Skyssplakat fra Angelstad

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 6. juli 1995

Våren 1995 fikk Aust-Agder-Museet låne en gammel tretavle med fint utskåret tekst fra privat eie i Holt til kopiering.

Den skriver seg ifølge sikker tradisjon fra Angelstad, som var skyss-skifte og gjestgivergård sålenge den Vestlandske Hovedvei fra 1805 gikk på Storelvas nordside før den krysset over ved Fosstveit. I 1857 ble det ny vei på sydsiden av elva fra Lunde over Tveite til Amtmandssvingen, og da ble skyss-skiftet flyttet til Tveite.

Tretavlen med avstandsangivelser til nærmeste skysstasjon øst- og vestenfor Angelstad var dermed blitt overflødig. Men den fikk ny anvendelse – som luke i fjøs eller hønsehus. For å passe til hullet i veggen, ble øverste del av tavlen kuttet vekk — og dermed forsvant øvre del av den opprinnelige teksten. Det som er bevart lyder slik:

«Wester til Brekke i Østre Moland sogn, 1 3/8 M. (15,54 km) til Tvedestrand, 3/4 M. (8,48 km). Ellers fra Angelstad Øster til Røe i Søndlev Sogn 1 3/8 M. (15.54 km). Wester til Brekke i Østre Moland Sogn 1 1/2 M. (16.95 km) til Tvedestrand 1/8 M. (1.41 km).»

Teksten som har stått øverst på tavlen, må ha dreid seg om et sted hvorfra det var gamle norske mil til skyssgården Røed i Søndeled, mens det fra samme sted var 1 3/8 mil (15,54 km) til skyssgården i Brekka i Moland, og 3/4 mil til Tvedestrand (8,48 km).

Den som vet hvor gamleveien gikk, skulle ut fra dette kunne finne hvilket sted avstandsangivelsene i tavlens øverste, ufullstendige avsnitt var regnet fra. Her trenger Aust-Agder-Museet hjelp fra lokalkjent og regnekyndig hold! En gammel norsk mil var lik 18.000 alen eller 11.3 km.

Den originale tretavlen er av umalt, værslitt furu med tydelige spor av å ha hengt utvendig på svalgangsveggen på Angelstad i lang tid før den endte som fjøs- eller hønsehusluke.

Den er et fantastisk fint utført treskjærerarbeide fra 1700-tallets senere del eller rundt 1800. Spørsmålet er om veien gikk over tunet på Angelstad også før von Rummelhoff anla «nyveien» i 1805.

Tallene og bokstavene er skåret opphøyd, i lavt relieff mot flaten. Skriften er utrolig forseggjort med sløyfer og forsiringer, så dette må være skåret av en spesialist. Vi kan vel neppe ta helt feil om vi antyder at mesteren var en av formskjærerne på Nes Verk? Riktignok døde Ole Nielsen Weierholt i 1792, men hans sønner fortsatte familiens tradisjoner. De leverte bl.a. modeller til ovner for Egelands Verk, og kanskje også for Nes, rundt 1800.

Aust-Agder-Museets kopi av tavlen er av praktiske og økonomiske grunner utført med malt tekst på hvit bunn. Den skal henge på svalgangsveggen på Angelstad, den gamle post-, skyss- og gjestgivergården i Holt, som i dag tilhører Aust-Agder-Museet. Men hvem hjelper oss med den manglende teksten?



Emneord:

Etter 1800,
Museum,
Gjenstander,
Samferdsel,
Bygninger,
Håndverk,
Kyststrøk


Østre Angelstad, tidligere skysstasjon ved Vestlandske hovedvei. Våningshusets gavlvegg mot øst. Foto: KUBEN.


Aust-Agder-Museets kopi av tavlen fra Angelstad skysstasjon. Øverste del av teksten mangler.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.


Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her
Jeg forstår, ikke vis denne meldingen igjen