Hjemmet på Merdøgaard rundt 1900

Hilde L. Austarheim, etnolog og konservator NMF ved KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Agderposten 13. juni 2020.

Eiendommen som senere ble Merdøgaard museum, var Jacob Chr. Larssøn hjem de ti siste årene av sitt liv. Dette hadde vært hans besteforeldres tidligere eiendom. Etter Larssøn er det bevart et unikt dagboksmateriale, hvor han har notert ned blant annet observasjoner om vær og vind, arbeid med jordbruk og husdyr og om hverdagslivet på øya.

Jacob Chr. Larssøn (1826-1908) var en av de mange aktive skipperne i arendalsområdet som hadde livet på seilskutene «i blodet» gjennom generasjoners aktive deltakelse i seilskutetrafikken. Begge foreldrene hans var fra Merdø. Faren var sønn av Jacob Larssøn og Edel Nielsdatter som kjøpte Merdø-eiendommen i 1781. Jacob vokste opp på Torjusholmen, gikk gradene til sjøs, ble skipper og investerte i skuter. Han bygde opp sitt eget hjem på Ytre Bratteklev, hvor hans kone Laura Christine Larsen kom fra.

Omkring 1898, etter et langt og aktivt liv som skipper og reder, med forlis og økonomiske bekymringer, flyttet Laura og Jacob fra Bratteklev til Merdø, til Jacobs søster Edeline Larssøn, mens en av sønnene overtok eiendommen i Bratteklev. Jacob Chr. Larssøn var en av dem som bidro til å bevare skipperhjemmet på Merdøgaard og også lansere tanken om at Merdøgaard skulle bli museum.

Almanakkene
I alt 11 av Jacob Chr. Larssøns almanakker er bevart i arkivet på KUBEN. Fra Merdø er de ført i perioden 1903-1907, så vi mangler opptegnelsene fra Jacob og Lauras første år på Merdø.

Jacob skrev kortfattet, oftest én til noen få linjer pr. dag, og som regel hver dag. Mot slutten av livet skrev han bare litt enkelte måneder. Observasjoner om vær og vind kommer alltid først. Den gamle skipperen var opptatt av vindstyrke og vindretning og hvordan dette endret seg gjennom dagen - og også skylaget, luftkvaliteten, sikten, samt nedbør, vannstand og temperatur. Han gjorde også korte notater om arbeidet på eiendommen, med onnene i jordbruket, arbeidet med husdyra og begivenheter i familien og lokalsamfunnet. Lengre innførsler gjorde han i forbindelse med viktige politiske begivenheter og fisket som han observerte fra sin plass på øya.                                     

Kunstnerbesøk
Omkring 1898 fikk Merdø besøk av kunstnere. Frithjof Smith malte to malerier med motiv inne fra Larssøns gamle familiehjem. Maleriene er en flott dokumentasjon av hvordan hjemmet så ut på denne tiden. Det ene maleriet er malt fra storstua i 1. etasje, og her sitter Jacob Chr. Larssøn modell. Det andre maleriet er malt fra salen i 2. etasje, og her er det los Nils Lars Pedersen som sitter modell. Kanskje var Jacob lei av å sitte stille lenge av gangen for maleren?

Frithjof Smith var fra Christiania og hadde vært elev ved kunstakademiet i München i 1880-årene. I 1890 ble han professor ved kunstakademiet i Weimar. Vestlandske Tidende kommenterte kunstnerbesøket i forbindelse med Laura og Jacob Chr. Larssøns gullbryllup den 17. november 1904. Her ble det skrevet at kunstnerne som hadde vært på Merdø hadde vært svært interessert i det gamle huset og at Frithjof Smith, som oppholdt seg i Tyskland, hadde vært flere somre på Merdø og malt «flere vakre Interiører».  Om interiøret i storstua heter det videre:

«Kommer man ind i den store Stue i første Etage, fæster man sig ved den drabelige Kakkelovn, de koselige gamle Møbler, Bjælkelaget og Væggene med den uendelige Række af gamle, interessante Familiebilleder, Stamtavlen, gamle Kongebilleder, Silhoetter, Prospecter, og andre Billeder, skildrende historiske Begivenheder.»

Tjenestepiken Tomine
Da Jacob og Laura flyttet ut til det gamle familiehjemmet på Merdø, bodde Edeline Larssøn der sammen med tjenestepiken Tomine Bergitte Asmundsdatter (1826-1902). Tomine var fra Revesand og hadde vært i tjeneste hos Anne Larssøn før niesen Edeline overtok eiendommen i 1871. Hun tok seg av arbeid både ute og inne.  I 1897 fikk Tomine utmerkelse fra Selskapet for Norges Vel for lang og tro tjeneste, i hele 46 år! Hun døde i november 1902.

I Husmoderen 1903 er det skrevet et lite stykke om «Gamle Tomine hos Larssøn-slægten på Merdø» fra Tomines siste år på Merdø, sammen med Edeline, Jacob og Laura Larssøn. Det gir et sjeldent bilde av hjemmet i den siste fasen, før det skulle bli museum:

«Men hun saa gammeldags sirlig og tækkelig ud, naar hun om søndagen gikk til kirke med rank holdning og adstadige skridt i skaut og fin sort kjole, salmebog og snehvidt sammenfoldet lommetørklæde i haanden. Solid var hun og gammel i sin tjeneste.

(…) Og inde i huset mellem alle de gamle, smukke og solide møbler gaar – eller gik – 4 gamle mennesker; derinde føler man sig sat tilbage til gamle dage, til oldefars og oldemors tid. I mange aar var tante Edeline Larssøn – eller «jomfruen» som hun kaldes paa hele øen – og Tomine alene. De passede hus og fjøs og mark. Senere flyttede «kapteinens» ud til søsteren, og saa levede de 4 der i sit arbeide og sine minder og mellem den unge slægt, som de hver stor helligdag samler om sig.

Tomine hjalp sin jomfru, som hun havde hjulpet dennes tante før hende, de sled fra morgen til aften og holdt alt skinnende blankt og hvidt fra kjelder til loft, fra sal til fjøs, hvidskurede gulve, blanke ruder med blomster og med hvide gardiner helt ud i fjøset med de 3 el. 4 rødbrogede kjør, der er kloge som mennesker og forstaar hvert ord, deres jomfru siger til dem. Men de kan riktignok ikke like, at fremmede folk kommer der ud.

Tomine var baade karl og pige. Hun slog ned græsset og fik høet ind; hun lagde poteter, og hun saaede kornet. Alt bragte hun i hus. I de sidste aar maate hun dog stundom have hjælp til markarbeidet.»

Arbeid med ved, vedlikehold og båter
Jacob var sysselsatt med forskjellig arbeid ute, bl.a. reparasjoner og vedlikehold. Til reparasjon av bakerovnen høsten 1904 hadde han hjelp utenfra: «Aareborg ferdig med bagerovnen 2 ½ dags arbeide.» Høsten 1906 hadde han satt opp nytt tak over brønnen og satt opp flaggstangen på nytt. Ved ble levert utenfra, i mai 1905 fikk han seks lakter furuved levert fra Kallevig.

Familien Larssøn hadde sjekte og pram, og det var Jacobs ansvar å ta båtene opp før vinteren, male dem om våren og sette dem ut og reparere dem ved behov. Den 29. september 1906 satte han sjekta ut etter en reparasjon. Den 5. november samme år hadde han ikke tatt opp båtene ennå for vinteren, og de ble skadet i en høststorm: «Prammen brækkede fortøiningerne og Skjægten ligeledes på Grund af Svær Søe ved Bryggerne.»

Jordbruk og husdyrhold
Både jordbruk og fiske var viktig for familiens forsørgelse. Jacob observerte utviklingen i fisket, mens han selv drev litt fiske til eget bruk, slik de fleste familier gjorde, og han noterte ned egne fangster fra ruser og garn.

Til eiendommen hørte innmark nær bygningene og dyrket mark på Myra og Gravene etter utskiftingen på øya i 1843. I april ble det kjørt gjødsel og tang ut på markene. I mai ble markene ryddet, og det ble satt poteter. Her er både Myra, Stenstykket og Sandhaven nevnt. I 1905 ble det sådd urter «i haven» den 22. mai.

Slåtten begynte midt i juni, fortsatte inn i juli og august, og enkelte år også inn i september. Gresset ble satt i såter til tørk. I 1904 og 1905 var det sterk tørke i juli. Det ble først slått i Haven, så på Myra, og deretter på Gravene. September og oktober var ellers tiden for etterslåtten av «Tøen». Potene ble gjerne tatt opp i oktober, ett enkelt år i slutten av september. I 1905 er det også nevnt grønnsaker og at det ble rullet gjødsel på Haven i oktober.

Larssøns eiendom hadde både sjøbod med saltebod og fjøs med løe. I fjøset hadde de vanligvis to-tre kyr. Kyrne ble sluppet ut i mai, og de ble ikke tatt inn igjen før i begynnelsen av november, da det var om å gjøre å utnytte beitet lengst mulig. Kalvingen foregikk i april, mai, juli og september, og Jacob noterte når kalvene ble satt på eller når de «løp med stuten». Både Edeline og Tomine hadde et nært og omsorgsfullt forhold til kyrne, som vi ser het Bergitta, Blomrei og Skjønboe. Det fortelles at Edeline ba aftenbønn med dem hver kveld.

Slaktingen foregikk i november, og kjøttmaten ble bearbeidet fram mot jul. I denne forbindelse er slakter Mellbye og Christensen nevnt og stedet var «Sildeboden». Dette kan ha vært salteboden i sjøboden, men mer sannsynlig var dette Tønnessens saltebod nede ved stranda øst for Larssøns hjem. Familien Larssøn må også ha hatt sauer, da de i mars 1905 sendte to sekker ull til Ålgård.

Tiden ebber ut
Nyttårsaften 1904, to år etter at Tomine var død, skrev Jacob følgende situasjonsrapport: «Storm, Sildegarnene står ute. Gud skee Tak for Helbred og Sundhed for os 3 Gamle og alle våre i det forløbne år.»

Da Jacob var blitt omkring 80 år gammel, måtte de ha hjelp utenfra til de tyngste oppgavene. 1905 var det første året Jacob noterer at de fikk hjelp, da «Iver» arbeidet 2 ½ dag på jordene om høsten. Etter som kreftene ble mindre, trengte de mer hjelp. I april året etter ble gjødselen spredt av Hans Trommestad i flere dager. I juli hjalp «Haaland» (trolig lærer Haaland på Merdø) til med slåtten, og ut på høsten var «Andreas fra Meyergaten» der og både slo og kjørte inn høy og tok opp poteter. Den 17. april 1907 noterte Jacob: «Idag havde vi John Johnsen Flademoen til at kjøre Gjødselen ud paa Myren.»

Dette året skriver Jacob mer utførlig om høy og avling:

«September har ikke været stort bedre, med hensyn til Veirlaget end August, dog har vi haft adskillige varme Dage, så Høeslåtte(n) i Haven er bjærget i Huus, som ogsaa paa Myren dog staar endnu een 15 Saader ude ved Maanedens Eende. Potetesavlingen har været god og Poteterne meeget velsmagende.»

Jacobs siste innførsel er fra mai 1908, da han skriver om det varme været, at det grønnes i haven og om savnet av svalene. Den 12. august 1908 døde han på Merdø, 82 år gammel.

Kilder
Aust-Agder-Arv 2014.
Jacob Chr. Larssøns almanakker, KUBEN, PA-1330.



Jacob Chr. Larssøn (1826-1908) var født og oppvokst på Torjusholmen på Tromøy med en eldre bror, Peter, og en yngre søster, Edeline Anette. Foreldrene var begge fra Merdø. Faren, skipper Jacob Jacobsøn Larssøn, var sønn av skipper Jacob Larssøn og Edel Nielsdatter på Merdø. Jacob Jacobssøn Larssøn overtok sin fars barndomshjem på Torjusholmen, men levde sine siste dager på Merdø sammen med sin datter Edeline og sin søster Anne. Jacob Chr. Larssøns mor var Maren Jensen, datter av skipper Christen Jensen og Nancy Evans på Merdø. Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN.


Familien Larssøn fotografert i Arendal omkring 1884. I midten foran sitter Jacob Chr. Larssøn med sin sønnesønn med samme navn. Til venstre konen Laura Christine og til høyre søsteren Edeline, som var ugift og overtok familiehjemmet på Merdø i 1871. Bak står sønnene og en svigerdatter, fra venstre: Morthen Martini Johan (1868-1940), John Mauritz (1859-1894), Aaselie Martine, født Jensen (1858-1946), hennes mann Peter Thomas (1855-1908) og Niels Peter (1863-1958). Niels Peter overtok sine foreldres hjem i Bratteklev da de flyttet til Merdø rett før 1900. Foto: H.P. Nielsen Arendal. Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN.


Carl Frithjof Smith (1859-1917): Interiør på Merdø 1898. Maleriet viser storstua i Larssøns hjem i 1. etasje med Jacob Chr. Larssøn sittende ved et bord, hvor han leser avisen og røyker pipe. På bordet har han bl. a. kaffekopp, tobakksskrin, lysestake med et nedbrent lys og bøker. Det er fyr i ovnen, og en kubbestol er dratt inntil. Bak ser vi inn i den grønnmalte dagligstua. Jacob var historie- og slektsinteressert og var en av dem som sto bak tanken om at dette hjemmet, etter hvert kalt «De Larssønske Samlinger» skulle bli museum, noe som ble realisert i 1930, da Arendals Museum kjøpte eiendommen. Utsnitt. Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN. AAM.B.2593.


Tomine Bergitte Asmundsdatter (1826-1902) var fra Revesand og var i tjeneste på Merdø i fra hun var ung til hun døde i 1902. Foto fra Husmoderen 1903.


Tjenestepiken Laura Hansen i kjøkkenet i 1910. I 1903 noterer Jacob Chr. Larsssøn ned i sin almanakk når tjenestepiken Sophie var i byen eller hadde fridag. Sophie overtok som tjenestepike etter at Tomine Asmundsdatter var død. Senere var de unge døtrene til naboene, Berta Karoline og Laura Hansen, i tjeneste her. Arbeidet i husholdningen nevnes en gang i blant i Jacobs almanakker. Han nevner flere ganger brødbaking, så han var nok med på å fyre opp ovnen, feie ut aske og glør før brødene ble plassert i ovnen. Én gang nevner han: «Saltet en skinke». På høstparten var han i byen for å hente mel. Utsnitt. Foto: Henrichsen, Arendal. Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN.


Larssøns hjem ca. 1900 med Jacob og Laura til venstre, deretter tvillingene Irma og Alma Edeline Haemmerlè (bak ved benk), Edeline Larssøn (i lys kjole) og Agathe Haemmerlè. Agathe Haemmerlé tilhørte Larssøn-familiens danske familiegren og var eier av eiendommen i perioden 1903-1917, mens Edeline, Jacob, og Laura bodde her. Helt til venstre sitter en mann i seilsjekte med en pram ved siden av, som antakelig har skysset Agathe og døtrene ut til Merdø. Utsnitt. Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN. AAM.M.1081.


«I et historisk lys» - HIFOs historikerspalte i Agderposten

Artikkelserien «I et historisk lys» er et samarbeid mellom Den norske historiske forening (HIFO), Agderposten og Aust-Agder museum og arkiv. Felles for artiklene er at de presenterer aktuelle saker i et historisk lys. Artiklene står først på trykk i Agderposten. Deretter publiseres de på KUBENs nettsider.