Husmenn og husmanns-stuer: Utdrag av undersøkelser om husmenn og husmannsplasser i Søndeled

Kirsten Hellerdal, Aust-Agder-Museet
Agderposten 13. august 1983

Husmennene i Norge på 1800-tallet deles i to grupper, arbeidshusmenn og bygselhusmenn. En arbeidshusmann betalte låg leie for plassen, den blei gjerne betalt i arbeidsytelse. Etter tilsigelse måtte han arbeide på gården for ei låg daglønn, ofte utbetalt i naturalia. Arbeidsplikta kunne også omfatte husmannskona. Husmannen hadde plassen på oppsigelse, og han kunne ikke regne med å sitte der når han blei gammel og arbeidsufør. Plassen kunne være så stor at den fødde hest og flere kyr. Husene tilhørte bonden. Systemet var utbredt på Østlandet og jordbruksstrøka i Trøndelag.

En bygselhusmann betalte en innfestningssum for plassen når han tok den i bruk. Årlig betalte han en avgift i penger, og dessuten arbeidde han noen få dager for bonden uten vederlag. Dersom han ellers var i bondens arbeid, var det mot alminnelig daglønn. Plassen blei vanligvis festa for levetida til husmannen og ofte også for kona. Plassen var liten, i størrelse heilt ned til bare tufta. Husmannen eide husene sine sjøl. Dette systemet var mest utbredt på Vestlandet.

De husmennene jeg finner i Søndeled på 1890-tallet har flest likhetstrekk med de vestlandske bygselhusmennene, men ved en direkte sammenlikning viser det seg at der også er avvik. I motsetning til bygselhusmennene er det ytterst få husmenn i Søndeled som betaler innfestningsavgift. Den årlige avgifta er bestemt i penger eller arbeid. Noen husmenn skal for gangbar daglønn gå i bondens arbeid når han behøver det. Festet er nesten alltid på husmannen og konas levetid. I størrelse er plassen liten, gjennomsnittlig 5 mål, og omfatter areal fra reine hustomter opp til bruk på ca. 10 mål. Husmannen eide vanligvis husene på plassen.

Parallelt med disse husmennene finner vi en annen type husmenn som minner om de østlandske arbeidshusmennene. Jernverkseier Carstensen har på noen av bruka sine, spesielt under Søndeled satt ned husmenn på andre vilkår enn de gjengse i bygda. Spesielt må nevnes at husmennene er i Carstensens arbeid året igjennom for naturalia eller varer fra hans utsalg på Verket, og at Carstensen eier eller blir eier av plasshusene.

Av de fleste kontraktene, går det fram at husmannen eier husene sjøl. I noen kontrakter heter det at plassen skal ryddiggjøres når husmannsfolka er døde, men like ofte er det nevnt at bonden skal overta husene etter takst.

Det forholdet at husmannen eide husene på plassen sjøl, gjorde at et av barna i virkeligheten nesten var sikra å få sitte etter foreldrene. Skulle bonden løyse ut husene, betydde det en økonomisk uttelling for han. Flere valgte ei omvendt løysing og solgte plassjorda til husmannen.

I noen få kontrakter nevnes det at husmannen skal få ta hustømmer i bondens skau, men det blir ikke fastslått i dokumentet hvordan eierforholdet til husene blir i så måte.

Der eksisterer flere varianter av stuetyper på plassene. Jeg har ikke undersøkt stuetypene for heile bygda, men jeg vet at grunnplanet for flere stuer i indrebygda (bl.a. i Stemkjær og Robbermyra under Homme og Kittel Torsens hus i Kvernvika under Vormeli) besto av stue med tverrsval i gavlen. Den bakre del av svala var avdelt til kjøkken. Inngangen var i ene kant av husets langside.

En annen type har tverrsval og inngang fra gavlen. Gang, kjøkken og stue ligger her etter hverandre. Denne typen finner en bl.a. på Nedstemyra og Glupe under Dale.

En tredje type består av tømra stue og kjøkken med gang i reisverk i husets lengderetning, langsval. I Moensdalene under Moen ser en slike stuer.

Alle disse husene som er nevnt er 1 1/2 etasjes. Det fins også enkelte bygg med to fulle etasjer, vi kjenner Torbjørn Tjøstolvsens hus på østre Øren under Homme (kalt «Buret»), som er av typen med langsval i reisverk.

Initiativet til opprettelse av plasser vil jeg tro lå hos husmannen. Bonden ga sitt samtykke dersom det ikke førte noe videre ulempe med seg. Lønnsomheten i andre næringer enn jordbruk gjorde at jorda blei forsømt, sier lensmann Holmsen i 5 års-beretningen 1850-55. Skylda blir lagt på skaudrift, koldrift, sjøfart, for ikke å si skipsbygging «som efter nutidens store Daglønner giver om ikke et større, saa dog et mere iøienfaldende Udbytte end Arbeidet med Jorden». Når bøndene etter hvert sjøl foretrakk å kombinere et visst gårdsbruk med annet arbeid, fant de å kunne leie vekk deler av eiendommen til andre som også søkte en liknende kombinasjon.

Utdrag av hovedoppgave i historie under tittel «Eie eller leie jord? Om husmenn, arvefestere og brukere av små eiendommer i Søndeled ca. 1800-1875».

En gjør oppmerksom på at bruken av betegnelsen «under» i forbindelse med husmannsplasser og seinere frikjøpte eiendommer, indikerer bare at dette er matrikulert under denne gården.

Referanser til KUBENs samlinger
Boksamling: Hellerdal, Kirsten: Eie eller leie jord? Om husmenn, arvefestere og brukere av små eiendommer i Søndeled ca. 1800–1875. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1980.  (Ref.)



Emneord:

Etter 1800,
Gårder og plasser,
Landbruk,
Bygninger,
Bøker og trykksaker,
Kyststrøk


Tramstein og grunnmur på Dypkjenn under Hope. Halvor Gunsteinsen fra Kalbergsnes på Vegårshei rydda plassen i 1840-åra og hans sønn Gunstein Halvorsen satte opp nye hus i 1860-åra. Disse er flytta til Myra under Nipe etter siste verdenskrig.


Nedstemyra under Dale, antakelig satt opp i 1820-åra av Alv Andersen. Flere generasjoner av samme slekta budde der. Innhusene fotografert våren 1977.


Nytt om gammelt. Artikkelserie.
Nytt om gammelt. Artikkelserie fra KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Publisert i Agderposten 1983-2004.