Bark «Cato» segler videre

Kjell-Knudsen, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 23. februar 1996

I november hadde undertegnede en artikkel i denne spalten om forliset til bark Cato av Arendal relatert til funnet av vraket på Martinique i fransk Vestindia. På slutten av artikkelen dristet jeg meg til å gå ut med en oppfordring til leserne om å komme med eventuelle opplysninger om skipet, dets eiere eller førere. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Umiddelbart kom det brev fra en leser i Oslo som ved hjelp av slektshistoriske opplysninger mente å kunne knytte to av skipperne til Borøya, men bingo ble oppnådd da Nina Saugstad ringte og forkynte at hun hadde en tegning av bark Cato.

Hun hadde for noen år siden kjøpt et hus innerst i Vikkilen i Grimstad som hadde tilhørt broren til skipsbyggmester Salve Johnsen, John Johnsen. På et kott hadde hun funnet en sammenrullet skipstegning påført navnet Cato på baksiden.

På oppfordring stilte hun tegningen til disposisjon slik at fotograf Tore Knutsen kunne få avfotografert tegningen. Dessverre er det bare en blyanttegning, så den var for svak i streken til å kunne reproduseres i avisen. Den har vært oppbevart sammenrullet og er til en viss grad preget av tidens tann, med både rifter og hull. Selve tegningen er en tradisjonell linjetegning av et fartøy som etter norsk og engelsk tradisjon «segler» mot høyre. Utfra spantenes form er den litt fyldig forut og er vel representativ for den sør- og østnorske trelastdrager som skulle ha maksimalt med skipsrom. Tømmer var ikke en last som krevde klipperfasong.

I tegningens høyre kant er påført fartøyets mål. Første linje lyder: «Tegning til et Bark Skib drægtig 178 Læster». Så følger lengde, bredde og dybde. Til slutt er tegningen datert Vig 21/3 1867 og undertegnet John Johnsen som var en yngre bror av skipsbyggmester Salve Johnsen. Hvordan kan vi så vite at dette er en tegning av bark Cato? Jo, dersom vi snur tegningen finner vi skrevet med kraftig blyant langs venstre kant: «Skibet Cato 172 1/2 Co Læst», hvilket tilsvarer det lestetallet vi finner i Veritasregisteret for 1870.

Fotografiet av skipstegningen samt en del andre opplysninger som lå til grunn for den forrige artikkelen om Cato, ble sendt til de franske marinarkeologene, og for kort tid siden mottok arkivet et begeistret brev fra kaptein Max Guérout. På et sjarmerende franskfarvet engelsk uttrykker han sin store tilfredshet over å ha både bilde og konstruksjonstegning av skipet. Han karakteriserer det som en sjeldenhet innen det marinarkeologiske fagområde å ha så god dokumentasjon på et vrak. På bakgrunn av opplysningene om forlisdato er han nå overbevist om at han skal finne ut av omstendighetene rundt forliset.

Han forteller videre at det er gruppens oppgave å foreta en marinarkeologisk kartlegging av hele Martinique, slik at det ikke er aktuelt å foreta utgraving av enkeltvrak. Kaptein Guérout er overbevist om at man kan avdekke mange flere interessante trekk ved vraket, men om det kan bli noe av er som vanlig et økonomisk spørsmål.

Også i dette brevet kommer det opplysninger om deler av gjenstander som er avdekket. Fragmenter av en flaske har et stempel som viser at den er produsert i Newport, der Cato høyst sannsynlig tok inn kullasten som ligger på havets bunn ved landsbyen Le Vauclin på Martinique.

I brevet er der også to fotografier som er gjengitt her. Det ene viser restene av fløyten som jeg omtalte i forrige artikkel, og ikke nok med det, her er også restene av en fiolin. Bark Cato var kanskje en trivelig skute å være mannskap på? Ornamentet kan ha hørt til på et møbel.

Leseroppgave

Men aller mest spennende er fotografiet av en keramisk krukke med et åpent lokk. Ved første øyekast ser det ut som to krukker, men forklaringen er at den er fotografert foran et speil. På den måten får vi så å si se begge sider samtidig. Litt opp fra bunnen er det en rist, og en tegning av krukken som også fulgte med, viser at det er en kanal på innsiden av godset fra toppen og helt ned til risten. (Den kan så vidt skimtes på fotografiet.) Hva kan dette være? På fransk hold er man i villrede; er dette et norsk produkt, spør kaptein Guérout? Hvor stor krukken er sies det ingenting om, men man må vel forestille seg at den har vært brukt av kokken?

Dette får være leseroppgaven denne gangen. Som et resultat av forrige artikkel har Nina Saugstad ledet oss et skritt inn i bark Catos spennende labyrint, hvem fører oss videre?



Emneord:

Etter 1800,
Arkiv,
Bilder,
Arkeologi,
,
Kyststrøk,
Amerika


Bark Cato av Arendal ble bygget i Vikkilen i 1869.


Fragmenter av en fløyte, en fiolin og et ornament. Legg merke til de godt bevarte gjengene i fløyten.


Fragmenter av keramisk krukke fotografert foran et speil. Hvordan kan denne ha funnet veien om bord i Cato?


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.