14. mars 1768 - Livsviktig proviant

Fredensborg1
Fredensborg2
Mat- og drikkerelaterte gjenstander som ble funnet i Fredensborgvraket  
Fredensborg1
Fregatten «Fredensborg»
  • Bygget i København i 1752–1753
  • Eiet av det danske handelskompaniet: Det Kongelige Oktrojerende Vestindiske & Guineiske kompani
  • Mannskap på 40 mann
  • Forliste utenfor Tromøya, Arendal 1. desember 1768
  • Vraket ble funnet av lokale dykkere i 1974

Takket være unikt kildemateriale i kapteinens journal og skipsassistentens protokoll går det an å følge Fredensborgs siste reise dag for dag, noen ganger også time for time. Dette materialet, som forvaltes av Rigsarkivet i København, er nå digitalisert og tilgjengeliggjort via lenker i artiklene. Maskinskrevne avskrifter av disse er nå tilgjengelig på våre nettsider – Avskrift av protokoll og skipsjournal fra slaveskipet Fredensborg.

På Twitter kan du få daglige oppdateringer om slaveskipets ferd mot undergangen, nøyaktig 250 år etter at det skjedde: https://twitter.com/KUBEN_Arendal/

Kompaniet hadde fått kjøpt ny slavelast som Fredensborg skulle frakte. Dette betød at for kapteinen og mannskapet nærmet oppholdet på Gullkysten seg slutt for denne gang. Snart kunne de seile videre til Dansk Vestindia hvor de fleste av slavene skulle selges til sukkerplantasjene der. En stor og viktig del av logistikkarbeidet rundt en skipsreise var planleggingen av mat- og-drikkebeholdningen om bord. I protokollene leser vi stadig hvordan småbåter med forsyninger gikk fra fort Christiansborg ut til Fredensborg, og det var mye vann, brød, vin og kål som ble tilbrakt. Dette var friske forsyninger til mannskapet og de få dekkslavene som arbeidet på skipet.

Den 14. mars 1768 leser vi i skipsjournalen om slike hverdagslige forsyningsturer:

«Kl. 8 ½ kom en av fortets canoer om bord med noegen kaal og 4 cacoffer perment (spansk pepper) til slaverne. Kl. 2 kom canoen om bord igjen med kaal til mandskabet, Kl. 3 canoen fra borde medsendt noget brød til de syge.»
Skipsjournalen s.84

Men et mannskap på rundt 40 mann behøvde ikke bare mat under oppankring, det var mye proviant som måtte skaffes til en lang overfart. De måtte også sørge for at slavene om bord fikk i seg nok næring under reisen, siden sterke og friske slaver var mer verdifulle. Nå som en ny overfart begynte å nærme seg, dukker det opp større mengder med proviantforsyninger notert ned i skipsprotokollen. Den 10. mars sendte kaptein Ferentz et brev inn til Fort Christiansborg for å:

«Requirere fornødne af landets givende til wores forestaaende afreise til Vestindien».
Skibsprotokollen s. 105b

Kapteinen etterspurte i brevet følgende til matkammeret om bord:

20 pr. høns. 300 potter olje de palm
2 store sviin. 7 kister millie (En lokal kornsort)
2 mindre dito eller halvvoxne sviin.      1 tønde af de røde bønner
4 cabritter (geiter) 2 af hver sort 200 limoner
150 egg. 2000 stuck brænde trær
1 skappe løg. 1 anker honning og nogle poteter og jammers

Skibsprotokollen s. 105b-106a

 Dette var et nødvendig tillegg til beholdningen de allerede hadde anskaffet seg ved avreisen fra København. Gjennom dagjournalene ført av Kompaniets ekvipagekontor ser vi at matkammeret var fylt med eksempelvis:

3400 kg hvite risengryn      200 tønner byggryn 9530 liter Stabs – og kahyttsøl
1000 kg røde risengryn 4 fat flesk 60 stk. skinker
9320 liter hestebønner 64 265 liter brennevin
(derav 3 872 liter til bruk      
om bord)
44 fat oksekjøtt
10 200 liter erter Hvetemel
4055 kg Smør Tran
Klippfisk Korinter Grønn Te
Hollandsk ost Pepper Tørre kirsebær
Perlegryn Kanel Rød vin
Engelsk sennep Nellik Gammel vin
Svisker Ingefær Ung vin

Dagjournal Fredensborg 1967 (Liste sammenfattet av Leif Svalesen i boken «Slaveskipet Fredensborg»)

Dagjournalene var en detaljert liste av det arbeid utført på skipet av tømmermenn og sjauere før en overfart, og hvilke varer og materiale som ble anskaffet til skipet og reisen. Her ser vi at det også ble tatt med levende dyr til overfarten til Afrika: åtte griser, ti høns, to gjess og ti ender. Det ble bygget hønsehus om bord, og det ble tatt med fire tønner hønsekorn.

Det var ikke til å komme unna at maten ble dårlig i løpet av en lang reise. Etter lang lagring i høy varme, ble det aller meste av maten fra København både råttent og harskt. De medbragte 5800 kg med skipsbrød ble etter hvert fulle av mark. (Etter sigende foretrakk de fleste å banke ut all marken før brødet ble spist.) Drikkevannet fra København var derimot kjent for sin gode kvalitet – det råtnet nemlig bare én gang i løpet av en reise, i motsetning til annet vann som råtnet fire ganger. Derfor hadde de tatt med 160 store vannfat fra København.

Alt i alt var det et variert kosthold om bord for et skip på 1700-tallet, kanskje større enn man skulle tro. Mannskapet på Fredensborg slapp derfor unna skjørbuk som tidligere var et stort problem for sjømenn – det var klimatfeberen som ble deres største trussel.

Fredensborg2
Mat- og drikkerelaterte gjenstander som ble funnet i Fredensborgvraket  
Fregatten «Fredensborg»
  • Bygget i København i 1752–1753
  • Eiet av det danske handelskompaniet: Det Kongelige Oktrojerende Vestindiske & Guineiske kompani
  • Mannskap på 40 mann
  • Forliste utenfor Tromøya, Arendal 1. desember 1768
  • Vraket ble funnet av lokale dykkere i 1974

Takket være unikt kildemateriale i kapteinens journal og skipsassistentens protokoll går det an å følge Fredensborgs siste reise dag for dag, noen ganger også time for time. Dette materialet, som forvaltes av Rigsarkivet i København, er nå digitalisert og tilgjengeliggjort via lenker i artiklene. Maskinskrevne avskrifter av disse er nå tilgjengelig på våre nettsider – Avskrift av protokoll og skipsjournal fra slaveskipet Fredensborg.

På Twitter kan du få daglige oppdateringer om slaveskipets ferd mot undergangen, nøyaktig 250 år etter at det skjedde: https://twitter.com/KUBEN_Arendal/