Gamle trender blir som nye

Ingvild Velure, Aust-Agder kulturhistoriske senter
Agderposten 22. juni 2004

Sommerens moteløver kan absolutt finne inspirasjon på Aust-Agder-Museet. «Vårens motebilde er fargerikt 50-talls», leser vi i et av de mange reklamebladene som stadig dumper ned i postkassa. På Aust-Agder-Museet har våren stått i det «ekte» 1950-tallets tegn, takket være en stor gave bestående av blant annet en rekke klesplagg nettopp fra dette tiåret.

Dagens mote er i stor grad preget av raske endringer, og inspirasjon hentes fra forskjellige trender fra tidligere perioder. Denne sommeren henger for eksempel klær som både i farger og fasong påminner mistenkelig om stilen som regjerte 1980-årene, side om side med strutteskjørt à la 50-tallet. Hva preget egentlig moten på 1950-tallet, som altså er én av inspirasjonskildene for årets kolleksjon?

Vi må tilbake til 1940-årene. Under 2. verdenskrig var det varemangel og rasjonering som i størst grad la føringer for moten. Omsøm og reparasjoner av allerede velbrukte plagg var realiteten for de aller fleste. En svært nøktern stil ble dominerende for kvinneklærne i denne perioden. Skjørtene var smale og knekorte, det samme var de enkle kjolene. Draktjakker og frakker hadde polstrede skuldre, skulderklaffer og belte, altså kjente trekk fra soldatenes uniformer. Også i de første årene etter 1945 var dette den gjeldende kleskoden for kvinner.

Christian Dior

Så, i 1947 lanserte den inntil da forholdsvis ukjente Christian Dior sin nye haute couture-kolleksjon, som etter sigende revolusjonerte moten i Europa. Stilen – som skulle komme til å prege 1950-tallet ­– ble kjent som «The New Look», en luksuriøs, feminin og kurvebetont mote. Overdelene skulle være trange, vepsemidje var et must, sammen med svært vide skjørt som nådde til leggen eller var fotside. Hoftene kunne polstres for å understreke de ønskede kurver, mens skuldrene nå ble smale og skrå.

Forskjellen fra stilen under 2. verdenskrig var særdeles tydelig, og ikke minst særdeles viktig. «New look»-moten krevde store tøymengder, noe som førte til kritikk den første tiden etter lanseringen. Varemangelen var fremdeles et stort problem. Nye kunststoffer kom imidlertid på markedet etter hvert. Disse var rimelige, robuste og hadde den ønskede glans à la silke. I Norge tok rasjoneringen av klær slutt i 1951, men fri import av konfeksjonsvarer ble det først i 1957.

I Norge var det få som umiddelbart kunne bytte ut alle sine gamle klær med nye i Diors moderne stil. Smale, knekorte skjørt og brede skuldre var derfor å se også utover på 1950-tallet. Dameskredderne og sydamene prøvde likevel å tilpasse seg den nye stilen. En hverdagsgarderobe i takt med «new look» inneholdt drakt med legglangt, smalt skjørt og innsvinget jakke. Til skjørtet kunne man bruke både bluse og cardigan. Kjolene hadde altså trang overdel og kunne være helt smale som et alternativ til den brusende vidden. De var av ull om vinteren og bomull eller kunststoff om sommeren.

Hippe moter

Én ting er å lese om og å se fotografier eller tegninger av tidligere motetrender; å se håndfaste eksempler på tidstypisk snitt, stoffvalg og farger er noe ganske annet. Særlig gjelder dette når tekstilene man har foran seg i svært stor grad stemmer over ens med det litteraturen beskriver som en bestemt periodes særegne motebilde. Og det gjør virkelig klærne Aust-Agder-Museet tidlig i vår var så heldige å motta fra en og samme giver.

Kvinnen det her er tale om flyttet til Aust-Agder i 1959, og bodde før den tid i Oslo. Mange av plaggene er sydd av en sydame, noe som fortsatt var vanlig i 50-årene. Vår giver husker godt at hun selv kjøpte stoff til det nye plagget, mens sydamen hadde med seg magasiner med bilder av aktuelle modeller.

Den samme sydamen har sydd flere klart «new look»-inspirerte kjoler til både hverdag og fest, og en anvendelig hverdagsdrakt med obligatorisk legglangt skjørt og innsvinget jakke. Helt entydig er bildet riktignok ikke. I stedet for de foreskrevne skrå skuldrene som skulle følge denne nye stilen, har mange av klærne rette skuldre med små puter, altså mer i tråd med motebildet fra tiåret før. Dette gjelder for eksempel en på andre måter tidstypisk kåpe med smal overdel og stor vidde fra livlinjen. Den ble kjøpt hos Magasin du Nord i Oslo. Den generelle tendensen fra slutten av 50-årene var at konfeksjonsklærne kom i stadig større utvalg, slik at markedet for individuelt tilpassede klær, sydd av skredder eller sydame, ble mindre. Mer overgripende endringer i vareproduksjon og forbruksmønster kan med andre ord komme til uttrykk i en enkelt innkomst til museet.

Det er dessuten ingen grunn til å legge skjul på at arbeidet med de 50 år gamle plaggene, gis en ekstra dimensjon når klærne også har tydelige likhetstrekk med noe av det som i butikkvinduer og moteblader presenteres som det hippeste «nye» for vår- og sommermoten 2004.

Referanser til KUBENs samlinger
Gjenstand: AAM.30547, kjole; AAM.30564, kåpe.



Emneord:

Etter 1800,
Museum,
Klær og tekstiler,
Hushold og håndarbeid,
Kvinner


Feminint 50-tall: Overdelene skulle være trange, vepsemidje var et must, sammen med svært vide skjørt som nådde til leggen eller var fotside. Hoftene kunne polstres for å understreke de ønskede kurver, mens skuldrene nå ble smale og skrå. Foto: Karl Ragnar Gjertsen, Aust-Agder kulturhistoriske senter.


Kåpe fra butikk: Den generelle tendensen fra slutten av 50-årene var at konfeksjonsklærne kom i stadig større utvalg, slik at markedet for individuelt tilpassede klær, sydd av skredder eller sydame, ble mindre.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.