Arendals bakere

Maryann Liltved, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 22. oktober 1988

Det var mange bakere i Arendal rundt 1900. De fleste kom utenbys fra, noen av mesterne var danske. Blant svennene var det både svensker og dansker. Alle vognmenn var svenske. Det ser altså ut til at danskene gikk inn i et høyere sosialt lag i byen enn det svenskene gjorde.

Kanskje skulle en tro at det sterke danske innslaget hadde sammenheng med den tradisjonelle forbindelse med Danmark, som bygde på skutefarten, i første rekke mellom Arendal og Løkken/Blokhus. De danske mesterne kom imidlertid fra andre områder i Danmark. Derfor ser det ikke ut til at det kan trekkes noen linjer tilbake til skutefarten. Svennene og vognmennene kom nok sammen med hovedstrømmen av den svenske innvandringen her på kysten på slutten av 1800-tallet.

Året 1900

I folketellinga for 1900 finnes følgende bakere:

Bakermester Heinrich Køber, f. 1821 i Tyskland, innflyttet til Arendal 1846, startet bakerforretning i Havnegaten i 1847. Forretningen ble overtatt av P. R. Liltved i 1914.

Bakermester F. Jørgensen, f. 1878 i Danmark, overtok etter sin bror E. Jørgensen. Det var også tidligere en baker Jørgensen i Arendal, Georg T. Jørgensen, f. 1814 i Stavanger.

Enkefru Grøntoft, bakeri og konditori i Nesbakken.

Bakermester Larssøn, f. 1868 Tromøy, forretning i Havnegaten.

Bakermester Nilsen, bakeri i Østregate, utsalg i Kirkegaten.

Bakermester Hess-Bing, forretning i Torvgaten, senere overtatt av P. R. Liltved.

Bakermester Waldemar Halvorsen, forretning i Vestregate, senere S. T. Pedersen og sønner.

Bakermester N. A. Andresen, bakeri og konditori på Tyholmen, senere også på Langbrygga.

Nå skal man være oppmerksom på at Arendal dengang bare omfattet det vi i dag forbinder med selve bykjernen. Bakerne på Strømsbuveien hørte for eksempel ikke med til bykjernen. Der holdt C. Christensen og Ferdinand Andersen til.

Liltved

Sannsynligvis hentet de danske mesterne i Arendal svenner fra Danmark. I sine erindringer forteller P. R. Liltved hvordan han fikk arbeidskraft fra Danmark.

Liltved er også et godt eksempel på en baker som ved stadig flytting jobbet seg opp. Han var født i Estrup på østkysten av Jylland. Han ble bakersvenn i Aalborg. I 1901 kom han til Sandefjord 24 år gammel, derpå til Arendal, så til Holmestrand. Der startet han som mester i 1903. Deretter dro han til Sandefjord, hvor han overtok forretningen han tidligere hadde arbeidet i. I 1914 fikk han tilbud om å overta Købers forretning i Arendal. Siden ble han her i byen.

For å lykkes måtte Liltved være villig til å flytte på seg. Men for å nå fram måtte han også arbeide hardt. Han forteller fra sin tid i Danmark: «Det var et hårdt slid i Danmark, opp hver natt kl. 1 til kl. 1 igjen, ud med morgenbrød kl. 7, søndag som mandag, 100 kr. året + kost.»

Da Liltved ble mester i Arendal, bedret lønnsforholdene seg. I året 1900 tjente mesterne mellom 1500 og 2500 kroner. En svenn tjente omtrent 700 kroner, mens en vognmann tjente omtrent 300 kroner. Sammenlignet med andre, kom selv en svenn over gjennomsnittslønna i byen.

Brød til massene

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var det et godt marked for bakere i Arendal.

Skipsfarten ga rikdom. Folk strømmet til byen. Det ble behov for brød og bakverk. Arendal var den byen på Agder som i 1860/1870-åra hadde størst andel av innvandrere. Da byen var på sitt høydepunkt i velstand, i 1875, var prosentandelen av innvandrere over 5 % av befolkningen. Flesteparten av disse var svensker som gikk inn i de lavere sosiale lag.

Blant danskene var det imidlertid folk som greide å hevde seg godt i byen.

Borte best?

Når danskene kunne vinne innpass som bakermestre i byen, har det trolig sammenheng med kvaliteten på bakverket. Nordmenn på besøk i Danmark vet å verdsette varer fra den lokale baker. Men i dag er det faktisk ikke mer enn en forretning igjen i Arendal som kan vise tilbake til danske forfedre. Det er Jørgensen & Co. Årsaken er nok de store bakeriene som har etablert seg utenfor byen. Så får vi vel reise til Danmark for å glede oss over ferske bakervarer fra den lille intime bakerforretningen. Litt underlig løsning kanskje?

Referanse til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.16127, butikkskilt N. A. Andresen.



Emneord:

Etter 1800,
Håndverk,
Arbeidsliv,
Kyststrøk


Torvet med Jørgensen & Co til høyre og Liltved til venstre.


Interiørbilde fra Liltveds forretning tatt i 1920. Fra venstre: 1. Betsy Johnsen, 2. Esther Olsen (g. Johannesen), 3. ukjent, 4. Hanne Emanuelsen (g. Danielsen). Legg merke til at her selger man ikke bare brød og kaker.


Bakerne hos Liltved samlet i bakgården ca. 1935.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.


Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her
Jeg forstår, ikke vis denne meldingen igjen