Banner

Jernverk og jerngruver – kort fortalt

Document Actions

tekst: Gunnar Molden 

 

Jernverkene var blant de tidligste industrielle foretakene i Norge; de første ble opprettet allerede på 1500-tallet. På 1700-tallet fantes det 15-20 jernverk i Norge; de fleste befant seg på strekningen mellom svenskegrensa og Kristiansand.

Disse jernverkene leverte en stor del av de jernproduktene det var behov for i Norge, og i Danmark - i det tidsrommet Norge var i union med Danmark. De viktigste produktene var kanoner og kanonkuler, jernovner og stangjern. Stangjernet ble bearbeidet videre til forskjellige slags produkter.

I Arendalsdistriktet fantes noen av de største og beste malmforekomstene i Norge. Man regner med at gruvevirksomheten her tok til omkring 1574, da det ble opprettet et jernverk i Barbu, like utenfor Arendal sentrum. Dette verket ble nedlagt på 1660-tallet, men gruvene ved Arendal fortsatte å levere malm til andre jernverk.

I Aust-Agder fylke ble det opprettet tre verk i tillegg til det første i Barbu (Båseland/Nes, Egeland og Froland) - alle disse fikk store mengder malm fra gruver ved Arendal, selv om de også hadde gruver i verkets umidellbare nærhet.

Men også mange jernverk på Østlandet fikk fra et tidlig tidspunkt store deler av sin malm fra Arendalsdistriktet. Malmen ble fraktet med små seilskuter, som gikk i skytteltrafikk mellom Arendal og jernverksstedene østpå. Grunnen til at jernverkene på Østlandet foretrakk malmen fra Arendalsgruvene, var den gode kvaliteten, som gjorde produksjonsprosessen lettere og kvaliteten på produktene bedre.

Det er beregnet at gruvene ved Arendal i perioden 1620-1870 leverte 2/3 av den malm som ble brukt ved norske jernverk.

Selv om Arendalsdistriktet i gammel tid først og fremst var preget av handels- og sjøfartsvirksomhet, har også gruvevirksomheten hatt en viss betydning for distriktets historie. Et visst antall gruvearbeidere ble sysselsatt, og bøndene var pålagt visse arbeidsplikter mot betaling. Selv om Arendal aldri ble noen gruveby (bergstad), var distriktet blant de viktigste gruvedistriktene i Norge i gammel tid.

Gruvevirksomheten i Arendalsdistriktet pågikk for fullt til andre halvpart av 1800-tallet. Da ble de fleste norske jernverkene, som baserte seg på masovnsdrift med trekull og vannkraft som energikilder, nedlagt. Årsaken var ikke mangel på malm, men konkurranse fra billig utenlandsk jern.

Også etter denne tida har det vært en viss virksomhet ved jerngruver i Arendalsdistriktet. Først i 1975 ble den siste gruva nedlagt. Da ble det satt punktum for distriktets 400-årige jerngruve-historie.

 

 

 


Opprettet av brit
Sist endret 2006-10-06 10:39

AAKS_logo