Doctor Alexander Møllers Minde

Kirsten Hellerdal, Aust-Agder-Museet
Agderposten 18. juni 1983

Arendals skoles Off. bibliotek og museum ble som kjent stiftet 8. mars 1832. Alt dagen etter stiftelsesmøtet kan Morten Smith Dedekam føre inn de første gavene i protokollen. De fem første giverne er identiske med stifterne – Alexander Møller, Otto Vincent Lange, Morten S. Dedekam, Jacob Thue og Andreas Faye.

Alexander Møller (1762–1847) kom som ung lege til Arendal i 1793 og ble der til han døde. Han giftet seg i 1796 med Else Margrethe Herlofsen (1760–1812), datter til losoldermann og kjøpmann i Arendal Stian Herlofsen. Møller var sterkt samfunnsengasjert, var medlem av skole- og fattigkommisjonen (i kraft av sin stilling), med i Selskapet for Norges Vel, valgt til Eidsvollsforsamlingen i 1814 og til Stortinget i mange perioder. Muligens var det nettopp denne kontakten med andre fremtredende kulturhistorisk interesserte menn som stortingspresident W.F.K. Christie, som kan ha vært den utløsende faktor til dannelsen av museum i Arendal. Christie var initiativtakeren til opprettelsen av Bergens Museum i 1825, dette igjen inspirert av British Museum fra 1819.

At museet og biblioteket var tenkt å omfatte de fleste grener innen litteratur, naturhistorie, kunst- og kulturhistorie, ser en blant annet av Møllers testamentariske gave som får innkomstnummer 1. Ved hans død skal biblioteket overta alle hans «Bøger, saavel medicinske som andre Bøger, Korter og Kobberstykker». Dessuten «giver Jeg ligeledes alle mine Mineralier, saavel Indenlandske, som udenlandske, mine physiske og chirurgiske Instrumenter og Apparater med alt Tilbehør af Electriseer-Maschiner, Luftpompe etc: tillige med en lille Samling af Insekter og Planter fra Arendals Omegn, hvilket alt jeg afleverer til bemeldte Skoles paabegyndte Natural og Konst Museum, saa snart Skolen seer sig i Stand til at forskaffe et hertil passende Locale». Gavebrevet er datert og undertegnet 9. mars 1832.

Bøker, kart, kobberstikk, mineraler, legeinstrumenter, insektsamling og herbarium, alt skulle tjene til beste for skolen og byens øvrige innvånere. En del av mineralene og apparatene gikk tapt ved brann i hans hus 4. mars 1840, men en kan regne med at det meste av gaven kom til museet ved hans død i 1847. Møllers herbarium har det ikke lykkes å fremskaffe, og hans insekter er sannsynligvis i tidens løp blitt klassifisert sammen med senere tilvekster av insekter. Flere av legeinstrumentene har vi imidlertid fortsatt ved museet. Det dreier seg om elektriserapparatet, luftpumpa og hjerneoperasjonsutstyret. Dette var sannsynligvis helt moderne utstyr i 1830-årene. En lege var først og fremst kirurg, og i perioder var Møller eneste praktiserende lege i Arendal og distriktet.

Møller stilte altså som betingelse for sin overdragelse at skolen skaffet et passende lokale til samlingene. Den første tiden ble det leid et par værelser, men alt i 1840 sto museets nybygg ferdig, dette også takket være Møller. Dette var første bygning i landet oppført med det formål å huse museums- og bibliotek-samlinger. Da venner i 1838 skulle feire Møllers 50-års embetsjubileum ble det lagt ut subskripsjonsliste for å samle inn midler til å reise museumsbygningen.

Alexander Møller var et usedvanlig avholdt menneske, som mange ønsket å hylle. Fru Kallevig ga tomt av hage på toppen av Kilebakken (Keglebakken) på Tyholmen.

Bygningen kom på vel 2.000 spd., av disse ga Arendal Sparebank 50 spd., og huset fikk navnet «Doctor Alexander Møllers Minde». Bygningen er den samme vi kjenner i dag som «Sløyden». I første etasje var der lokaler for skolens museum og bibliotek, andre etasje ble leid ut til Arendals Læseselskab.

 Da Arendal Høiere Skoles nybygg, tegnet av Schirmer og von Hanno, sto ferdig i 1882, fikk museet i makeskifte med skolen overta fire værelser i skolebygningens vestfløy.

Samlingene hadde vokst sterkt, og en trengte mer plass. Den nære tilknytning til skolen, med rektor som museumsstyrer, tilsa forhåpentligvis bruk av samlingene i undervisningen. Men det å forlate egne, klart avgrensede lokaler, hadde også store ulemper i og med at skolens ekspansjonsbehov måtte gå på bekostning av samlingene. I 1938 ble gjenstandene pakket ned for lagring og ikke montert før i 1957, da første byggetrinn sto ferdig på Langsæ. Den gamle museumsbygningen var i mellomtiden brukt til tegne-, sløyd- og håndarbeidsundervisning fram til realskolen ble nedlagt i 1971. 

Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-2065, Aust-Agder-Museets arkiv; DA-1350, Legatstyret for Alexander Møllers barneasyl; PA-2405, Stedsbildesamlingen, AAA.Arendalsbilde.1172.
Gjenstander: AAM.10682.a-b, anatomisk figur; AAM.11190, trepanasjonsbestikk; AAM.07804; AAM.10937.a-k, plakater. 



Emneord:

Etter 1800,
Museum,
Kyststrøk,
Bygninger,
Gjenstander,
Bøker og trykksaker,
Skole og læring,
Bilder,
Helse og sosial,
Arkiv


«Møllers Minde», matr. nr. 275 b i Arendal krets. ca. 1950. Foto: KUBEN.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.