Skråblikk fra Merdø rundt 1900

Av Hilde L. Austarheim, etnolog og konservator NMF ved KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Agderposten 27. mars 2021.

Hva observerte en gammel skipper av livet rundt seg etter et langt liv som kaptein? Jacob Chr. Larssøn (1826–1908) var en av de mange skipperne i arendalsområdet som hadde livet til sjøs «i blodet» gjennom generasjoners aktive deltakelse i seilskutetrafikken. På sine eldre dager på Merdø skrev han ned sine observasjoner i almanakken sin. I tillegg til de nære ting omkring hjemmet og gårdsdriften, var han også opptatt av viktige hendelser ved og utenfor øya.

Etter at Jacob Chr. Larssøn gikk i land, noterte han nesten hver dag vær, vind og andre observasjoner. I arkivet på KUBEN er det bevart 11 almanakker. Almanakkene gir et spennende innblikk i hans siste år rundt 1900, da han bodde i familiehjemmet på Merdøgaard, sammen med sin søster Edeline, hans kone Laura og tjenestepiken Tomine Asmundsdatter på Merdø for over hundre år siden.

I Agderposten 13. juni 2020 skrev jeg om Jacob Chr. Larssøns bevarte almanakker, familiehistorien og nedtegnelsene omkring hjemmet og jordbruket på eiendommen som senere ble Merdøgaard museum. Her skal det handle om hans observasjoner av forlis, om fisket som foregikk i nærheten og hans engasjement omkring de viktige politiske hendelsene i 1905.

«Torungene brøler både dag og natt»
Jacob Chr. Larssøn hadde alltid et oppmerksomt blikk på skutene fra sin post ute på Merdø, på skuter som reiste eller kom inn i havnene, skuter som ble skadet eller som forliste, både hjemme og ute.

I november 1905 var det storm: «Farkosterne Sled sine Fortøininger i de Svære grundbrodd og drev i land.» Det samme skjedde tidlig på året i 1907 når det var «svær sjø på land». «Thorungene Brøler baade Dag og Nat.» skrev han den 16. februar 1907. Han beskriver også storm og voldsom nedbør, oversvømmelse, jordskjelv og forurensing.

Den gamle skipperen fulgte med i avisen og nevner flere ganger forlis i sin almanakk. Om Capellas forlis i november 1903 skrev han: «Capella kantret i NV Storm den 21 og Ilanddrevet paa Jylland. Alle mand væk.» I slutten av mars1903 drev det strandingsgods i land fra det forliste skipet Homewood. Det var stiv kuling om natten, og en stor del høvlede bord drev i land på Merdø.

Et par år etterpå, i mars 1905, hadde Jacob førsteklasses utsikt til vraket av Tordenskjold, som hadde forlist utenfor Torungen, og han fulgte utviklingen dag for dag. Den 9. mars sto skipet fast i en «farlig stilling» mellom Lakseskjær og Store Torungen. Dagen etter var det stiv kuling med høy sjø. Skipet kantret, slik at det ble fylt med vann, dekkslasten gikk over bord, og mye inventar lå og drev i sjøen. Passasjerer og mannskap var reddet i land på Torungen. Moss Dykkerkompanis dampskip var ute ved vraket den 13. mars, men to dager senere så det ut som de hadde oppgitt vraket, da bunnen av skipet var slått i stykker. Den 16. mars ble det berget en stor mengde smør «i Fjerdinger» og kasser med flesk og skinker, et par fat petroleum og en del inventar fra vraket. Samme dag brakk resten av vraket opp og gikk ned i dypet.

«Tønnesen satte laksegarn i dag»
I 1884 hadde Jacob Chr. Larssøn vært med på å legge til rette for framtidig fiske ved å sette ut store mengder fiskeyngel av torsk og flyndre rundt Hovekilen fra Fiskeutklekningen i Flødevigen. Denne utklekningsanstalten var en tidligere utgave av dagens havforskningsstasjon i Flødevigen på Hisøy. Fra Merdø observerte Jacob aktivitetene omkring fisket, og selv han ut garn og teiner nær land.

Rundt 1900 var det et aktivt fiskermiljø på Merdø. Hans Martin Hansen og Gustav Jobsen var fiskere, og Nils Aanon Tønnessen og sønnen Peder Tønnessen, Nils («Niels») Wroldsen, Christian Hansen, losbrødrene Jens og Julius Mikkelsen og Anton Terjesen hadde fiske som tilleggsnæring.

Jacob gir et nært og direkte innblikk i årets gang på dette området. Det ble fisket sild i vintermånedene, makrell i april-mai og utover sommeren, laks i april-juni, torsk i mai-juni og hummer i september-oktober. Jacob skriver mye og detaljert om fisket utenfor Merdø i årene 1903–1908, og vi kan følge de svært varierende fangstene, været, priser og utstyr, men også drukningsulykker og skader på båter. Her skal bare gjengis et lite utvalg.

Januar 1903 startet med en del sildefangster med drivgarn: «Lidt sildefiske. Niels 18–20 Snees.» Det var ingen sild «under land», men to båter hadde fått gode fangster en mil fra land. Midt i måneden var det ikke noe sild, men derimot mye fugl på sjøen. På slutten av måneden melder han at Niels hadde fått 4 ½ kasser sild, og dagen etter 1 ½ – 2 ½ kasser «Paa Drift i Skjægten», og dette fortsatte jevnt de neste dagene. Prisen var 50 øre sneset (20 stk). I månedsskiftet var det godt sildefiske, men februar ble en skuffelse med lite fisk. I slutten av mars var det mye sild inne ved bryggene.

Helt i slutten av april begynte Tønnessen å sette laksegarn, og dette holdt han på med til slutten av mai, da var makrellen borte fra fjorden. Sildefisket var i gang i slutten av november, da «Christian Hansen fik Sild paa Dreft igaar og i dag.» Niels og Tønnessen satte sildegarn i begynnelsen av desember, men sildefisket var dårlig utover mot jul; «Ingen Sild paaa Sættegarn» og «Intet Sildefiske». Den 3. juledag snudde det. Sjektene fikk fra 4 og opp til 10 kasser hver som de fikk 6–8 kroner for pr. kasse.

Året 1905 gikk inn med storm, og flere fiskere mistet garn og redskap på årets første dag. Det var ingen sild å få. Flere av garnene drev av sted til Fevik og Hesnes. Et par dager senere fikk de omtrent et par kasser pr. båt, men så var det vanskelig igjen. Midt i januar fikk de ingen sild i settegarnene, men opp til 8–12 kasser med drivgarn. Om kvelden den 24. januar gikk Jens og Julius Mikkelsen ut med drivgarn i båten etter flere dager med dårlig fiske. De fikk bare én kasse sild, men dro ut igjen om kvelden igjen. I februar nådde sildefisket et høydepunkt, da drivgarnsbåtene fikk opp til 30–50 kasser.

Om hummerfisket dette året skriver Jacob Chr. Larssøn den 16. september: «Idag begyndte Hummerfisket med circa 300 Teiner her på Mærdøe alene.» Noen dager senere noterte Jacob at det var lite hummer og heller ingen fisk. I slutten av september fikk de 3–4 hummer på 40–50 hummerteiner. 

Losene kombinerte losingen med fiske. På denne tiden hadde losene losskøyter som gikk langt ut fra land for å se etter skip som trengte los. Dette kombinerte de med fiske. Midt i mai 1906 fisket Jens og Julius Mikkelsen på Jyske Rev, men det var storm og mislykket fiske. I slutten av mai kom imidlertid Jens Mikkelsen fra Revet med 300 torsk.

I januar 1907 forteller Jacob om sildefisket som varierte fra ingen fangst til eventyrlige mengder, og også om eksporten av den:

Imidlertid begyndte Man at fiske Sild med Drivgarn, allerede i den første Tid af Maaneden uden at faa nogen Nævneverdig Fangst, i de mange Store og Dyktige Baade der deeltog i Fisket, op til 3 Miil paa Søen. Men eftersom Silden kom nærmere land, har Fisket tiltaget og flere af vore Merdøe og Thorjus holm Baade har faaet op til 40–50 Kasser Sild paa Natsætninger af fra 30–50 Garn pr Baad. I forgaars 18. var Byens Brygger fyldte med Sild og det Siges at 2 Haugesunds Dampskibe skal være gaaet herfra til Hull og Hamburg med 12 000 Tolv Tusener Kasser Sild!

I begynnelsen av februar 1907 tok drivgarnfisket seg opp igjen. Hele fjorden fra Merdø til Revesand var tilfrosset med blank is halvveis ut til «Langerumpen», så båtene hadde vanskelig for å bryte seg gjennom. Den 7. februar drev isen bort fra land. I februar var det mye storm og dårlig vær. «Al Slags Fiskerier omtrænt ophørt da Fisken, især den Større – er forvundet med Silden» heter det den 20. februar.

I juni 1907 forteller Jacob om makrellfisket og torskefiske og behandling av fisken:

Makrelfisket har været drevet jevnt med garn og Fangsten iblandt op til 50 a 60 Snees, saa den har været solgt for ned til 2 kroner Sneeset; man driver endnu paa baade med garnfiske og Dorgning. Jens og Julius Mickelsen har været på Revet for nogle Dage siden, og kom Hjem med 250 skp Store Torsk, der Rensedes og Flækkedes til Saltning her hjemme; men den nu indtraadte stærke Vestlige Vind hindrer videre af dette Fiske.

«Byen var Ilumineret fra Ende til Ende»
Jacob Chr. Larssøn skrev også mer utførlig om enkelte mer viktige begivenheter. Året 1905 var et helt spesielt år for Norge, hvor et samlet folk sto bak ønsket om oppløsning av unionen med Sverige, og dermed overgangen til et fritt og selvstendig Norge. Det ble holdt folkeavstemming om oppløsning av unionen, og Jacob skriver at det var enstemmig «ja» til oppløsning på Tromøy:

1905 Aug 13 I dag foregik den Store Afstæmning i anledning Unionens opløsning Landet Rundt; Jeg var tilstede i Thromøe Kirke, hvor Præsten Guldbrandsen Prædikede over Dagens Tekst: «Vogter Eder for de falske Profeter» hvorefter Afstemningen begyndte Klokken 1 EM og varede til Klokken 3 ½. Der afgaves (mellomrom) Stemmer, alle med ordet Ja i lukkede Sedler.

Kroningen av den nye norske konge og dronning er nedtegnet den 22. juni 1906: «I dag kronedes Kong Haakon den 7de og Dronning Maud med Storartet Cermoniel i Throndhjems Domkirke der Ringedes med Kirkeklokker over det hele Land.» Den 18. juli kommenterer han kongeparets reise på Vestlandet, hvor dronning Maud hadde vært i livsfare et par ganger ved uforsiktig kjøring på høydene i Romsdalen.

Da kongeparet og den lille kronprinsen besøkte Arendal og ankom byen i D/S Mira den 29.  juli 1906, skrev Jacob en sjelden grundig beskrivelse og utviste også en stor grad av lokal patriotisme:

De modtoges med Salut 21 Skud fra Brandvagt og blev Roet fra Dampskibet ind Havnen til Frue Bergitte Thommesens Brygge og i hvis Huus 6 værelser vare satte til deres Disposition. Huuset saavelsom fleere Huuser langs Havnen vare opmalede for Anledningen og pyntede med Krandse, Flag og grønt løv (...)

En tett rekke med flaggstenger var reist rundt hele havnen fra østenden av kaien ved Barbu og helt til de «Røde Boder», altså det som i dag er Arendal gjestehavn. På aftenen ble det tent såkalte «glædesblus» og byen var opplyst fra ende til ende. Overalt hvor det fantes en flaggstang ble det flagget. Byen var full av mennesker som ønsket å se på dampskipet, «saavel fra den nærmeste omegn som de nærliggende Byer».

Dagbøker som kilde
Privat kildemateriale er gull verdt for dem som interesserer seg for hvordan folk levde livene sine innenfor rammene som tiden og stedet satte. Dette kan være både erindringer, brev og ulike dagbøker. Utførlig skrevne, personlige dagbøker kan fortelle mye om holdninger og følelser, mens de mer kortfattede almanakkene forteller om interessefelt og fokus.

Kilde
KUBEN, arkiv PA-1330: Larssøn, Jacob Christian.