1. desember 1768: Forlis

Kartet viser kursen «Fredensborg» fulgte på sin siste reise i trekantfart. Tegning av Ants Lepson. Foto, fargelegging og bildebehandling: KUBEN  

Både passasjerer og mannskap kom seg velberget i land da «Fredensborg» forliste den 1. desember 1768. Tegning av Ants Lepson. Foto, fargelegging og bildebehandling: KUBEN  

Kartet viser kursen «Fredensborg» fulgte på sin siste reise i trekantfart. Tegning av Ants Lepson. Foto, fargelegging og bildebehandling: KUBEN  

«I nogle faae øyeblike stødte skibet mod en klippe. Biergede saa strax Expeditions kisten og lagde derudjj Skibs protocollen, consumptie og gage bogen, copien af agentens hoved bog og journal stack i en sæk. Nu var det næsten mørk. Søgte saa at bierge livet og halte hverandre med en line til landet» Skipsprotokollen s. 195b

Høsten 1768 var «Fredensborg» på vei hjem, fra Karibia til København, på det som var triangelfartens siste strekning. Etter avreisen fra St. Croix seilte de i nordlig retning inntil de kom inn i vestavindsbeltet. Ved hjelp av Golfstrømmen ble forholdene utnyttet på best mulig måte for strekningen tilbake til Europa. Reisen nordover var preget av lange perioder med uvær og storm. Det ble mye arbeid for mannskapet under svært vanskelige forhold. Siden det ene uværet fulgte etter det andre ble det ikke tid og anledning til å komme seg til hektene igjen, og mange av mannskapet ble syke og svake.

I begynnelsen av november hadde «Fredensborg» passert den engelske kanal og kunne snart peile kysten av Norge. Kaptein Johan Frantzen Ferentz kalte sammen skipsrådet, for å ta stilling til om de skulle fortsette i uværet, eller søke havn langs Norskekysten som de nå hadde i sikte. Det var enighet om å det beste ville være å søke havn, tilstanden om bord tatt i betraktning. En los fra «Kierringhavn», sannsynligvis dagens Kjerringvik, tok «Fredensborg» det siste stykket inn til Sandefjord. Den 11. november lå skipet trygt til ankers, de fikk om bord fersk proviant og mannskapet kunne så smått prøve å komme til hektene igjen.

Etter 16 dager satte «Fredensborg» på ny kurs sydover, men værforholdene var fremdeles vanskelige. Reisen ble preget av voldsom motbør. Den 29. november så de et glimt av Skagen, før de vendte nordover i en økende sydost, med regn og tykk luft. Uværet økte på, sikten var dårlig. Ikke lenge etter midnatt den 1. desember ble skipsrådet samlet. Igjen ble kursen satt mot land for å søke havn. Utpå ettermiddagen fikk de landkjenning, det ble heist flagg og avfyrt tre kanonskudd. Losen som kom om bord i nærheten av Målen, var Svend Jensen fra Sandøya.

Hva som deretter skjedde, beskriver kaptein Ferentz slik i sin journal:

«Kl. 2 1/2 kom losen ombord fra et sted kaldet Sandøen 1 mil øster for Narestøe. Derpaa efter losens ordre dreyed af og seiled langs land til wj kom uden for indløpet af Narestøe, hvor wj observerede et skiær forud i læe. Capteinen erindret losen, strax at tage sig i agt for samme, hvorpaa han svarede han skulde nok passe skibet. Kort derefter raabte han. HOLD AF, men for sent. Skiærene slap wj dog forbi, men støtte strax derpaa med forskibet mod en klippe paa en øe, hvorpaa skibet strax dreyede med babord side til landet, og støtte an. Dette var kl. 4. Strax blev det arbeydet paa at bringe en pertline i land. Vinden var østlig, luften tyck med regn. En hver søgte strax at redde livet. Exspeditions kisten, compagniets breve, og skibs documenterne blev strax berget. Med tvende spirer og en lodline søgte wj at bringe og hale hverandre i land. Kl. 4 1/2 var alle folck i land». Kapteinens journal s. 160b

Det var losen som ledet an etter at alle var kommet velberget i land. Han viste vei til Narestø. Svend Jensen bar tydelig preg av forliset, med opphovnede lepper og blodig nese. Skadene kommer imidlertid ikke av et av sammenstøtene med land, men av styrmann Bechs knyttneve. Bech var så opphisset etter strandingen, som han mener er forårsaket av losen, at han slo til ham uten forvarsel.

De fleste av mannskapet ble innkvartert i Narestø, men også noen i Kjørvika og i Hastensund. For mange av de som bodde i området kunne mannskapet, som jo skulle ha kost og losji, representere en kjærkommen inntekt. Lokalsamfunnets ressurser var viktige og det ble etter hvert engasjert drøye 20 mann fra nærområdet som skulle bidra med berging av vrak og last.

Håpet om å berge skipet ved å taue det til et tryggere sted svant etter hvert som uværet fortsatte i dagene som fulgte. I slutten av januar brøt skroget sammen. Dermed ble mye av lasten frigjort og kunne reddes. Det ble ført detaljerte lister over alt som ble berget i land. Alt som kunne reddes av seil, tauverk og annet skipsutstyr ble protokollført, på samme måte som de delene av lasten som ble reddet. Av den opprinnelige lasten berget man 17 elefanttenner, 193 stykker fargetre, 153 mahogniplanker og mange ruller med tobakk. Til tross for dette; for kompaniet hadde den 17 måneder lange seilasen endt med katastrofe og stort økonomisk tap. Av den opprinnelige besetningen på 40, var 15 menn døde underveis.

Både passasjerer og mannskap kom seg velberget i land da «Fredensborg» forliste den 1. desember 1768. Tegning av Ants Lepson. Foto, fargelegging og bildebehandling: KUBEN