De første juleheftene

Brit Østerud, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 2. januar 1993

På samme måte som juletreet og julegavene, har ikke juleheftene noen lang tradisjon. Først på slutten av forrige århundre begynner vi å snakke om egne julehefter, dvs. hefter som kommer hver jul, uavhengig av de vanlige ukebladene.

I Aust-Agder-Arkivet finnes en samling hefter fra 1890–1920-årene som viser at også i Arendal ble denne tradisjonen tatt opp. Fra 1893 til 1920 har vi 12 utgivelser av «Juleroser». Dette er det første juleheftet i Norden.

Det var den danske forleggeren Ernst Bojesen som fikk ideen til et slikt hefte. Forbildet var det illustrerte heftet «Paris Murice» som i desember 1879 ble utgitt av franske kunstnere og forfattere. Målet med «Juleroser» var blant annet «å presentere et lands almen kendte forfattere og kunstnere i et smukt og billigt hefte der kunde påregne at få stor udbredelse».

Bojesen lot sitt hefte være knyttet til jul, og utvidet mengden av kunstbilag med farvetrykk og fotogravurer (en fotomekanisk reproduksjonsmåte som var den mest fullkomne måte å gjengi bilder på). Det første bladet kom i 1881, og fra 1885 var det egne redaktører fra Danmark, Sverige og Norge. Med «Juleroser» fant Ernst Bojesen sin tids form for en billig julegave med kunstnerisk og litterært innhold.

Fremover mot århundreskiftet var det flere som grep fatt i ideen om egne julehefter. I Arkivet finner vi titler som «Julaften», «Julehelg», «Jul i Norge», «Jul», «Juleglæde» og «Juleroser». At det ble populært, forstår vi når vi vet at i 1881 var opplagstallet for «Juleroser» 10.000 eksemplarer og i 1905 var tallet 52.800. I tillegg til de norske heftene finner vi flere svenske og enkelte danske. Dessuten har vi noen få amerikanske. Av disse var noen beregnet på norske innvandrere i USA. Derfor har de tekster både på norsk og amerikansk.

Nynorske julehefter – julehefter på landsmål – derimot, har vi ikke mange eksemplarer av. Bare enkelte hefter av «Jolekvelden».

Felles for alle de nevnte juleheftene er det utstyret de presenteres i. Formatet er stort, A3-format er det vanlige. De har vakre bilder på omslag og tittelblad, malt av kjente kunstnere. Bildene ble ofte bestilt spesielt til bladet. Kunstnere som Th. Holmboe, Th. Kittelsen, Chr. Krogh, og Carl Larsson møter vi allerede her. Alle historier og artikler er illustrert, og i tillegg har de fleste heftene kunstbilag. I et nummer av bladet «Juleaften» var det en annonse for rammer i «Nøddetre med Guld» til disse kunstbilagene, noe som forteller at de var beregnet på å ta ut og benytte, for eksempel til å henge på veggen. Det er også kjente kunstnere som illustrerer tekstene. Th. Holmboe er en gjenganger i de norske heftene, Carl Larsson i de svenske. Louis Moe er en kunstner vi kjenner godt til i Arendal, fordi han bodde her som barn. I dag huskes han kanskje best for sine barnebøker, men det sies at han begynte sin karriere nettopp med å levere bidrag til ulike julehefter. I tillegg til de kunstnerne som allerede er nevnt, finner vi også Erik Werenskiold, Olaf Guldbrandsen, svensken Axel Zorn og flere av Skagenmalerne. Tekstene er illustrert med bilder, og i perioder med border og rammer i jugendstil.

Kvinnebladet «Urd» skrev hvert år om enkelte av juleheftene, og i et nummer kritiseres forsidene på «Juleaften». Disse stereotype kvinnene som gikk igjen på forsiden, hadde den radikale redaksjonen i «Urd» lite til overs for – på et hefte redaksjonene ellers mente var utmerket.

Utstyret, illustrasjonene og kunstbilagene var svært viktig for juleheftene, men selvfølgelig er teksten like viktig. Vi møter her en rekke av våre fremste forfattere. «Juleaften» og senere «Julehelg» ble utgitt av norsk forfatterforening. Forfattere som Gabriel Scott, Vilhelm Krag, Hans Jæger, Peter Egge, Elias Kræmmer, Knut Hamsun og Christian Krogh skrev fortellinger og historier. Enkelte av heftene har også mer reportasjepregete artikler, som for eksempel «Kvinnen i kunsten» og «Kvinnen i fem verdensdeler».

Noe som slår en, er hvor lite stoffet er preget av jul. Riktignok er det en overvekt av stoff om vinter, men vi finner også høststemning og sommerviser. Syke barn, dødsleier, og sønner som kommer hjem til sine gamle foreldre, er temaer som går igjen. Kirkelig og religiøst pregete tekster finner vi ikke, med unntak av enkelte legender, særlig av Selma Lagerløf. «Urd» skriver om «Juleaften» 1904: «Det var en tid da vore julehefter synes at være kemisk blottet for alt hvad jul hed; i dette stykke synes der imidlertid at være indtraadt en reaktion». En og annen nisse og noen få engler er alt som minner om jul, og selv om «Urd» nevner flere artikler med julestemning, så blir ikke dette alminnelig ennå. Målet for heftene er å presentere god litteratur, uansett tema.

Den vanlige periodiske litteraturen (ukeblader og tidsskrifter) begynner etter hvert også å utgi julehefter, enten som et ekstrabilag til abonnentene eller som årets siste nummer. Julenumrene var ofte trykket i flere eksemplarer, med et finere utstyr enn ellers.

Mange organisasjoner utga julehefter, for eksempel Frelsesarmeens «Krigsraabets julenummer», som hadde et klart religiøst preg, og «Norsk Idrettsblad julenummer» med sportsstoff. Men disse har en annen karakter enn de tidligere omtalte juleheftene.

Av lokale hefter har Arkivet fra 1920-årene «Jul i Arendal», «Jul i Skjærgården», «Sørlandsjul» og «Arendals typografers julehefte». Alle disse heftene har fortellinger, små historier og dikt som det dominerende. De har lite bilder og illustrasjoner.

Ernst Bojesen i København begynte også å utgi et julehefte for barn: «Børnenes Juleroser». Dette var det første som ble utgitt og i løpet av 10 år ble opplagstallet nesten tredoblet. Fra 1895 kom det norske «Barnas Juleroser», der Gabriel Scott i en periode var redaktør. På samme måte som i heftene for voksne, var utstyret med illustrasjoner og fargetrykk viktig. I barneheftene dukker det etter hvert opp litt nisser og enkelte pyntete juletrær.

Fortellingene har mer preg av jul selv om det også finnes slikt som «Paaskeæg». I tillegg til fortellinger, finnes biografiske artikler, opplysningsartikler og underholdningsstoff som leker og utklippsfigurer. Lesebokforfatteren Nordahl Rolfsen var i noen år redaktør av «Børnenes Juletræ». Dette var julenummeret til «Illustrert tidende for børn». Kjente forfattere og kunstnere var bidragsytere, blant annet finner vi illustrasjoner av Louis Moe og Elsa Beskow og historier av Hans Aanerud, Jacob B. Bull og Per Sivle.

Slike julehefter som er beskrevet her, finnes nesten ikke lenger, verken til barn eller voksne. Steinerskolenes «Jul med barna» er et av de få som følger målene til de eldre heftene. Antikvariatene kan fortelle at det fremdeles er interesse for gamle hefter.

Nå er de blitt samlerobjekter. Aust-Agder-Arkivet kan med sin samling gi flere mulighet til å oppdage disse heftene. Folk kan sitte på lesesalen og kose seg med dem. Da vil man sikkert se at 100 år gamle julehefter har en helt annen karakter enn dagens hefter, men at de med sin presentasjon av nasjonal og nordisk kunst og litteratur, er svært fasinerende i dag også.



Emneord:

Etter 1800,
Arkiv,
Bøker og trykksaker,
Kyststrøk


Brit Østerud med noen av de eldste juleheftene som finnes i Aust-Agder-Arkivet. (Foto: Stein Harald Øigård)


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.