Slaveskipets siste ferd

170623 Gotheborg
EN ANNEN OSTINDIAFARER: «Götheborg» er en kopi av ostindiafareren med samme navn som forliste i 1745. Her er skipet fotografert ved Merdøgaard i Arendal i 2007. FOTO: KARL RAGNAR GJERTSEN, KUBEN.  
170623 Gotheborg
EN ANNEN OSTINDIAFARER: «Götheborg» er en kopi av ostindiafareren med samme navn som forliste i 1745. Her er skipet fotografert ved Merdøgaard i Arendal i 2007. FOTO: KARL RAGNAR GJERTSEN, KUBEN.  
Andre bidrag til spaltestafetten finner du her:

Av Fie Skaar Trysnes, Leder museums- og formidlingsavdelingen, KUBEN/Aust-Agder museum og arkiv.
Agderposten, 23. juni 2017.

24. juni 2017 er det 250 år siden slaveskipet Fredensborg, til lyden fra drønnende kanonsalutt, forlot Helsingør og la ut på det som skulle bli hennes siste reise.

I en tid hvor slaveriet har etablert seg som en fundamental del av verdensøkonomien, bør denne avreisen anspore til ettertanke. Beretningen om Fredensborg er viktig å formidle, ikke bare fordi den bringer til skue et mørkt – og for Norges vedkommende, underkommunisert – kapittel i vår historie, men fordi denne tematikken også er høyst aktuell i vår egen tid. Nettopp fordi menneskehandel og slavearbeid stadig anses som to av verdens mest innbringende økonomier, anskueliggjør slaveskipets avreise at forholdene ikke har forandret seg så mye som vi skulle ønske på 250 år. Samtidig er det anledning til å markere at vi her på KUBEN har startet arbeidet med en «ny» Fredensborgutstilling.

Fregatten Fredensborg, eid av det dansk-norske Guineiske Compagni, forlot Danmark i juni 1767. Utrustet for en reise i triangelfarten var skipet lastet med våpen, krutt og brennevin, som skulle omsettes i afrikanske slaver. Slavene skulle deretter fraktes til St. Croix i Karibia, der de skulle arbeide på de store sukkerplantasjene. Sukker var den desidert viktigste varen Fredensborg skulle ha med tilbake til København og skulle ut fra tidens prisindeks innbringe en betydelig fortjeneste. Men Fredensborg kom aldri til København, hun forliste derimot ved Gitmertangen, på Tromøyas østside, i en forrykende storm i 1768.

Vraket av Fredensborg ble funnet i 1974 og historien om slaveskipet har siden hatt en sterk forankring i Arendal.

Avskjedsmiddag i København
Ved starten av en slik reise var det mye som måtte gjøres. Dette innebar selvsagt mange forberedelser av praktisk art, men samtidig måtte det også være rom for mer høytidelige markeringer. Fredensborgs reise er usedvanlig godt dokumentert gjennom skipsjournaler som forteller både om seilasen, mannskapet og lasten, og de nøyaktig førte journalene gjør at vi kjenner mange detaljer som ellers ville være vanskelige å få tak på – slik som for eksempel avskjedsmiddagen, som ble arrangert idet skipet var mer eller mindre klargjort for avreise.

Det ble skålt i god vin og kanonsalutt markerte at fregatten Fredensborg snart var klart til avgang fra København. Direksjonen i det Guineiske Compagni var invitert til inspeksjon, og middagen skulle finne sted om bord på fregatten.

Presis kl. 10.00 den 12. juni 1767 kom direksjonen om bord, rodd i en sjalupp med 6 par årer. Kaptein Kiønig var kledd i sin beste stas og selv pudderparykken var på plass.

Etter nok en salutt på ni skudd var direksjonen tilstede da den 40 mann store besetningen sto oppstilt på dekk for å avlegge ed på at de skulle være tro mot Konge og Regjering, og følge de strenge bestemmelsene om bord: de lovet og forpliktet seg til å «vove og tilsætte baade Liv, Gods og Blod, saasom det goe og troe Undersaatter og Reedernes troe Tienere baade egner og bør, SAA SANDT HIELPE OS GUD OG HANS HELLIGE ORD.»

Deretter var det endelig tid for direksjonens middag i kaptein Kiønigs kahytt. Som skipet ellers var kahytten nyoppusset. Rommet hadde fått røde silkegardiner og bordet var dekket med duk og hvite servietter.

Med fotlenker og brennevin
Det celebre besøket sier noe om hvilken betydning den forestående reisen hadde for kompaniet. Dersom alt gikk som planlagt, vanket enorm fortjeneste. Dette forutsatte selvsagt at skipet var utrustet på en slik måte at det kunne gjennomføre oppdraget.

Fredensborg, som tidligere het «Cron Prindz Christian», var på 100 fot. Etter at skipet ble kjøpt på auksjon i 1766, fikk det navn etter det Guineiske Compagnis fort på Gullkysten, og det ble utført betydelige reparasjoner og forbedringer om bord.

Siden Fredensborg skulle frakte slaver fra Afrika til Karibia, var det behov for en del spesialutstyr. Det ble levert ekstra mye medisinsk og kirurgisk utstyr, det ble levert tønner med krittpiper, såkalte «slave- eller negerpiiber», fotlenker og bøyler. Derimot var skipet ennå ikke utstyrt med forskansninger som skulle beskytte mannskapet mot et eventuelt opprør fra slavene. Dette kom først på plass like før slavene ble tatt ombord på Gullkysten.

Beholdningen av mat og drikke var spesielt viktig, og det var store mengder som skulle til for å gjennomføre en slik reise. Proviantlisten var omfattende, og i tillegg til mannskapets eget forbruk måtte de ha med seg det meste av slavematen til mellompassasjen (strekningen fra Vest-Afrika til Karibia). De hadde blant annet med seg drøye 64 000 liter brennevin og mesteparten av dette skulle til fortet Christiansborg på Gullkysten, der det kunne avhendes i bytte med, eller som betaling for slaver. Det livsviktige vannet var plassert i 160 store vannfat og disse ble etterfylt ved enhver anledning, i første omgang allerede i Helsingør og på Merdø.

Gjestene fra det Guineiske Compagni spiste middag og skålte for en vellykket reise og for god fortjeneste. Det ble gitt ordre om mer salutt, kanonene dundret på dekk, og i alt 125 skudd ble avfyrt før gjestene gikk fra borde.

En flytende bombe
I løpet av de neste 12 dagene ble de siste forberedelsene til avreisen utført. Det ble arbeidet både i rigg og på dekk. Den farligste lasten de tok om bord, var den store kruttbeholdningen som skulle til Guinea. Den 15. juni kom to båter fra kruttmøllen med til sammen 8 695 kilo krutt som nærmest forvandlet skipet til en flytende bombe. Kruttet skulle til Christiansborg og sammen med skipets egne forsyninger var det over 9 tonn sprengstoff om bord! Etter at kruttet var kommet på plass, hadde kapteinen ikke lov til å være i land om natten. Den viktigste delen av lasten til Guinea var nettopp brennevin og krutt. Fredensborg hadde også med seg kassevis med geværer og over 30 000 flintstein til geværene. Dessuten kom det om bord jernstenger, bomullsstoffer og dunker med halsband av vestindiske koraller. Dette var varer som skulle brukes til å kjøpe eller bytte til seg slaver, elfenben og gull, som skulle fylle lasterommet i neste del av triangelfarten.

Fra København til Helsingør og Øresund
Endelig kunne Fredensborg lette anker og sette kursen mot Helsingør, der de ankret opp etter en kort seilas. Kronborg slott lå, den gang som nå, sentralt plassert og skulle styrke herredømmet over den smale innseilingen til Øresund. Her skulle de siste papirene hentes og Øresundpasset kom også ombord. Øresundtollen var lenge en viktig inntektskilde for det dansk-norske kongedømmet. Tollregnskapene viser at det i alt ble innkrevd toll fra omtrent to millioner fartøy i de over 400 årene Øresundtollen eksisterte. I tillegg kom alle de dansk-norske og svenske skipene som hadde tollfrihet.

Den 23. juni var det ekstra oppstuss og ståhei i Helsingør og på Kronborg slott. Kaptein Kiønig noterte i sin journal at «Det havde behaged vor allernaadigste arve Dronning at tage middags maaltid på Cronbourg og derefter tage allting udi øjesyn». Alle skipene som lå til ankers flagget og det ble behørig saluttert.

Fra Helsingør til Merdø
Dagen etter, den 24. juni 1767, lettet Fredensborg anker for siste gang i dansk farvann. En salutt på 9 skudd ble besvart blant annet fra Kronborg. Så bar det ut Kattegat, etter noen timer peilet de Kullen nord for Höganäs og kaptein Kiønig noterte i journalen at de hadde 60 andre seilfartøyer i sikte!

Etter noen dager nærmet de seg norskekysten og i journalen kan vi lese at de peilet både Portør og Jomfruland. Etter ytterligere et par dager peilet de Tromlingene og med økende vind fra sørvest besluttet kaptein Kiønig, sammen med skipsrådet, å søke havn. Vinden var ugunstig for et så tungt lastet skip som Fredensborg. En av Merdølosene entret skipet og de la seg til ankers på Merdø havn.

I midten av juli fortsatte Fredensborg reisen i triangelfarten og kunne sette kursen mot Afrikas vestkyst. Det skulle bli en dyster reise og en reise som forteller om et mørkt kapittel i vår historie.

Kommende utstilling
Neste år er det 250 år siden Fredensborg forliste ved Gitmertangen på Tromøya. I tilknytning til dette skal en ny Fredensborgutstilling komme på plass på KUBEN.

Den tidligere utstillingen, «Med slaver, elfenben og gull – Fregatten Fredensborgs siste reise 1767–1768» ble laget på midten av 1990-tallet som en vandreutstilling, produsert av Norsk Maritimt Museum. Utstillingen ble først vist i Oslo, og sto deretter oppført i Helsingør og Gøteborg, før den endte som en fast utstilling ved det tidligere Aust-Agder-Museet på Langsæ. Selv om den opprinnelige utstillingen ble laget for 20 år siden, og derfor vil få en ansiktsløfting, en ny form, vil den viktige grunnfortellingen være den samme, og det omfattende gjenstandsmaterialet skal vises igjen.

Gjenstandene fra utgravningene, kombinert med det godt bevarte skriftlige kildematerialet som forteller om skipet og den siste reisen, har gjort at Fredensborg vurderes som verdens best bevarte slaveskip fra triangelfarten som er gjenfunnet som vrak. «Dokumentasjonsverdien har også sammenheng med at skipet hadde en nesten fullført rundreise i triangelfarten, og at reisen gjennom de bevarte skipsjournalene kan følges fra dag til dag», skriver konservator Johan Kloster i en oppsummering av Fredensborgprosjektet.

To nye temaer
Når utstillingen åpner i 2018 mener vi derfor at den fortsatt vil gi kunnskap om et viktig tema. Vi skal fremdeles formidle kunnskap om den største tvangsforflytning av mennesker i historien. Men den nye utstillingen vil også utvide perspektivet på to områder.

«Til bunns i historien» er det ene nye temaet, der søkelyset rettes mot den store og betydelige innsatsen som ble gjort lokalt i forbindelse med funnet av vraket, og ikke minst det arbeidet som i etterkant ble gjort for å formidle historien om Fredensborg. Leif Svalesen gjorde et utrettelig arbeid i denne sammenhengen og det ønsker vi å synliggjøre.

Det andre nye temaet vi ønsker å ta opp, er moderne slaveri. Slaveri forekommer ikke bare i beretninger fra fortiden, det eksisterer i høyeste grad fremdeles. I følge ILO (International Labour Organization) lever over 21 millioner mennesker i dag i moderne slaveri. Og vi har alle slaveriet tettere inn på livet enn vi gjerne liker å tro. Noen slaver kan ha plukket kaffen du drikker, kakaoen i sjokoladen du spiser eller bomullen i genseren din. Utstillingen vil løfte frem et tema som – beklagelig vis – er like skremmende aktuelt i dag som da Fredensborg satte kursen for Afrika for nøyaktig 250 år siden. 

Kilder
Leif Svalesen: Slaveskipet Fredensborg og den dansk-norske slavehandel på 1700-tallet. Oslo 1996.
Johan Kloster: Fredensborgprosjektet. 2016. (Upublisert)

Pdf av oppslaget i Agderposten:

Andre bidrag til spaltestafetten finner du her: