Kjøpte maleri fra Rygene

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 6. januar 1997

Et maleri som viser en laksefisker ved Rygene i Arendal i 1885, ble solgt på auksjon like før jul. Kjøper var firma Rygene Smith & Thommesen.

Arendalsvassdraget eller Nidelva er, sammen med Arendals gode havn, grunnlaget for byens oppkomst og vekst som utskipningshavn for trelast, og derav følgende skipsbygging og sjøfart. I vassdragets nederste foss ble det sist på 1500-tallet bygd sagbruk. Og i hundreårene som fulgte, var sagbruksdriften ved Rykene et vesentlig ledd i den kjede av skog – sag – skip, som hele distriktets næringsliv var basert på.

Høsten 1883 kjøpte det arendalske handelshuset Smith & Thommesen Rygene Brug, der et tresliperi var bygd i året i forveien. Denne papirmassefabrikken var etablert av Johan Smith. Smith klarte ikke å få sin nye fabrikk til å gi det nødvendige overskudd, og skal ha tapt mellom 60 og 70.000 kroner på prosjektet som nå Smith & Thommesen hadde kjøpt.

Etableringen var gjennomført med lynfart: Våren 1882 begynte oppførelsen av tresliperiet. Arbeidet ble utført av Myrens Værksted, Kristiania, og sliperiet var ferdig og ble satt i gang i oktober samme året. Johan Smith drev så bruket i nesten ett år med tap, inntil han midt i september 1883 solgte det til Smith & Thommesen for 120.000 kroner.

Deretter gikk sliperiet godt i flere år uten nevneverdig stans, heter det i firmahistorien, skrevet av Andreas Vevstad.

I en artikkel om Rygene fra 1886 skrevet av stadsingeniør R. Arnold i Arendal i Vestlandske Tidende, fortelles det at fossen var delt ved en midtlinje mellom eierne av strandtomtene på henholdsvis Fjære- og Øyestadsiden.

Den vestre del tilhørte overrettssakfører Carl Boe, og her sto en sag samt en mølle i 1860-årene, og i ujevn drift.

Den østre del av fossen ga altså kraft til Rygene Træsliberi. Det hadde fra først av en turbin på 180 HK som drev tre slipesteiner og fikk i 1886 i tillegg en turbin på 200 HK som ga drivkraft til ytterligere to slipesteiner, pluss maskineriet forøvrig. Arbeidsstokken i 1886 var 23 mann.

Nytt sliperi ble bygd i 1897 i tillegg til det gamle. Det eldste anlegget ble helt fornyet i 1908. 14. august 1910 brant hele bedriften ned, og et nytt tresliperi sto ferdig våren 1911.

Det hadde en årsproduksjon på rundt 40.000 tonn tørr tremasse. Dette anlegget var i hovedsak i drift helt til 1953, da de gamle slipeapparatene ble byttet ut.

På Ulvings juleauksjon i Tønsberg i desember 1996 dukket et meget interessant, stort oljemaleri (60x92 cm) fra Rykene, visstnok 1885, opp.

Kunstneren er den ikke altfor kjente Anders Guttormsen Wigdahl (1830–1914), landskapsmaler utdannet i Düsseldorf, bosatt i Bergen. Tittelen lyder «Laksefisker ved Øistad pr. Arendal 1885». Fossen går skummende flomstor, og vi ser Rygene Brug i bakgrunnen med sine rødmalte trebygninger. I forgrunnen på knausene sitter en laksefisker med stang og håper på napp. På Fjære-siden av fossen ser vi et par grå, små hus som kanhende var en del av Boes anlegg.

På høyden bak tresliperiet ser vi et rødmalt våningshus til venstre, og til høyre for dette et større, gulmalt hus. Det siste er antagelig den store arbeiderboligen som Smith & Thommesen fikk bygget i 1883, og som i firmahistorien omtales som «Den hvite arbeiderboligen ovenfor fabrikken», som var innrettet «paa samme Maade som i den gamle Arbeiderbolig».

Den fra 1883 inneholdt 12 leiligheter og ble oppført av Jens og Lars Refsnes for fast, avtalt pris, kr 1.500.

Når jeg sier at A. G. Wigdahl i dag ikke er blant de mest omtalte norske kunstnere fra forrige århundre, betyr det ikke at han var «ukjent» i sin levetid. Denne fattige husmannsgutten fra Luster i Sogn kom 15 år gammel ut for å tjene sitt brød. Først var han omgangsskolelærer, senere ble han underoffiser, så politimann i Bergen. Nå tok han tegne- og maleundervisning på Bergens Tegneskole i fritiden. Deretter var han elev hos J. L. Losting Anders Askevold. Høsten 1874 dro han, 44 år gammel, til Düsseldorf for fullt og helt å satse på en kunstnerkarriere.

Der ble han landskapsmaleren A. Rasmussens elev. Han ble boende i Düsseldorf helt til 1879, bare avbrutt av studiereiser i Norge om somrene. Fra 1879 til sin død var han bosatt i Bergen.

Wigdahls bilder er nesten alltid fra Vestlandet, og hans spesialitet var daler med elver og fosser.

Han hadde en viss suksess i Bergen med sine düsseldorfske landskaper, og deltok på de større internasjonale utstillinger i 70- og 80-årene.

Wigdahl klarte ikke å omstille seg til naturalismens lysere fargesyn og mer moderne motiver, og snart virket bildene hans stive og gammelmodige. Publikum vendte ham ryggen. I kunstnerens siste par tiår var hans tilværelse preget av bitterhet, og materielt hadde han det vanskelig.

Det ligger altså en til dels tragisk livsskjebne bak det skummende fossebildet. Det er imidlertid hyggelig at maleriet på auksjonen hos Ulving før jul gikk til den kjøper som fremfor alle andre burde få tilslaget: Firmaet Rygene Smith & Thommesen A/S.


Referanser til KUBENs samlinger
Boksamlingen: Richard Arnold: Lidt om industrien i Arendal og omegn. Separataftryk af artikler i «Den vestlandske Tidende» april - juni 1886. (Ref.)



Emneord:

Etter 1800,
Bilder,
Industri,
Fangst og fiske,
Kyststrøk


Anno 1884: Dette maleriet av A. G. Wigdahl, Arendal 1885, viser en laksefisker.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.