Portrett av prestefruen

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 4. februar 1984

Et portrett kan være så mangt. Det kan være høytidelig og representativt, en nitid beskrivelse av hvordan et menneske så ut trekk for trekk, eller en mer antydende skisse som prøver å gi det vesentlige i få streker eller strøk. Et maleri eller en tegning skal være svært dårlig, om det ikke samtidig gir en tolking av det menneske som avbildes.

Kanskje det vakreste portrett Aust-Agder-Museet har, er en pastell av Marie Blom, utført i 1889, og gave fra Valborg Swensen på Gjøvik i 1976. Bildet er usignert, men Ulf Hamran mente det måtte være utført av Signe Scheel, fordi det liknet på andre av hennes kvinneportretter. Signe Scheel var født på Hamar i 1860 og døde i Oslo i 1942. Hun var fra 1881 elev av Christian Krohg, Erik Werenskiold, Hans Heyerdahl og Eilif Petersen, og av Carl Gussow i Berlin, og fikk derfor en solid utdannelse i naturalismens billedspråk. Hun malte fine ting fra sorenskrivergården på Toten, hvor hun vokste opp, og portretter av slektninger og venner, særlig kvinner.

Marie Blom var født i 1837 og altså 52 år da pastellen ble laget. Hun var datter av Peter Anton Mangor, som eide Tangen gård på Hisøy fra 1820-47, og Cathrine Helene Juell. I 1859 giftet hun seg med Peter Blom, som underviste på Dahlske skole i Grimstad, og reiste først med ham til Konstantinopel, hvor han var legasjonsprest. Fra 1864 til 1880 var hun prestefrue i Valle, hvor hennes mann også var ordfører i 15 år og satte spor etter seg på flere områder. I 1880 ble Blom sokneprest til Vartdal og Gjøvik og prost på Toten. I sorenskrivergården på Toten har nok vennskapet mellom Marie Blom og Signe Scheel oppstått.

Portrettet viser en alvorlig kvinne med grå øyne, frisk hudfarge, glattstrøket hår med midtskill og sort hodeplagg, sort kjole med smal rysj i halsen og lukket med en oval brosje. Bakgrunnen er lys grå med fine toner. Bildet er symmetrisk bygget opp med en midtlinje over hårskill, nese og hake, og med ansiktets regelmessige oval gjentatt i brosjen. Symmetrien understreker det strenge og alvorlige ved modellen, men de klare øynene røper også noe ettertenksomt, kanskje vemodig. I kontrast til den strenge sorte innfatning fanges øyet av den forgylte rammen på brosjen og konturene av et lyst kvinnehode mot munter lyseblå bakgrunn.

Utrolig nok fikk museet denne brosjen samtidig med portrettet. Den viser et miniatyrportrett av en fyldig kvinne med høy panne og en blomst over issen, kjole med bare skuldre og dyp utringning med en rose, øre- og halssmykker. Innfatningen er med bergkrystaller i en ramme av gull med blomster og blad. Beskrivelsen skulle vise at denne kvinnen må være fra en annen tid og et annet miljø enn det Marie Blom hadde levd i som prestefrue. Slike smykker går gjerne i arv fra mor til datter, og miniatyren viste seg da også ved nærmere undersøkelse å forestille Marie Bloms mormor, Sara Juell, født Chrystie, gift med Morten Juell, som var kjøpmann i Arendal. På en miniatyr som Norsk Folkemuseum har av henne, har hun samme drakt og smykker. Miniatyren kan være laget av maleren Tunmarck ca. 1760.

Ved å tegne Marie Blom slik hun har gjort og samtidig en miniatyrkvinne fra en annen tid, med muntrere farger og en mer lettsindig silhuett, får Signe Scheel fram en dimensjon ved modellen, et spenn i tid og generasjoner. Aner vi at Marie Blom har vært ekstra glad i denne brosjen, som hadde knyttet minner til seg om slekt og venner i Arendal og hjemme på Tangen? Den ga kontrastene i hennes liv, fra en får vi tro sorgløs barndom på Tangen og unge år i Konstantinopel, til strevsomme år som prestefrue i Valle og på Gjøvik og Toten. Marie Blom har sikkert tatt sin gjerning alvorlig. Som prestefrue Hanna Winsnes ga hun også ut en kokebok, som kom ut i flere opplag: «Husholdningsbog for By og Land» (2. ut- gave 1888). Den må ikke forveksles med den danske «Madam Mangors Kogebog», som først ble utgitt i 1837 av Anna Maria Mangor, f. Bang, og som i 1887 var kommet i 37 opplag. Sannsynligvis var grunnlaget i kokeboken det Marie Blom hadde lært i Arendal i sin ungdom, kanskje har flere av oppskriftene også sin opprinnelse her. 


Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstander: AAM.B.1173; AAM.B.1174, brosje.
Boksamling: Marie Blom: Husholdningsbog for By og Land, 2. utg., Kristiania 1888. (Ref.)



Emneord:

Etter 1800,
Museum,
Bilder,
Bøker og trykksaker,
Gjenstander,
Kvinner,
Kunst og kultur,
Hushold og håndarbeid,
Kyststrøk


Portrettet av Marie Blom.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.