Grimstad Sømandshjem «– et Logihus for Søfarende»

Kjell Knudsen, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 27. november 1998

Den 3. mars 1880 ble det i «Grimstad Sjømands- og Handelsforening» opprettet et fond som skulle samle inn midler til bygging av et sjømannshjem eller til leie av passende lokale for formålet.

Det ble valgt en komité som besto av dampskipsreder og dispasjør Harald Isachsen, formann, skipsreder og kjøpmann Julius Henriksen og dampskipsekspeditør, senere havnefogd Oluf Due. Allerede i flere år hadde disse tre, og kanskje spesielt Isachsen, vært opptatt av saken.

Uvegerlig går tankene mot sjømannshjemmet i Voss' bakke, altså et aldershjem for sjøfolk. Grimstad bys historie nevner planene i sin artikkel om sjømanns- og handelsforeningen og omtaler det som et sjømannshjem, og igjen er det tanken på et aldershjem som dukker frem. Men så viser det seg at våre assosiasjoner om eldreomsorg misleder oss. Det var slett ikke et aldershjem det var tale om, men en forbindelse til sjømannshjemmet i Voss' bakke er det faktisk.

Arkitekt Thrap-Meyers skisse

For allerede i 1876 hadde kristianiaarkitekten Thrap-Meyer utarbeidet en skisse til et slikt bygg, og hva ser vi på tegningens øverste venstre hjørne? «Prosjekt til Logihuus for Søfarende.» Det var sjømanns- og handelsforeningens hensikt: Å bygge et hus for sjøfolk som av en eller annen grunn måtte stoppe opp i Grimstad noen dager, eller å gi et velferdstilbud i byggets leseværelse, festlokale og spiseværelse. Overnattingskapasiteten var på ca. 20 senger. Det fulgte ikke med noe kostnadsoverslag med skissen, bare litt om materialer og dimensjonering, så den har nok vært et førsteutkast, og så er det blitt med det. Tomt hadde man heller ikke denne tiden.

Thrap-Meyer var akkurat da engasjert som arkitekt for den nye kirken, og det var nok derfor man fikk ham i tale. Tre av de fem medlemmene i byggekomiteen for kirken var medlemmer av sjømands- og handelsforeningen.

Byggeplaner

I februar 1885 hadde fondet nådd en størrelse av 11.776 kroner, som et resultat av rause gaver fra Agder Asurance og Grimstad Fragtasurance. Nå meldte behovet for passende tomt eller lokale seg. Annonse ble rykket inn i Grimstad Adressetidende, og tilbudene strømmet inn. Fra kjøpmann Voss' enkes dødsbo fikk man tilbud om tomten i Voss' bakke der uthuset senere ble bygget og Betania holder til i dag. Tomt på østsiden av den nye Arendalsveien var også tilgjengelig. Sannsynligvis var dette tomten der fotograf Fløystad hadde sitt atelier. Skipsbyggmester Ole Just eide tomten på hjørnet ved Storgaten og Bryggegaten (Smith Pettersens gate) der Dyviks hus senere kom og sparebankbygget nå er. Det hadde stått et lite hus der, men det var revet. De fleste tilbudene dreide seg om sjønære tomter eller bygninger i sentrum og på Biodden, men enten var objektene for dyre eller beliggenheten ikke tilfredsstillende. Løsningen skulle imidlertid befinne seg langt oppe i byen.

For der, på hjørnet av Storgaten og Nygaten, var huset (kanskje byens eldste) til for lengst avdøde Christen Groos Helmer blitt revet i forbindelse med utvidelse av Nygaten. Komiteen fikk 25. mars 1885 tilbud fra Helmers sønn, Jacob Helmer, om kjøp av tomten. Han eide for øvrig nabohuset i Storgaten. (Det var dette huset som var Helmers hus med hage som ble revet rundt 1970, og som fikk Odd Børretzen til å skrive sin Helmers Hus Blues.) Etter flere møter i kommunens reguleringskomité, ble kjøpet godkjent i formannskapet 9. april 1885. Prisen var to kroner pr. kvadratalen + 2 % , til sammen 3.000 kroner.

En liten digresjon. Det har vært en alminnelig oppfatning (Landgraff, byhistorien, Wikander) at Christen Groos Helmers hus ble revet i 1885, men på reguleringskommisjonens befaring 23. januar 1884 omtales eiendommen som en tomt. Arvingene var interessert i hvilke innskrenkninger det ville bli gjort på tomten med hensyn til senere bebyggelse. Huset må derfor være revet før denne datoen.

Heinicke engasjeres

Nå var det igjen behov for tegninger, og nå gikk det fort. Byens egen byggmester, Gottlieb Heinicke, ble invitert til å lage tegninger og kostnadsoverslag. Han må ha fått forespørselen umiddelbart etter at tilbudet fra Jacob Helmer lå på bordet. Han har tegnet mange skisser før det vi må anta var det endelige resultat, nemlig det som er signert og datert. Og datoen er 8. april, dagen før formannskapsbehandlingen.

Heinickes løsning skilte seg ikke fra Thrap-Meyers fra 1876. I første etasje skulle det være leseværelse, festlokale og spiseværelse, mens beboelsesrommene var plassert i annen etasje. Huset hadde en samlet flate på 640 kvadratalen, noe større enn Thrap-Meyers forslag. Lengden mot Nygaten var 70 fot og mot Storgaten 51, litt varierende etter de forskjellige utkast. Ellers er det plassering av ytterdører og trappehus som skifter plass. Han laget et A- og B-utkast, det sistnevnte noe billigere. Begge utkastene overgikk langt størrelsen på fondet, A-utkastet omtrent det dobbelte. Dessverre eksisterer bare plantegningene, så hvordan han hadde tenkt seg fasaden, vet vi ikke. Men et lite tankeeksperiment kan vi foreta. Speilvend tegningen, og man ser Skallebergs hus mot Storgaten og Centraltorvet. Dette huset ble bygget av Heinicke ca. 1886. Slik kunne fasaden på sjømannshjemmet ha blitt seende ut, selvfølgelig med mindre vinduer i første etasje. Man må kunne tenke seg at planene for disse byggene kan ha hatt et felles utgangspunkt.

Det ble altså ikke noe av sjømannshjemmet. Tomten ble karakterisert som lite heldig, uten at det kommer frem hva som var galt med den, og ble i 1891 tilbudt kommunen for 3.100 kroner. Dermed ble plassen oppstillingsplass for hester, til avløsning av et tilsvarende anlegg på torget.

Leseværelse

Noe ble likevel gjort for sjøfolk. Fra 1892 til 1895 ble det leid lokale til et leseværelse i 2. etasje i Nøkterhetskafeen (senere Hauges kafé) i Løkkestredet. Det var kemner Karl O. Knutson som administrerte leieforholdet, så han har vel hatt et verv i virksomheten. Leieforholdet ble opphevet av komiteen fordi den mente det ikke var noe særlig interesse for tiltaket. Knutson forsøkte etter beste evne å få leieforholdet til å fortsette. Han sendte et langt brev til komiteen der han hevdet at leseværelset hadde vært benyttet, og dessuten var lokalet nå blitt flyttet til første etasje, atskillig forbedret og med dobbel dør ut til hagen mot Østregate. Det hjalp ikke den gang, men tanken om et leseværelse ble tatt opp igjen på et senere tidspunkt. 

Ny strategi

Utover i 1890-årene endret komiteen strategi. Med den nedgangen som hadde funnet sted i skipsfartsnæringen i de senere år, tvilte den på at det var nødvendig med et losjihus, men at man heller nå måtte satse på et sjømanns- og gamlehjem. I 1908 ble statuttene for fondet endret. Når fondet hadde nådd en størrelse på 50.000 kroner, skulle det endelig avgjøres om det skulle bygges et sjømanns- og gamlehjem. Fondet skulle under enhver omstendighet anvendes til beste for sjøfolk og deres etterlatte i Grimstad. På dette tidspunktet var fondet kommet opp i 25.000 kroner.

I 1932 var 52.000 kroner passert, og da ble det vedtatt å bygge den nåværende bygningen i Voss' bakke som kunne tas i bruk i 1934. Grimstad sjømanns- og handelsforening var endelig i mål, 54 år etter at arbeidet hadde startet.

Kilde: Grimstad kommunearkiv, boks 19.34.7, Aust-Agder-Arkivet.

Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-1059, Grimstad Sjømanns- og handelsforening; KA0904-PK, Grimstad kommune.



Emneord:

Etter 1800,
Arkiv,
Bygninger,
,
Foreninger og organisasjoner,
Kyststrøk


JULI 1876: Arkitekt Thrap Meyers skisse til et losjihus for sjømenn i Grimstad fra juli 1876. Samme arkitekt tegnet Grimstad kirke. Sannsynligvis har begge oppdragene vært utført på samme tid. (Grimstad kommunearkiv, Aust-Agder-Arkivet. Reproduksjon: Agderposten)


FØRSTEETASJEN: Byggmester G. Heinickes «Forslag til et paatenkt Sømandshjem» datert 8. april 1885. Plantegning av første etasje. Den lengste fasaden er mot Nygaten. De to værelsene mot Storgaten rommer leseværelse (t.v.) og festsal. (Grimstad kommunearkiv, Aust-Agder-Arkivet. Reproduksjon: Agderposten)


HESTETORVET CA. 1915: Her skulle sjømannshjemmet ha ligget. Komiteen kjøpte tomten i 1885 av Christen Groos Helmers arvinger, men solgte den til kommunen i 1891 som da la den ut til offentlig plass. (Fløystadsfotosamling, Aust-Agder-Arkivet)


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.