Da bønder fra ei skogsbygd ble redere

190301
OPPKALT ETTER FROLENDING: Skonnerten «Erik Dale», oppkalt etter frolendingen Erik Andersen Dale (1820-90). FOTO: KUBEN. AAM.B.673.  
190301
OPPKALT ETTER FROLENDING: Skonnerten «Erik Dale», oppkalt etter frolendingen Erik Andersen Dale (1820-90). FOTO: KUBEN. AAM.B.673.  
Andre bidrag til spaltestafetten finner du her:

Av Johnny Østreim mastergrad i historie fra UiA og er leder for Froland historielag. Agderposten, 2. mars 2019.

I desember 2018 ble flere seilskutearkiver fra Aust-Agder innlemmet i Norges dokumentarv. Dermed fikk de UNESCO-status som spesielt verneverdige kilder til norsk sjøfartshistorie. Blant disse arkivene finner vi også de kommunale ligningskladdene for Froland kommune.

Det kan sikkert synes underlig at ligningskladdene fra en innlandskommune som Froland skal løftes frem som kilder til Agders sjøfartshistorie. For å forstå dette må vi gå tilbake til den sterke veksten i skipsfarten som fant sted fra og med 1820-årene. Bakgrunnen for dette var dels at Norge klarte å etablere nye handelsavtaler med Sverige, og at Storbritannia godtok at Norge på grunn av mellomriksloven av 1827 kunne frakte svensk trelast fra svenske havner til Storbritannia. Det virkelige løftet for norsk skipsfart kom imidlertid da den britiske navigasjonsakten ble opphevet i 1850, og frihandel ble innført. I perioden 1835–1875 ble den norske handelsflåten nidoblet. Veksten var sterkest i Nedenes amt, og i 1850 var Arendal Norges største sjøfartsby.

At også Froland fikk del i dette skipsfartseventyret har sammenheng med organiseringen av rederinæringen i Norge. Ifølge lov om sjøfarten av 1860 var hvert enkelt skip som ble bygget ett rederi. I den forstand var alle partseiere å anse som redere, enten de hadde en eller flere parter i skipet. I amtmannsberetningen for Nedenes i perioden 1861–1865 står det at ”skipsrederi bliver nu meer og meer almindeligt.” Det var ikke lenger bare bybefolkningen og skipperne som var redere. Flere bønder leverte tømmer til verftene på kysten og fikk eierandeler i skipsbyggmesternes skuter som betaling. I Froland var det mange bønder som ble redere i årene mellom 1850 og 1905. De leverte tømmer og skipsvirke til flere av skipsverftene på kysten, blant annet i Vikkilen, Grefstad, Natvig, Bratteklev og Saltrød. På det meste var det 40 redere i Froland. I barken Bjørnetraa var over halvparten av partseierne frolandsbønder de første årene etter at skuten ble bygget i 1867.

Les hele artikkelen her:

Andre bidrag til spaltestafetten finner du her: