Brest, der flyktningene ble satt på land, til Casablanca. I den marokkanske havnebyen fikk mannskapet beskjed om den franske kapitulasjonen, og skipet ble rekvirert av Vichy-myndighetene den 17. juni 1940. Alle om bord ble tatt til fange og inngikk i et slags «prøveprosjekt» for myndighetene som måtte finne ut hvordan de skulle håndtere sjøfolkene som krigsfanger. De ble derfor sendt fra sted til sted, fra leir til leir, ofte under veldig dårlig behandling og dårlige forhold.

Fangenskap

Mannskapet på Ringulv begynte fangenskapet i en militær arbeidsleir for arabiske soldater og ble sendt videre til en transittleir for fremmedlegionærer i Cudja. Fangenskapet fortsatte i Sahara hvor mannskapet måtte jobbe på den transsahariske hovedveien. De ble deretter overført til en jødisk leir i oasebyen Berguent og senere sendt enda lenger inn i ørkenen. Så ble de sendt til en militær arbeidsleir i nærheten av Settat, hvor de måtte sette opp en ny militærleir sammen med cirka 400 fremmedlegionærer. Hygieniske forhold var dårlige, derfor ble mange syke eller døde. Messel sendte beskjed om forholdene i hver leir de ble stasjonert i til norske og amerikanske myndigheter. Til slutt ble han selv syk. Messel fikk dysenteri og malaria og ble sendt til Casablanca for legebehandling. Etter at han ble erklært frisk, bestemte han seg for å rømme. Sammen med fem andre norske krigsseilere klarte han å seile til Gibraltar i en selvlaget seilduksbåt. I Gibraltar ble de tatt imot av britiske myndigheter som viste stor interesse for dagbøkene hans. Bøkene ble inndratt og han fikk dem ikke tilbake før etter krigen.

I tiden han var alvorlig syk og fryktet at han skulle dø, skrev Messel en «biografi» til sønnen Sverre, der han fortalte om familiehistorien, i tilfelle Sverre ikke skulle få muligheten til å høre den på annen måte. Messel overlevde, men ble plaget av ettervirkninger av malaria resten av livet. I etterkrigstiden hadde han og den andre kona hans, Alice, dårlig råd. Messel fortsatte derfor å jobbe for å tjene penger til familien, selv om han egentlig hadde blitt pensjonist. Minner fra den personlige tragedien i mellomkrigstiden, samt fangenskapet og flukten fra Marokko, skrekkelige torpederinger i blant annet Atlanterhavet og konvoifart uten god beskyttelse, fulgte ham resten av livet.

Innsamling av dokumenter

Messels historie er bare en av mange tusen historier av og om krigsseilere. Alle disse historiene er unike. Det er viktig å dokumentere alle historiene ved å samle inn mest mulig originalt materiale, slik at vi kan formidle krigsseileres egne fortellinger med deres egne ord.

En rekke sjømannsforeninger over hele landet bidrar i innsamlingsaksjonen til Norsk senter for krigsseilerhistorie gjennom å dele sine nettverk og sine kunnskaper om og kontakter med etterkommerne etter krigsseilere. Ved hjelp av lokale medier blir publikum informert om det innsamlingsarbeidet som foregår i den enkelte regionen. I fjor startet aksjonen i Stavanger-området ved hjelp av Stavanger Søemandsforening, som nå tar imot mange originale dokumenter og som har etablert rutiner for skanning, slik at de som ønsker å beholde originale dokumenter, også kan bidra til Krigsseilerarkivet. Innsamlingsaksjonen har nå også kommet til Trondheim, hvor Trondhjems Sjømandsforening står sentralt i innsamlingen av mest mulig originalt materiale i landsdelen. I begynnelsen av 2019 vil forhåpentligvis Bergens Skipperforening følge eksempelet fra Stavanger og Trondheim.

Kjenner du noen som sitter på materiale om en krigsseiler? I så fall vil vi gjerne høre fra deg. På den måten kan du bidra til at kunnskapen om krigsseilernes innsats, og de konsekvensene denne innsatsen fikk for den enkelte, ikke går tapt, men tvert imot bevares for framtiden.

For de som ønsker å lære mer om Messels historie, besøk gjerne krigsseilermuseet D/S Hestmanden som viser en digital fortelling om hans historie. NSK har bidratt med kunnskap og kilder til denne fortellingen.

Kilder
Handelsflåten i krig 1939 – 1945, Bind 1-5.
Jon Michelet, En sjøens helt, bok 1-6.
ARKIVET, Krigsseilerarkivet, 60 – 79 (Thorvald Messel).
Fra Høvågs historie, en sjømanns liv og opplevelser, kaptein Thorvald Messel beretter. Småskrift nr. 10 fra Høvåg Museums- og Historielag (2003).

01 Bilde 3 Den Selvlagde Baaten Bildet Tatt Den 18 Mai I Gibraltar
Den selvlagde båten som ble brukt i flukten. Foto: Privat materiale/kopi i Krigsseilerarkivet.  
03 Bilde 1 Dagboeker Messelb
Dagbøker av Thorvald Messel 1939 – 1945. Foto: Krigsseilerarkivet.  
Bilde 4 Thorvald Messel 80 Aar
Messel, en glad 80-åring. Foto: Privat materiale /kopi i Krigsseilerregisteret.  
Bilde 5 Telegram Kong Haakon VII
Telegram fra Kong Haakon VII. Foto: Privat materiale /kopi Krigsseilerarkivet.  
Bilde 7 Dokumentasjon V2 Innsamlet Til Krigsseilerarkivet
Dokumentasjon innsamlet til Krigsseilerarkivet. Foto: Norsk senter for Krigsseilerhistorie.  
04 Bilde 2 Kart Brukt Under Flukten Fra Marokko
Kart brukt under flukten fra Marokko. Foto: Privat materiale/kopi i Krigsseilerarkivet.  
«I et historisk lys» - HIFOs historikerspalte i Agderposten

De siste årene har Agderposten gitt fagfolk i og utenfor de lokale museums- og arkivinstitusjonene spalteplass til å skrive om aktuelle saker i et historisk lys. Spalten er et samarbeid mellom HIFO-Agder og Aust-Agder museum og arkiv. Artikler som har stått på trykk i avisa publiseres i neste omgang på KUBENs nettsider.