21. januar 1768 – Trøbbel på landeveien til Quitta
- Bygget i København i 1752–1753
- Eiet av det danske handelskompaniet: Det Kongelige Oktrojerende Vestindiske & Guineiske kompani
- Mannskap på 40 mann
- Forliste utenfor Tromøya, Arendal 1. desember 1768
- Vraket ble funnet av lokale dykkere i 1974
Takket være unikt kildemateriale i kapteinens journal og skipsassistentens protokoll går det an å følge Fredensborgs siste reise dag for dag, noen ganger også time for time. Dette materialet, som forvaltes av Rigsarkivet i København, er nå digitalisert og tilgjengeliggjort via lenker i artiklene. Maskinskrevne avskrifter av disse er nå tilgjengelig på våre nettsider – Avskrift av protokoll og skipsjournal fra slaveskipet Fredensborg.
På Twitter kan du få daglige oppdateringer om slaveskipets ferd mot undergangen, nøyaktig 250 år etter at det skjedde: https://twitter.com/KUBEN_Arendal/
Fredensborg og dets mannskap lå fremdeles oppankret på Gullkysten i Afrika. Det måtte mye logistikkarbeid til for en vellykket trekanthandel, og som følge av sykdom og død hadde mannskapet på Fredensborg blitt kraftig forsinket i de nødvendige ombyggingene av skipet. Dette hadde ført til at slavene som var klare for salg i Fort Christiansborg hadde blitt sendt videre med andre skip. Nå måtte Fredensborg vente til slavekassene på fortet ble fulle igjen.
Den 21. januar skrev skipsassistent Hoffman ned i protokollen:
En canoe var hos os og bragte os følgende skrivelse: Velædle herr captain Ferentz med samtlige velagte skipsraad. Formedelst de uroligheter på veyen imellom Ningo og Ada, da det næsten ikke er giøreligt at faae de forsendte vahre, som ligger ved Fredensburg fort, som er destineret til Quitta loge, ned overland formedelst vey-røvere ...
Skipsprotokollen s. 83b
Brevet kom fra fortets nye guvernør Frantz Joachim Kuhberg. Grunnet ivrige landeveisrøvere mellom kystbyene Ningo og Ada i Ghana, fikk de ikke send varer på landeveien til kystbyen «Quitta» (Keta), 180 kilometer unna fort Christiansborg. Keta hadde siden 1500-tallet vært en viktig handelsby for gull, krydder, elfenben og slaver. Danmark og Nederland kjempet lenge om handelskontrollen i Keta. I tillegg anså begge landene plasseringen av byen som et ypperlig forsvarspunkt mot både lokale opprør og utenlandske handelskonkurrenter. Til slutt ble danske Fort Prinsensten bygget i 1784, en stor forbedring av et midlertidig bygg de hadde disponert fra 1741. Selve fortet ble bygget på tomten til det tidligere nederlandske Fort Singelenburgh. Fortet forble i dansk eie inntil britene kjøpte det i 1850.
Nå var altså landeveien blokkert. Guvernøren ba derfor kaptein Ferentz om bistand til å få fraktet varene med båt langs kysten. Dette var avgjørende for å kunne bringe 60 nye slaver tilbake til fortet igjen:
Vi haaber at dette ikke foraarsager imodsigelse, da ved Quitta loge saasnart vahrene der er arriveret, kand skaffe et antall af 60 eller flere slaver paa kort tiid. Dette er høyst nødvendig til skibets exspedition og vil finde directionens approbation da det ikke er nogen anden udvey til at forsyne logen.
I forventning av Deres assistanse forbliver jeg velædle herr captein med samtlige velagte skipsraad deres tienesteskydigr og beredvillige tiener.
F.J. Kuhberg.
Skipsprotokollen s. 83b-84a
Kaptein Ferentz sto dermed i et dilemma. Hans mannskap var betydelig redusert og en potensiell farefull reise virket ikke som den beste ideen akkurat på dette tidspunktet. Samtidig kunne ventetiden på ny slavelast bli enda lenger dersom de ikke gjorde det, og de kunne også risikere at enda flere menn ville bli syke. Kapteinen skrev et kort svarbrev tilbake, der han informerte guvernør Kuhberg om at han skulle ta det opp med skipsrådet snarest.
Men hvilken avgjørelse skulle de ta?
Vil du vite når neste artikkel om Fredensborg kommer? Registrer deg her, så sender vi deg en e-post når en ny artikkel publiseres.
Mer om Fredensborgs siste reise finner du her.
- Bygget i København i 1752–1753
- Eiet av det danske handelskompaniet: Det Kongelige Oktrojerende Vestindiske & Guineiske kompani
- Mannskap på 40 mann
- Forliste utenfor Tromøya, Arendal 1. desember 1768
- Vraket ble funnet av lokale dykkere i 1974
Takket være unikt kildemateriale i kapteinens journal og skipsassistentens protokoll går det an å følge Fredensborgs siste reise dag for dag, noen ganger også time for time. Dette materialet, som forvaltes av Rigsarkivet i København, er nå digitalisert og tilgjengeliggjort via lenker i artiklene. Maskinskrevne avskrifter av disse er nå tilgjengelig på våre nettsider – Avskrift av protokoll og skipsjournal fra slaveskipet Fredensborg.
På Twitter kan du få daglige oppdateringer om slaveskipets ferd mot undergangen, nøyaktig 250 år etter at det skjedde: https://twitter.com/KUBEN_Arendal/