I Holbergs fotspor gjennom Agder

Av Øyvind Kopperdal Rislå, master i historie fra UiA og vikarierende museumsbestyrer ved Birkenes bygdemuseum. Agderposten 14. november 2025

Våren 1706 forlot Ludvig Holberg hjemlandet for godt. Arendal var det siste stedet han oppholdt seg på norsk grunn. Da hadde han sammen med vennen Christian Larssen Brix vandret fra Kristiansand for å søke skipsleilighet til England.

I Agder har vi en rik og eldgammel veihistorie knyttet til blant annet Kongeveien og Postveien. Navnene viser at dette var offentlige veier. Postveien ble tatt i bruk fra 1650-tallet, etter at det norske postverket var blitt grunnlagt. Den var nok satt sammen av enda eldre stier og veier som fantes i området. Kongeveien fulgte deler av den samme traseen. I lang tid var disse veiene rideveier, altså mer egnet for å ta seg fram på hesteryggen enn for kjøring med vogn. Om vinteren kunne man reise med slede, men da ofte på en litt annen trasé som egnet seg bedre. I flere hundre år var dette hovedveiene for folk som reiste på strekningen mellom Kristiansand og Arendal.

Blant de mange som har reist på disse veiene opp igjennom tidene, er for eksempel kong Frederik IV, kunstneren John William Edy, mestertyven Ole Høiland, skribenten Christen Pram og språkforskeren Ivar Aasen. I dette stykket skal vi følge Ludvig Holberg og kameraten hans på vandring, før vi ser på hvordan det gikk med dem etterpå.

En eventyrlysten bergenser i Kristiansand
Ludvig Holberg (1684–1754) var stolt av sin bergenske og norske bakgrunn, selv om han kom til å bo i København mesteparten av sitt liv. Foreldrene mistet han i ung alder. Utenom oppveksten i Bergen bodde han i perioder hos slektninger i Gudbrandsdalen, Luster og på Voss. Han rakk altså å se en god del av landet, før han forlot Norge for godt da han var rundt 22 år. Og hans aller siste reise i fødelandet gikk fra Kristiansand til Arendalsområdet. Hvordan gikk det til?

Før Holberg ble forfatter, var han en vandrer og utforsker, med stor interesse for fremmede kulturer og språk. Etter en reise til Nederland, som ikke førte til stort mer enn en tom lommebok, vendte Holberg tilbake til Norge. Han likte ikke tanken på å flytte tilbake til slektningene sine i Bergen, der han kunne vente kritikk og spott for den mislykkede reisen. For å være fri fra slike «Dommere og morøse Fættere» (sure fettere), som han skriver, dro han isteden til Kristiansand.

Holberg hadde kanskje vært innom byen før, og hadde også slekt der. Den unge mannen ble værende noen måneder i Kristiansand, og det var nok en av de lykkeligste periodene i livet hans. Etter fattigdom i utlandet kunne han endelig tjene penger ved å gi privattimer i fremmedspråk, og han fikk en god venn. Det var den unge trønderen Christian Larssen Brix (1685–1748). De to ble etter hvert enige om å dra på en studiereise sammen. Holberg drømte om et sted med gode studieforhold, framfor alt store, ryddige biblioteker som var offentlig tilgjengelige, noe som knapt fantes i Danmark-Norge. Kameratene bestemte seg for å reise til England.

På landeveien
Det skal ha vært tidlig i april 1706 at Holberg og Brix la trehusene i Kvadraturen bak seg og begynte på reisen. I sin selvbiografi skriver Holberg: «Vi gik da om Borde paa et Skib, som laae seylfærdig strax ved Arendahl». Hvorfor de dro til Arendal for å få skyss med et skip, er uklart. Det var kanskje den første og beste muligheten de kom over.

På veien fra Kristiansand og østover er det all grunn til å tro at de gikk til fots, framfor å leie hester eller kjøpe skyss. Holberg likte ikke å ri. Hele livet satte han derimot pris på å vandre, han mente det var godt for helsa. Gratis var det også. Det passet fint for en som var sparsommelig av vane. Videre vet vi sikkert at Holberg og Brix, så snart de var kommet til England, brukte beina for å komme seg fram. Da kan man tenke seg at de gjorde det samme i Norge.

Ruta for Holberg og Brix gikk da fra Kristiansand mot nordøst, forbi Kjevik, og videre opp langs Tovdalselva. Her i Tveit sogn var veien god, den skal ha vært kjørbar for vogn. I Birkenes var det verre. Da kong Frederik IV dro gjennom det samme området et par år før, hadde han vært nødt til å stige ut av vogna og ri selv et stykke. Det må ha vært dårlig vei mange steder, og de to vandrerne måtte regne med å bruke et par dager på turen. Det fantes gjestgiverier langs veien, der reisende kunne få en seng for natta.

Skog og atter skog
Det som preget omgivelsene rundt veien var velkjent Agder-landskap: store skoger og kupert terreng ispedd åkerlandskap. Mange år seinere skulle Holberg beskrive Norge som et land med «allevegne store skove, besynderlig af eeg, fyr, gran og birk». Veien slynget seg også i nærheten av kirker, prestegårder, lensmannsgårder og små bygdesentra. Eldgamle minnesmerker fantes noen steder langs veien, som bautasteinene på Tveide i Birkenes og gravhauger i Landvik. Her og der var det også steder hvor det fra gammelt av har vært varp, det vil si en haug steiner og pinner. På slike steder hadde det skjedd en stygg ugjerning, for eksempel et mord, og skikken var at de forbipasserende skulle kaste en liten pinne eller stein på varpet.

Nøyaktig hvor langt de fortsatte videre, og hvor skipet de skulle reise med befant seg, sier Holbergs selvbiografi ikke noe om, bortsett fra at det var rett ved Arendal. Overfarten til Gravesend i England tok fire dager. Holberg og Brix var utålmodige og hadde fått nok av å seile, så deres lille bagasje ble etterlatt om bord. Framme i England må vandringen ha gått ganske radig, for allerede 18. april ankom de to unge mennene Oxford etter å ha gått drøyt 120 kilometer fra kysten. Universitetet i Oxford var et anerkjent og berømt læresete da som nå, men de de ble ikke formelt innskrevet som studenter. Da måtte de nemlig ha avlagt ed på at de anerkjente den anglikanske kirkens lære, og det kom ikke på tale. Isteden betalte de to nordmennene en avgift for å bruke biblioteket Bodleian Library, og kunne stolt skrive navnene sine i gjesteprotokollen. De hadde nå status som gjestestudenter eller -forskere.

Studiene på Bodleian Library forandret Holbergs liv. På biblioteket samlet han stoff til sin første bok, en verdenshistorie, som ble utgitt i København i 1711. Seinere sikret kong Frederik IV en professorstilling til ham. Etter det begynte han på prosjektet han kom til å vie livet sitt til: å gi Danmark og Norge en fullverdig litteratur på eget språk.

En Holberg-karakter fra Agder?
Holbergs vandring i Agder-traktene ble hans siste skritt på norsk jord. Det er ingen tvil om at personer, steder og minner fra Norge har satt spor i Holbergs forfatterskap – særlig fra fødebyen Bergen, men også fra opphold andre steder i landet. Og Holberg brukte gjerne navn på virkelige personer til sine oppdiktede karakterer. Det mest kjente eksempelet er Niels Klim, byoriginalen i Bergen som Holberg gjorde til romanfigur.

Men finnes det noen Holberg-karakterer som kan knyttes til Agder? I København bodde det en evighetsstudent, Hans Nielsen Been fra Tveit, som kan ha vært modell (eller en av flere modeller) for Erasmus Montanus. Ellers kommer historikeren Ludvig Daae med enda et forslag. Han skriver at Holberg kan ha møtt en person i Agder ved navn Jacob von Tyboe, og seinere lånt dette navnet til tittelpersonen i komedien «Jacob von Tyboe, eller den stortalende soldat». Navnet Jacob von Tyboe står nemlig på et papir fra tidlig 1700-tall i Nes jernverks arkiv, etter det Daae har fått vite. Noen referanse til dokumentet er ikke kjent. Og om Jacob von Tyboes navn var lånt fra en lys levende person, eller om det hele er en tilfeldighet, var det uansett bare Holberg som kunne vite. Komediene hans står seg heldigvis like godt.

Og hvordan gikk det med kameraten Christian Brix? Etter at Oxford-oppholdet tok slutt, mistet de trolig kontakten. Da noen tiår var gått, hadde de ikke lenger mye til felles. Brix endte som fattig og sykelig prest i en bygd i Trøndelag, der de glade dagene fra Kristiansand og Oxford var et fjernt minne. Samtidig var Holberg blitt en respektert forfatter og rik baron med egen herregård i Danmark. Den ene med kone og to døtre. Den andre barnløs, men med en ruvende litterær arv.

Kilder
Terje Ellefsen: «Den geografiske landeveisvandrer.» Lillesands-Posten 2020.
Lars Roar Langslet: Den store ensomme. En biografi om Ludvig Holberg. 2005.
Daae, Ludvig. Optegnelser til Ludvig Holbergs Biographi.1872.