Farefull ferd

Farefull Ferd
Tyrkisk sjøpass, tilhører KUBEN. KUBEN/PA-1934.L0334  
Farefull Ferd
Tyrkisk sjøpass, tilhører KUBEN. KUBEN/PA-1934.L0334  

I krigstid kunne europeiske kaperfartøy være en ytre trussel, men «Fredensborg» seilte i en fredelig periode for dansk-norsk sjøfart. Derimot kunne nordafrikanske sjørøvere fra de såkalte Barbareskstatene (Marokko, Algerie, Tunisia og Tripolis), medføre at nordiske sjøfolk havnet som gisselslaver i Nord-Afrika. Sjørøvere fra dette området truet skipsfarten i og utenfor Middelhavet i flere århundrer. I samtiden ble de omtalt både som sjørøvere og kapere. Angrepene deres var ofte brutale. Kapteinen på det overfalte skipet hadde ingen fluktmulighet og overga seg dermed ofte uten kamp.

I tillegg til skipet, tok sjørøverne gjerne både lasten og besetningen. Kristne fanger fikk mulighet til å konvertere til islam. Hvis så ikke skjedde, ble de solgt som slaver. I Danmark-Norge ble det iverksatt tiltak for å skaffe penger til å frikjøpe sjøfolk som ble kapret og solgt som slaver. Det ble påbudt å samle inn kollekt i kirkene til dette formålet. En egen «slavekasse» skulle samle inn pengene som kom fra ulikt hold, og se til at de ble benyttet mest mulig hensiktsmessig. Målet var at flest mulig ble kjøpt fri og kom hjem igjen. Mange av sjøfolkene fra kaprete skip var slaver i mange år før de ble kjøpt fri. En del kom aldri hjem.

For å redusere risikoen for sjørøveri, kunne det inngås avtaler med Barbareskstatene om fritt leide for skip, i bytte mot en årlig avgift. Skipet måtte da bringe med seg et dokument som bevis for avtalen, et såkalt sjøpass. Det ble slutt på kapervirksomheten da Frankrike erobret Algerie i 1830-årene.

«Fredensborg» unngikk den ytre trusselen om kapring. De indre farene var knyttet til mulige problemer med å opprettholde disiplin, og å sørge for at vann- og proviantforsyningen strakk til for hele reisen. Selv de minste forseelser ble straffet hardt etter sjøartiklenes bestemmelser. En av de første dagene i august kom matros Ole Nicolaysen i håndgemeng med kvartermester Abraham Engmann, som uten tillatelse hadde forsynt seg av øl-tønnene. Som straff fikk den skyldige Engmann 30 slag. Matros Nicolaysen fikk – fordi motstanderen var underoffiser – 47 slag.

Hver dag frem mot jul vil vi legge ut en ny artikkel. Disse finner du her.