Forbud mot slaveri

forbud mot slaveri
forbud mot slaveri

Slavetransport fra Afrika til de dansk-norske karibiske øyene, ble forbudt fra 1803. Danmark-Norge var dermed den første staten i verden som forbød frakt av slaver over Atlanterhavet på sine skip. Forbudet ble vedtatt allerede i 1792, men skulle først begynne å gjelde fra 1803. Grunnen til dette var at slaveeiere og slavehandlere skulle få tid til å tilpasse seg den nye situasjonen.

Til tross for at slavetransporten ble forbudt, ble ikke slaveriet i seg selv opphevet med dette. Slaveeierne i dansk-norsk Vestindia fikk fortsatt tilført nye slaver. Disse kom fra de andre øyene i Karibia, som var kontrollert av andre kolonimakter, som Frankrike, Nederland og Spania.

I 1807 ble det vedtatt at britiske skip ikke lenger kunne føre slaver. Noen tiår senere ble britene de første til å innføre et forbud mot selve slaveriet. 28. august 1833 erklærte det britiske parlamentet at alle slaver i britiske besittelser var frie. Slaveeierne fikk samtidig en erstatning på 20 millioner pund sterling.

I 1827 ble Peter von Scholten generalguvernør, altså øverste embetsmann, for de tre danske koloniøyene. Han var mer reformvillig enn de fleste slaveeierne satte pris på. I 1839 fikk han for eksempel innført at det skulle bygges enn rekke skoler for barneslaver, og 1843 ble det bestemt at slavene skulle ha fri på lørdager i tillegg til søndager. Motstanden mot disse endringene var stor blant de fleste plantasjeeiere, og førte til både klager fra og rettssaker med andre embetsmenn på koloniøyene.

28. juli 1847 bestemte kong Christian VIII at slaveriet i de danske koloniene skulle opphøre, men først 12 år senere. I et forsøk på å avverge et slaveopprør på st. Croix året etter, erklærte von Scholten slaveriet for opphevet den 3. juli 1848, med umiddelbar virkning. Også Frankrike forbød slaveri samme år. Etter 1848 levde flertallet av den fargede befolkning i de danske koloniene på et eksistensminimum. Plantasjeeierne ønsket å beholde en lavtlønnet underklasse av landarbeidere. Dette skapte sosial uro, som igjen førte til omfattende opprør i 1878, og sterke uroligheter i 1916. I 1917 ble øyene i dansk Vestindia solgt til USA.

Flere korte artikler som knyttes til ulike aspekter ved «Fredensborg»s reise og trekantfarten og slavehandelen generelt finner du her.