Slaget i Lyngør

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 24. desember 1996

Slaget i Lyngør, der den dansk-norske orlogsfregatten «Najaden» og briggene «Lolland», «Samsøe» og «Kiel» kjempet forgjeves mot det engelske linjeskipet «Dictator» og briggen «Calypso», var Napoleonskrigenes mest dramatiske kamp i strandkanten på Agder.

Slaget ble da også foreviget både av amatører og mer profesjonelle kunstnere umiddelbart etterpå og i årene som fulgte, som regel i akvarell og tegning. Den interesserte samleren Holger E. Hannestad, Oslo, fikk i 1982 etter flere års undersøkelser laget en serie fargefotos etter 12 forskjellige skildringer av slaget i museer og i privat eie her hjemme og i utlandet, og forærte Aust-Agder-Museet kopier av denne serien.

At ikke alle bevarte slagbilder fra Lyngør var oppdaget av Hannestad, kom for dagen da auksjonsfirmaet Ulving i Tønsberg i sommer fikk inn en stor sjeldenhet for salg. Det er rett og slett den tidligste av alle bevarte skildringer, utført kort tid etter hendelsen. Mester for akvarellen er malermester i Arendal, Meindert Arianszen Appel. Denne nederlandske innvandreren var født i Harlingen i Friesland 9. juni 1771 og døde i Kristiansand 1. juni 1830. Han kom i land som matros i Kristiansand tidlig i 1790-årene, og ble 1796 gift der med Marthe Jacobsdatter (1770–1870).

I 1798 tok han borgerskap som maler og glassmester. Han hadde opprinnelig tilhørt det mennonittiske trossamfunn, men gikk over til den norske kirke i 1797 og lot seg da døpe. Dette var vel også en betingelse for å få borgerskapet?

I 1807 bodde Appel i Arendal – av kirkeboken sees at hans sønn Jeppe, født 11. oktober 1805, døde her 21. mai 1807. Da Arendals Dramatiske Selskab innviet sitt nyinnredede Comediehus på Tyholmen i 1811, var det Appel som var mester både for malerarbeidet i huset, og for dets dekorative utstyr, og forteppet. Av dette forteppet er det bevart noen fragmenter. Det var Appel som utførte den morsomme tusjtegningen av teatrets innvielsesfest 1811, der direksjonens herrer inntar sitt festmåltid på scenen, og trolig var det også han som var mester for det prektige kulisse-settet teatret fikk i 1819, og som fremdeles er bevart: «Korinthisk Søilehal med Apollon og Muser». Skulpturene er riktignok ferdigkjøpte tapettrykk-figurer fra firmaet Dufour i Paris, så dette malerarbeidet slapp Appel nokså lettvint ifra!

Appels akvarell av Lyngørslaget måler 30x46 cm og har ramme av polert flammebjerk.

De to danske briggene ligger til venstre i bildet, midt i sundet ser vi «Najaden» skutt i senk, til høyre ligger den tredje av de dansk-norske orlogsbriggene oppunder hekken på «Dictator», som fører det blå engelske orlogsflagget under gaffelen på aktermasten og et rødt flagg på formasten.

En norsk koffardiskute ligger fortøyd helt i forgrunnen. Bebyggelsen i Lyngør er vist både på «Sia» og ellers, men den veldige røyksøylen fra den brennende «Najaden» og «Dictators» rigg og seil dekker det meste. Flaggene viser at vinden er syd- eller sydvestlig. Akvarellen er mørknet i tidens løp, så tonen over det hele er nærmest brun eler cafe-au-lait-farget.

Som kjent lå kaptein Holm med «Najaden» og de tre briggene for anker ved «Haven» på Sandøya, da man oppdaget «Dictator» og tre engelske kutterbrigger kryssende i sjøen på utsiden.

Holms fregatt kunne stukket til havs, men hadde da måttet ofre briggene til engelskmennene. Han bestemte seg derfor til å søke beskyttelse i den trange og utilgjengelige Lyngør havn.

Imidlertid tok den knapt 20 år gamle kaptein Stewart på «Dictator» sjansen på å seile – i strykende sydvest – rett inn på Lyngørs havn med det svære skipet sitt. Der lå han slik til at han ga «Najaden» bredsider, som på kort tid ødela den.

Av Najadens mannskap på 300 mann overlevde 180, men 80 var såret og lemlestet. «Lolland» og «Kiel» overga seg, mens «Samsø» fant redning i en bukt der fienden ikke nådde den.

Da Holm hadde mistet fregatten, klarte han ved hjelp av de kanonbåtene som lå i Lyngør havn å åpne ild mot «Dictator» og erobret Lolland og Kiel tilbake. Han avslo fiendens tilbud om å gi tilbake fanger mot å få seile uantastet vekk.

Men nå ble Stewart hjulpet av sitt hell enda en gang: – En gunstig bris tillot ham å slippe vekk fra sin farlige ankerplass og komme seg til havs. Meinert Appels lille akvarell, som ble malt umiddelbart etter slaget, ble solgt på Ulvings juleauksjon i år.

Det kunne vært noe for Aust-Agder-Museet, – men, men. Vi får nøye oss med reproduksjoner, da!



Emneord:

Etter 1800,
Museum,
Bilder,
,
Krig,
Kyststrøk


Sjeldenhet: Mester for denne sjeldenheten som ble malt umiddelbart etter slaget ved Lyngør er hollenderen Meinert Arianszen Appel.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.